2 Kongebok 11:14
Hun så, og se: Kongen sto ved søylen, slik skikken var, med fyrstene og trompetblåserne ved siden av seg. Hele folket i landet jublet og blåste i trompeter. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun så, og se: Kongen sto ved søylen, slik skikken var, med fyrstene og trompetblåserne ved siden av seg. Hele folket i landet jublet og blåste i trompeter. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! Forræderi!
Da hun så opp, fikk hun se kongen stå ved søylen, som skikken var, med offiserene og trompetblåserne ved siden av. Hele folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Atalja i stykker klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Hun så: Der sto kongen ved søylen, som skikken er, med offiserene og trompetene ved kongen, og hele folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Atalja i stykker klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!»
Da hun så seg om, se, da stod kongen ved søylen, slik skikken var, og høvedsmennene og trompetblåserne stod ved kongen. Hele landets folk gledet seg og blåste i trompetene. Da rev Atalja sine klær i stykker og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun så, og der sto kongen ved søylen, som var den vanlige plassen, med høvdingene og basunistene ved siden av, og hele folket i landet frydet seg og blåste i basuner. Da rev Atalja sønder sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Da hun så dit, sto kongen ved søylen, som det var skikken. Høvdingene og trompetblåserne sto ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Atalja rev klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Og da hun så, behold kongen sto ved en søyle, slik det var vanlig, prinsene og trompetene stod ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompet. Atalja rev sine klær og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun så kongen stå ved søylen, som skikken var, med lederne og trompetene rundt seg mens hele folket jublet og blåste i trompetene. Athalia flerret klærne sine og ropte: Opprør! Opprør!
Hun så at kongen sto ved søylen som skikken var, og at høvedsmennene og trompetene sto hos kongen. Hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Atalja rev sine klær i stykker og ropte: "Opprør, opprør!"
Da hun så, sto kongen ved søylen, slik det var skikken, med høvdingene og trompeterne ved kongens side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Athalia flerret klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Men da hun så, oppdaget hun at kongen sto ved en søyle, slik som var skikk, med prinsene og trompeterne ved hans side, og hele folket jublet og blåste i trompetene. Da rev Athalia sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Da hun så, sto kongen ved søylen, slik det var skikken, med høvdingene og trompeterne ved kongens side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Athalia flerret klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Hun så kongen stå ved søylen, slik skikken var, med førerne og trompetblåserne rundt seg; og alt folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Da rev Athaliah sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
She saw the king standing by the pillar as was the custom. The commanders and the trumpeters were with the king, and all the people of the land were rejoicing and blowing trumpets. Athaliah tore her clothes and shouted, 'Treason! Treason!'
Hun så og se, der sto kongen ved søylen, slik det var skikk, med lederne og trompetene ved siden av ham, og hele landets folk gledet seg og blåste i trompetene. Atalja flerret klærne sine og ropte: "Forræderi! Forræderi!"
Og hun saae, og see, da stod Kongen hos Støtten, som Skik var, og Fyrsterne og Basunerne vare hos Kongen, og alt Folket i Landet var glad og blæste i Basunerne; da sønderrev Athalia sine Klæder og raabte: Oprør! Oprør!
And when she looked, behold, the king stood by a pillar, as the manner was, and the princes and the trumpeters by the king, and all the people of the land rejoiced, and blew with trumpets: and Athaliah rent her clothes, and cried, Treason, Treason.
Da hun så seg omkring, sto kongen ved søylen som skikken var, sammen med lederne og trompeterne ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Atalia rev sønder klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
When she looked, there was the king standing by the pillar, according to the custom, with the princes and the trumpeters beside him. All the people of the land rejoiced and blew trumpets, and Athaliah tore her clothes and cried, 'Treason, Treason!'.
og hun så, og der sto kongen ved søylen, slik sedvane var, og høvedsmennene og trompeterne ved kongen, mens hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Da flerret Atalja sine klær og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun ser at kongen står ved søylen, etter skikken, og høvdingene og trompetene står ved kongen, og hele folket i landet gleder seg og blåser i trompeter. Da river Athalia klærne sine og roper: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!»
Hun så, og se, kongen sto ved søylen, slik skikken var, med lederne og trompetene ved kongen; og alt folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Athalja sine klær og ropte: "Forræderi! Forræderi!"
Der så hun kongen stå ved søylen, som det var skikk, og kapteinene og hornene ved siden av ham, mens hele folket frydet seg og blåste i hornene. Da rev Athalia sønder klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
and loked, and beholde, the kynge stode by the piler, as the vse was, and the syngers and tropettes by the kynge: and all the people of ye lode were glad, and blewe with trompettes. But Athalia rente hir clothes, & sayde: Vproure, vproure.
And when shee looked, beholde, the King stoode by a pillar, as the maner was, & the princes & the trumpetters by the King, & al the people of the land reioyced, and blew with trumpets. Then Athaliah rent her clothes, and cryed, Treason, treason.
And whe she looked, behold, the king stoode by a piller as the maner was, & the singers & the trumpets by the king, and all the people of the land reioysed, and blew with trumpets: And Athalia rent her clothes & cryed, treason, treason.
And when she looked, behold, the king stood by a pillar, as the manner [was], and the princes and the trumpeters by the king, and all the people of the land rejoiced, and blew with trumpets: and Athaliah rent her clothes, and cried, Treason, Treason.
and she looked, and, behold, the king stood by the pillar, as the manner was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah tore her clothes, and cried, Treason! treason!
and looketh, and lo, the king is standing by the pillar, according to the ordinance, and the heads, and the trumpets, `are' by the king, and all the people of the land are rejoicing, and blowing with trumpets, and Athaliah rendeth her garments, and calleth, `Conspiracy! conspiracy!'
and she looked, and, behold, the king stood by the pillar, as the manner was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah rent her clothes, and cried, Treason! treason!
and she looked, and, behold, the king stood by the pillar, as the manner was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah rent her clothes, and cried, Treason! treason!
And looking, she saw the king in his regular place by the pillar, and the captains and the horns near him; and all the people of the land giving signs of joy and sounding the horns. Then Athaliah, violently parting her robes, gave a cry, saying, Broken faith, broken faith!
and she looked, and behold, the king stood by the pillar, as the tradition was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah tore her clothes, and cried, "Treason! Treason!"
Then she saw the king standing by the pillar, according to custom. The officers stood beside the king with their trumpets and all the people of the land were celebrating and blowing trumpets. Athaliah tore her clothes and screamed,“Treason, treason!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han stilte opp hele folket, hver med våpen i hånden, fra høyre side av tempelet til venstre side, langs alteret og tempelet, rundt omkring kongen.
11Så førte de ut kongesønnen, satte kronen på ham og ga ham lovboken. De gjorde ham til konge. Jojada og sønnene hans salvet ham og sa: Gud bevare kongen!
12Da Atalja hørte larmen fra folket som løp og jublet for kongen, kom hun til folket i Herrens hus.
13Hun så, og se: Kongen sto ved sin søyle ved inngangen, med fyrstene og trompetblåserne ved siden av kongen. Alt folket i landet jublet og blåste i trompeter, og sangerne med musikkinstrumenter – de som ledet lovsangen – sang. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! Forræderi!
14Da førte presten Jojada ut høvedsmennene over hundre som var satt over hæren, og sa til dem: Før henne ut mellom rekkene, og den som følger etter henne, skal drepes med sverd. For presten sa: Drep henne ikke i Herrens hus.
15De la hånd på henne. Da hun kom til inngangen til Hestporten ved kongens hus, drepte de henne der.
16Jojada sluttet en pakt mellom seg, hele folket og kongen, at de skulle være HERRENS folk.
17Så gikk hele folket til Ba'als hus og rev det ned. De brøt hans altere og bilder i stykker og drepte Mattan, Ba'als prest, foran alterene.
11Vakten sto, hver med våpen i hånden, rundt kongen fra høyre hjørne av tempelet til venstre hjørne av tempelet, langs alteret og tempelet.
12Så førte han kongesønnen fram, satte kronen på ham og ga ham lovboken. De gjorde ham til konge og salvet ham. Da klappet de i hendene og ropte: Gud bevare kongen!
13Da Atalja hørte larmen fra vakten og folket, gikk hun til folket i Herrens hus.
15Men presten Jojada befalte førerne over hundre, hærførerne, og sa til dem: Før henne ut utenfor rekkene, og den som følger etter henne, skal dere drepe med sverd. For presten hadde sagt: La henne ikke bli drept i Herrens hus.
16De la hånd på henne. Hun ble ført ut på veien der hestene går inn i kongens hus, og der ble hun drept.
17Jojada sluttet en pakt mellom Herren og kongen og folket, at de skulle være Herrens folk, og også mellom kongen og folket.
18Så gikk hele folket i landet inn i Baals hus og rev det ned. Hans altere og bilder knuste de fullstendig, og de drepte Mattan, Baals prest, foran alterene. Deretter satte presten tilsynsmenn over Herrens hus.
19Han tok førerne over hundre, kapteinene, vakten og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus og gikk gjennom vaktporten til kongens hus. Der satte han seg på kongetronen.
20Hele folket i landet jublet, og byen fikk ro. Og de drepte Atalja med sverd ved siden av kongens hus.
21Joas var sju år gammel da han ble konge.
20Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene, folkets førere og alt folket i landet og førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom Øvre porten til kongens hus og satte kongen på kongedømmets trone.
21Alt folket i landet jublet, og byen lå rolig etter at de hadde drept Atalja med sverd.
1Da Atalja, Ahasjas mor, fikk se at sønnen hennes var død, sto hun opp og utryddet hele den kongelige ætt.
2Men Josjeba, kong Jorams datter og Ahasjas søster, tok Joas, Ahasjas sønn, og stjal ham bort fra mellom kongens sønner som ble drept. Hun og hans amme gjemte ham i soverommet bort fra Atalja, så han ikke ble drept.
3Han var hos henne, skjult i Herrens hus, i seks år. Og Atalja regjerte over landet.
4I det sjuende året sendte Jojada bud og hentet førerne over hundre, sammen med kapteinene og livvakten. Han førte dem til seg i Herrens hus, sluttet en pakt med dem, lot dem avlegge ed i Herrens hus og viste dem kongesønnen.
10Men da Atalja, Ahasjas mor, så at sønnen var død, sto hun opp og utryddet hele den kongelige ætten i Judas hus.
11Men Josjabeat, kongens datter, tok Joas, Ahasjas sønn, og stjal ham bort fra blant kongesønnene som ble drept. Hun og hans amme satte ham i et soverom. Slik skjulte Josjabeat, kong Jorams datter, presten Jojadas kone (for hun var Ahasjas søster), ham for Atalja, så hun ikke drepte ham.
12Han var hos dem, skjult i Guds hus, i seks år, mens Atalja regjerte i landet.
10Sjafan, skriveren, sa også til kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den høyt for kongen.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen. De blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
7For Ataljas sønner, den onde kvinnen, hadde brutt opp og ødelagt Guds hus; og alle de innviede gjenstandene i HERRENS hus brukte de til Ba’alene.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.
19Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.
8Dere skal omringe kongen, hver med våpen i hånden. Den som kommer innenfor rekkene, skal drepes. Vær hos kongen når han går ut og når han kommer inn.
17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.
14Da Juda vendte seg, se, så var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Da hevet mennene fra Juda et rop. Og idet mennene fra Juda ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde hans yngste sønn, Ahasja, til konge etter ham; for den troppen som kom sammen med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste sønnene. Slik ble Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
23Joram snudde vognen og flyktet, og han ropte til Ahasja: Forræderi, Ahasja!
14De sverget Herren troskap med høy røst, med jubelrop, med trompeter og horn.
11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
30Ahia grep den nye kappen han hadde på, og rev den i tolv stykker.
22Han sa til han som hadde tilsyn med kleskammeret: Ta fram festdrakter for alle Ba’als tilbedere. Og han tok fram klesdraktene til dem.
26Ahasja var tjueto år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja; hun var datter av Omri, Israels konge.
30Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jesabel høre det. Hun sminket øynene, prydet hodet og så ut gjennom vinduet.
41Adonja og alle gjestene som var hos ham, hørte det nettopp da de var ferdige med å spise. Da Joab hørte lyden av hornet, sa han: Hvorfor er det slik larm og uro i byen?
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.