2 Krønikebok 35:23

Norsk KJV Aug 2025

Bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: Få meg bort, for jeg er hardt såret.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:34 : 34 Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.
  • 2 Kong 8:29 : 29 Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, Jorams sønn, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el, fordi han var syk.
  • 2 Kong 9:24 : 24 Jehu spente buen til fulle og skjøt Joram mellom skuldrene. Pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
  • 2 Krøn 18:33 : 33 Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa kongen til vognstyreren: Vend vognen og før meg bort fra slaget, for jeg er såret.
  • Klag 3:13 : 13 Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
  • 1 Mos 49:23 : 23 Bueskytterne har bittert plaget ham, skutt på ham og hatet ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Da tok tjenerne hans ham ut av den vognen og satte ham i den andre vognen han hadde. De førte ham til Jerusalem, og han døde og ble begravet i en av fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

    25Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.

  • 77%

    32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

    33Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

    34Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.

    35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.

  • 31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

    32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

    33Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa kongen til vognstyreren: Vend vognen og før meg bort fra slaget, for jeg er såret.

  • 75%

    3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne traff ham, og han ble hardt såret av bueskytterne.

    4Da sa Saul til våpendrageren sin: «Dra sverdet ditt og gjennomstikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomstikker meg og mishandler meg.» Men våpendrageren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.

  • 20Etter alt dette, da Josjia hadde satt i stand templet, dro Neko, kongen i Egypt, opp for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat. Josjia dro ut mot ham.

    21Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg fører krig mot. For Gud har befalt meg å skynde meg. Hold deg unna, så du ikke setter deg opp mot Gud som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg.

    22Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.

  • 74%

    28Det som ellers er å si om Josjia og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken om Judas konger?

    29I hans dager drog farao Neko, Egypts konge, opp mot Assyrias konge til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut mot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo da han møtte ham.

    30Tjenerne hans fraktet ham død i vogn fra Megiddo, førte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.

  • 3Kampen raste hardt mot Saul; bueskytterne traff ham, og han ble såret av bueskytterne.

  • 71%

    23Joram snudde vognen og flyktet, og han ropte til Ahasja: Forræderi, Ahasja!

    24Jehu spente buen til fulle og skjøt Joram mellom skuldrene. Pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.

  • 25Da de hadde forlatt ham – for de lot ham bli igjen med store sår – sammensverget hans egne tjenere seg mot ham for blodet til presten Jojadas sønner, og de drepte ham i sengen hans. Han døde, og de begravde ham i Davidsbyen, men ikke i kongenes graver.

  • 18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en uhelbredelig sykdom.

  • 27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.

  • 23Bueskytterne har bittert plaget ham, skutt på ham og hatet ham.

  • 6Og Joram vendte tilbake til Jisre’el for å bli leget for de sårene som var tilføyd ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Og Asarja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.

  • 3Alle dine fyrster har flyktet sammen; de er tatt til fange av bueskyttere. Alle som blir funnet hos deg, blir bundet, selv de som hadde flyktet langt bort.

  • 15Elisa sa til ham: Ta bue og piler! Og han tok bue og piler.

  • 68%

    28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.

    29Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, Jorams sønn, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el, fordi han var syk.

  • 24Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere har falt. Og din tjener Uria, hetitten, er også død.

  • 15For de flyktet for sverdene, for det blanke sverdet, for den spente buen og for krigens gru.

  • 15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.

  • 9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.

  • 19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.

  • 12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.

  • 37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.

  • 16Slik ble all tjenesten for Herren ordnet den samme dagen, for å holde påsken og for å bære frem brennoffer på Herrens alter, etter kong Josjias befaling.

  • 7Men Gud skyter på dem med en pil; plutselig blir de såret.

  • 13Hans bueskyttere omringer meg; han kløyver mine nyrer og skåner ikke; han tømmer gallen min på jorden.

  • 26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.

  • 20og om kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?

  • 13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til assyreren og sendte bud til kong Jareb. Men han kunne verken helbrede dere eller lege deres sår.

  • 17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.

  • 27Fra den tiden Amasja vendte seg bort fra å følge Herren, la de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.

  • 25Men folket i landet drepte alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.

  • 49Da sa Ahasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine tjenere reise sammen med dine tjenere på skipene. Men Josjafat ville ikke.

  • 21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.