Apostlenes gjerninger 27:34
Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Jeg oppfordrer dere derfor til å ta til dere mat. Det vil være til deres redning. For det skal ikke falle et hår av hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat; for dette er til deres frelse; for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta noe å spise: for dette er til deres helse: for det skal ikke falle et hår fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor ber jeg dere ta mat; dette er for deres redning, for ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere om å ta mat til dere for å styrke dere. Ikke et eneste hår på hodet deres vil gå tapt.»
Derfor ber jeg dere om å spise litt mat; dette er nødvendig for ernæringen deres. Ikke en eneste av dere skal miste et hårstrå fra hodet.
Derfor oppfordrer jeg dere til å ta imot noe mat, for dette er til deres beste – ingen av dere skal miste et eneste hår på hodet.
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."
Therefore, I urge you to take some food, because this is important for your survival. Not one of you will lose a single hair from your head.
Så jeg oppfordrer dere til å spise noe. Det vil hjelpe dere å overleve, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor formaner jeg eder, at I faae Mad, thi dette hører til eders Frelse; thi der skal ikke falde et Haar af Nogens Hoved iblandt eder.
Wherefore I pray you to take some meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»
Therefore I urge you to take nourishment: for this is for your safety: for not a hair will fall from the head of any of you.
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er for deres sikkerhet; ikke et hår vil miste sitt sted fra hodene deres."
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise, for dette er nødvendig for deres sikkerhet. Ikke en hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt.
Derfor ber jeg dere ta mat til dere, for det er til deres frelse. Ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Wherfore I praye you to take meate: for this no dout is for youre helth: for ther shall not an heere fall fro the heed of eny of you.
Wherfore I praye you to take meate, for youre health: for there shal not one heer fall from the heade of eny of you.
Wherefore I exhort you to take meate: for this is for your safegarde: for there shall not an heare fall from the head of any of you.
Wherfore, I pray you to take meate, for this no doubt is for your health: for there shall not an heere fall from the head of any of you.
Wherefore I pray you to take [some] meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
wherefore I call upon you to take nourishment, for this is for your safety, for of not one of you shall a hair from the head fall;'
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
So I make request to you to take food; for this is for your salvation: not a hair from the head of any of you will come to destruction.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
Therefore I urge you to take some food, for this is important for your survival. For not one of you will lose a hair from his head.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
33Like før det lysnet, oppfordret Paulus dem alle til å spise og sa: I dag er det fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fasten uten å spise.
35Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for det i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.
36Da fikk alle nytt mot, og de tok også til seg mat.
18Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.
21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
23Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.
24Ta dem med, rens deg sammen med dem og ta på deg utgiftene for dem, så de kan la seg barbere på hodet. Da skal alle forstå at det de har hørt om deg, ikke stemmer, men at også du selv lever ordentlig og holder loven.
10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok ham i favn og sa: Gjør dere ikke urolige; for livet er i ham.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og han samtalte lenge med dem, helt til det lysnet av dag; deretter dro han av sted.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
22Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
21Men ikke gi etter for dem. For mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på et løfte fra deg.
29at dere skal avholde dere fra kjøtt ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Dersom dere tar dere i vare for dette, vil dere gjøre det godt. Lev vel.
10Maten du skal spise, skal veies: tjue sekel om dagen. Til bestemte tider skal du spise den.
30Derfor er mange svake og syke blant dere, og mange har sovnet.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
12Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
30Men til og med hårene på hodet deres er alle talt.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Mester, spis.
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
27For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.
22For de er liv for dem som finner dem, og helse for hele deres legeme.
41Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, ba velsignelsen, brøt det, ga det til dem og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme.
33Derfor, mine søsken, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
34Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Resten skal jeg ordne når jeg kommer.
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
28Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet.
24Israelittene var hardt plaget den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før kvelden kommer, før jeg har tatt hevn over mine fiender. Derfor smakte ingen av folket mat.
37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,
22Og han sa til disiplene sine: Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
23Livet er mer enn mat, og kroppen mer enn klær.
20Da falt Saul straks langflat til jorden og ble grepet av stor frykt på grunn av Samuels ord. Det var ikke mer kraft i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
14De kom til øversteprestene og de eldste og sa: Vi har forpliktet oss med en streng ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
19Jeg ber dere især om å gjøre dette, så jeg kan komme tilbake til dere så snart som mulig.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle den med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
23Drikk ikke bare vann lenger, men bruk litt vin for magen og dine hyppige plager.