2 Korinterbrev 12:8
For dette bad jeg Herren tre ganger om at det måtte forlate meg.
For dette bad jeg Herren tre ganger om at det måtte forlate meg.
Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte forlate meg.
For dette ba jeg Herren tre ganger om at den måtte bli tatt fra meg.
Om dette bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg.
For dette ba jeg Herren tre ganger om, at det måtte ta slutt for meg.
For dette ba jeg Herren tre ganger, at det måtte tas bort fra meg.
For denne saken ba jeg Herren tre ganger om at den måtte fjernes fra meg.
Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte forlate meg;
Denne ba jeg Herren om tre ganger at den måtte vike fra meg.
Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte vike fra meg.
For dette ba jeg Herren tre ganger om at det måtte vike fra meg.
Derfor ba jeg Herren tre ganger om at den skulle få gå bort fra meg.
Tre ganger ba jeg Herren om at dette måtte vike fra meg.
Tre ganger ba jeg Herren om at dette måtte vike fra meg.
Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte forlate meg.
Concerning this, I pleaded with the Lord three times that it might depart from me.
Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte vike fra meg.
Om denne bad jeg Herren tre Gange, at den maatte lade af fra mig;
For this thing I besought the Lord thrice, that it might depart from me.
For dette ba jeg Herren tre ganger om at det måtte forlate meg.
For this thing I pleaded with the Lord three times, that it might depart from me.
For dette har jeg bedt Herren tre ganger om at det skulle forsvinne fra meg.
Om dette ba jeg Herren tre ganger at det måtte vike fra meg.
Når det gjelder dette, ba jeg Herren tre ganger om at det måtte fjernes fra meg.
Om denne tingen ba jeg Herren tre ganger at den måtte tas fra meg.
Concerning this thing I besought the Lord thrice, that it might depart from me.
For this thynge besought I the LORde thryse that it myght departe from me.
for ye which I besoughte the LORDE thryse, that it mighte departe fro me.
For this thing I besought the Lord thrise, that it might depart from me.
For this thyng besought I the Lorde thryse, that it myght depart from me.
For this thing I besought the Lord thrice, that it might depart from me.
Concerning this thing, I begged the Lord three times that it might depart from me.
Concerning this thing thrice the Lord did I call upon, that it might depart from me,
Concerning this thing I besought the Lord thrice, that it might depart from me.
Concerning this thing I besought the Lord thrice, that it might depart from me.
And about this thing I made request to the Lord three times that it might be taken away from me.
Concerning this thing, I begged the Lord three times that it might depart from me.
I asked the Lord three times about this, that it would depart from me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det gagner meg ikke å rose meg. Likevel vil jeg komme inn på Herrens syner og åpenbaringer.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus som for over fjorten år siden — om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.
3Og jeg kjenner dette mennesket — om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det —
4at han ble rykket opp til paradiset og hørte ord som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.
5Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg på grunn av de overmåte store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
14Derfor bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far,
11forfølgelser og lidelser—alt det som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Hvilke forfølgelser jeg måtte tåle! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa:
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
30Jeg ber dere nå, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi skyld og ved Åndens kjærlighet, at dere kjemper sammen med meg i bønn til Gud for meg,
25Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
1Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
13Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite hvordan det sto til med troen deres, for at ikke fristeren på noen måte skulle ha fristet dere og vårt arbeid vise seg å være forgjeves.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
8Til meg, som er mindre enn den minste av alle de hellige, ble denne nåden gitt: å forkynne blant hedningene Kristi uransakelige rikdom,
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
27Men jeg tukter mitt legeme og tvinger det til lydighet, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli diskvalifisert.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg først skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som siden skulle komme til tro på ham til evig liv.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
24Da svarte Simon: Be dere til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
19Jeg ber dere især om å gjøre dette, så jeg kan komme tilbake til dere så snart som mulig.
2Vær meg nådig, HERRE, for jeg er svak. HERRE, helbred meg, for mine bein skjelver.
35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.
42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
8Å, om jeg kunne få det jeg ber om, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!
9For vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke; og dette ønsker vi også, nemlig deres fullkommenhet.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndigheten Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
3hvordan han ved en åpenbaring gjorde kjent for meg mysteriet (slik jeg før har skrevet i korte ordelag),
3Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
28I tillegg til alt annet, det som daglig strømmer på meg: omsorgen for alle menighetene.