Apostlenes gjerninger 27:31

Norsk KJV Aug 2025

Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:21-24 : 21 Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener – 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
  • 2 Tess 2:13-14 : 13 Men vi er skyldige alltid å takke Gud for dere, brødre, elsket av Herren, fordi Gud fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse ved Åndens helliggjørelse og ved troen på sannheten, 14 til dette kalte han dere gjennom vårt evangelium, for at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet.
  • Apg 27:42-43 : 42 Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
  • Sal 91:11-12 : 11 For han skal gi englene sine befaling om deg, så de bevarer deg på alle dine veier. 12 De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot en stein.
  • Jer 29:11-13 : 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har for dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker, for å gi dere en fremtid og et håp. 12 Da skal dere kalle på meg og komme og be til meg, og jeg vil høre dere. 13 Dere skal søke meg og finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.
  • Esek 36:36-37 : 36 Da skal de hedningefolkene som er igjen rundt dere, kjenne at jeg, Herren, bygger opp igjen de ødelagte stedene og planter det som lå øde. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det. 37 Så sier Herren Gud: Også dette vil jeg la Israels hus søke meg om å gjøre for dem: Jeg vil øke dem i tallet, med mennesker som en hjord.
  • Luk 1:34-35 : 34 Da sa Maria til engelen: Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann? 35 Engelen svarte og sa til henne: Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
  • Luk 4:9-9 : 9 Så førte han ham til Jerusalem, stilte ham på templets høyeste punkt og sa til ham: "Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg for å bevare deg, 11 og de skal bære deg på hendene, så du aldri støter foten mot noen stein." 12 Da svarte Jesus: "Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve."
  • Joh 6:37 : 37 Alt det Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.
  • Apg 27:11 : 11 Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • 80%

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

  • 32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.

  • 78%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

    8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

    23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • 1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.

  • 16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.

  • 70%

    30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?

    31De svarte: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.

  • 28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!

  • 69%

    10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.

    11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 69%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

  • 11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

  • 68%

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 14Han skal si deg ord som gjør at du og hele ditt hus blir frelst.

  • 23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.