2 Krønikebok 35:22
Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia ville ikke vende seg bort fra ham, men forkledde seg for å stride mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe på Megiddosletten.
Josia vendte ikke ansiktet mot ham, men søkte å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.
Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, men kom til å kjempe i Megiddos dal.
Josjia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Allikevel vendte ikke Josia ryggen til ham, men forkledde seg slik at han kunne kjempe med ham, og han hørte ikke til de ordene Neko fremførte fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke sitt ansikt fra ham, men forkledde seg for å kjempe med ham, og han lyttet ikke til Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe i Megiddos dal.
But Josiah refused to turn away from him. Instead, he disguised himself to engage him in battle. He did not heed the words of Neco, which were spoken at God's command. So he went to fight him in the valley of Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham; han hørte ikke på Nekos ord, som var fra Guds munn, og kom inn for å kjempe i Megiddos dal.
Dog vendte Josias ikke sit Ansigt omkring fra ham, men forklædte sig til at stride mod ham, og lød ikke Nechos Ord af Guds Mund, men kom at stride i Megiddos Dal.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Nevertheless, Josiah would not turn his face from him but disguised himself so that he might fight with him and did not heed the words of Necho from the mouth of God and came to fight in the valley of Megiddo.
Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom til å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel ville ikke Josia vende ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til ordene fra Necho fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddos dal.
Josjia ville likevel ikke trekke seg, men holdt fast i sitt mål om å kjempe mot ham og ga ingen oppmerksomhet til Nekos ord, som kom fra Gud, og han dro videre til kampen i Megiddo-dalen.
Neuertheles Iosias turned not his face from him, but prepared himselfe to fighte with him, and herkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, & came to fighte wt him vpon the playne besyde Mageddo.
But Iosiah would not turne his face from him, but changed his apparel to fight with him, and hearkened not vnto the wordes of Necho, which were of the mouth of God, but came to fight in the valley of Megiddo.
Neuerthelesse Iosia would not turne his face from him, but rather toke aduise to fight with hym, and hearkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, and came to fight in the valley of Mageddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
And Josiah hath not turned round his face from him, but to fight against him hath disguised himself, and hath not hearkened unto the words of Necho, from the mouth of God, and cometh in to fight in the valley of Megiddo;
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
However, Josiah would not go back; but keeping to his purpose of fighting against him, and giving no attention to the words of Neco, which came from God, he went forward to the fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
But Josiah did not turn back from him; he disguised himself for battle. He did not take seriously the words of Necho which he had received from God; he went to fight him in the Plain of Megiddo.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Etter alt dette, da Josjia hadde satt i stand templet, dro Neko, kongen i Egypt, opp for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat. Josjia dro ut mot ham.
21Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg fører krig mot. For Gud har befalt meg å skynde meg. Hold deg unna, så du ikke setter deg opp mot Gud som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg.
28Det som ellers er å si om Josjia og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken om Judas konger?
29I hans dager drog farao Neko, Egypts konge, opp mot Assyrias konge til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut mot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo da han møtte ham.
30Tjenerne hans fraktet ham død i vogn fra Megiddo, førte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.
23Bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: Få meg bort, for jeg er hardt såret.
24Da tok tjenerne hans ham ut av den vognen og satte ham i den andre vognen han hadde. De førte ham til Jerusalem, og han døde og ble begravet i en av fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
33Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
2Om Egypt: om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.
3Gjør i stand skjold, både det store og det lille, og rykk fram til kamp.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
12Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken hard og forherdet hjertet, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i fiendenes hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Da dro Joas, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
33Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, så han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han påla landet en skatt på hundre talenter sølv og ett talent gull.
34Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han gav ham navnet Jojakim. Joahas tok han med seg; han kom til Egypt og døde der.
49Da sa Ahasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine tjenere reise sammen med dine tjenere på skipene. Men Josjafat ville ikke.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær og alle rikene under hans herredømme og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene rundt, lød:
17Deretter rådførte Amasja, Judas konge, seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
8Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, fulgte hele veien til David, sin far, og vek ikke av verken til høyre eller til venstre.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg ser til ham, sier HERREN. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
26Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
19Kongene kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger i Ta’anak ved Megiddos vann. De vant ingen vinning av sølv.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
17Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
12Og se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med trompetene for å gi alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha framgang.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.