Amos 3:8
Løven har brølt — hvem skulle ikke frykte? Herren Gud har talt — hvem kan la være å profetere?
Løven har brølt — hvem skulle ikke frykte? Herren Gud har talt — hvem kan la være å profetere?
Løven brøler – hvem skulle ikke frykte? Herren Gud har talt – hvem kan la være å profetere?
Løven har brølt – hvem skulle ikke frykte? Herren Gud har talt – hvem kan la være å profetere?
Løven har brølet - hvem frykter ikke? Herren HERREN har talt - hvem kan la være å profetere?
En løve har brølt – hvem kan unngå å frykte? Herren Gud har talt – hvem kan la være å profetere?
Løven har brølt, hvem vil ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem kan annet enn å profetere?
Løven har brølt, hvem kan unngå å frykte? Herren Gud har talt, hvem kan da unngå å profetere?
Løven har brølt, hvem skal ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem skal ikke profetere?
Løven har brølt, hvem skal ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem skal ikke profetere?
Løven har brølt, hvem kan ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem vil ikke profetere?
Løven har brølt – hvem kan da ikke frykte? Herren Gud har talt – hvem kan da unnlate å profetere?
Løven har brølt, hvem kan ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem vil ikke profetere?
Løven har brølt, hvem skal ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem kan annet enn å profetere?
The lion has roared; who will not fear? The Lord God has spoken; who can but prophesy?
En løve har brølt, hvem vil ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem kan annet enn å profetere?
En Løve brølede, hvo skulde ikke frygte? den Herre Herre haver talet, hvo skulde ikke spaae?
The lion hath roared, who will not fear? the Lord GOD hath spoken, who can but prophesy?
Løven har brølt, hvem vil ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem kan annet enn å profetere?
The lion has roared, who will not fear? The Lord GOD has spoken, who can but prophesy?
Løven har brølt. Hvem vil ikke frykte? Herren Yahweh har talt. Hvem kan annet enn å profetere?
En løve har brølt — hvem frykter ikke? Herren Gud har talt — hvem profeterer ikke?
Løven har brølt, hvem kan da unngå å frykte? Herren Gud har talt, hvem kan da slutte å profetere?
Når løven brøler, hvem frykter ikke da? Når Herren Gud taler, kan profeten være stille?
When a lyon roareth, who will not be afrayed? Seynge then that the LORDE God himself speaketh, who will not prophecy?
The lyon hath roared: who will not bee afraide? the Lord God hath spoken: who can but prophecie?
The lion hath roared, who wil not be afrayde? The Lorde God hath spoken, who can but prophecie?
The lion hath roared, who will not fear? the Lord GOD hath spoken, who can but prophesy?
The lion has roared. Who will not fear? The Lord Yahweh has spoken. Who can but prophesy?
A lion hath roared -- who doth not fear? The Lord Jehovah hath spoken -- who doth not prophesy?
The lion hath roared; who will not fear? The Lord Jehovah hath spoken; who can but prophesy?
The lion hath roared; who will not fear? The Lord Jehovah hath spoken; who can but prophesy?
The cry of the lion is sounding; who will not have fear? The Lord God has said the word; is it possible for the prophet to keep quiet?
The lion has roared. Who will not fear? The Lord Yahweh has spoken. Who can but prophesy?
A lion has roared! Who is not afraid? The Sovereign LORD has spoken! Who can refuse to prophesy?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Blåses det i basun i en by uten at folket blir redde? Skjer det en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?
7Sannelig, Herren Gud gjør ikke noe uten at han åpenbarer sitt råd for sine tjenere profetene.
9Kunngjør i palassene i Asjdod og i palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på Samarias fjell og se de store urolighetene i dens midte og de undertrykte i dens midte.
10De skal følge Herren; han skal brøle som en løve. Når han brøler, skal barna komme skjelvende fra vesten.
4For slik har Herren talt til meg: Som når en løve, en ung løve, brøler over sitt bytte, og en mengde gjetere kalles ut mot den, blir den ikke skremt av deres røst og bøyer seg ikke for deres larm. Slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å stride for Sionfjellet og for høyden der.
4Brøler en løve i skogen når den ikke har bytte? Lar en ung løve høre sitt skrik fra hulen sin uten at den har fanget noe?
30Du skal profetere alle disse ordene mot dem og si: Herren brøler fra det høye, han lar sin røst lyde fra sin hellige bolig. Han brøler mektig over sin bolig; han hever et rop, som de som tråkker druene, mot alle som bor på jorden.
16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.
29Deres brøl er som en løves, de brøler som unge løver; ja, de brøler, griper byttet og bærer det trygt bort, og ingen redder det.
11Hvor er løvenes bolig og stedet der de unge løvene fikk mat, der løven, ja den gamle løven, gikk, og løveungen, uten at noen gjorde dem redde?
12Løven rev i stykker nok for sine unger og kvelte for sine løvinner; han fylte hulene sine med bytte og hiene sine med rov.
13Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil brenne hennes vogner i røyken, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg vil gjøre ende på ditt rov på jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mer høres.
2Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.
7Løven har kommet opp fra sitt kratt, og folkeslagenes ødelegger er på vei. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt land øde; dine byer skal legges i ruiner, uten en innbygger.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
10Løvens brøl, den sterke løvens røst, og de unge løvenes tenner blir knust.
11Den gamle løven omkommer av mangel på bytte, og den kraftige løvens unger blir spredt.
3og ropte med høy røst, som når en løve brøler. Da lot sju tordener sine røster lyde.
44Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Men jeg vil plutselig jage dem bort fra henne. Og hvem er den utvalgte som jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå fram for meg?
3Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
26Da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, som var ulydig mot HERRENS ord. Derfor har HERREN overgitt ham til løven, som har revet ham og drept ham, slik HERREN sa til ham.
21Og om du sier med deg selv: Hvordan skal vi kjenne det ordet som Herren ikke har talt?
22Når en profet taler i Herrens navn, og det ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; profeten har talt det i overmot. Du skal ikke være redd for ham.
19Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?
8Han ropte: En løve! Herre, jeg står stadig på vakt i tårnet om dagen, og jeg er på post hele nettene.
6For et folk har rykket inn i landet mitt, sterkt og uten tall. Tennene dets er løvetenner, og det har jeksler som en stor løve.
8Løveunger har ikke tråkket den, og den sterke løven har ikke gått der.
8Men jeg er virkelig fylt med kraft ved Herrens Ånd, med rett og styrke, for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
24Se, folket reiser seg som en stor løve, løfter seg som en ung løve. Det legger seg ikke før det har spist av byttet og drukket blodet av de drepte.
36Han sa da til ham: Fordi du ikke adlød Herrens røst, se, så snart du går fra meg, skal en løve slå deg i hjel. Og så snart han hadde gått fra ham, fant en løve ham og drepte ham.
1Og Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg og sa:
38Som en løve har han forlatt sitt skjul; for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens raseri og på grunn av hans brennende vrede.
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
8Resten av Jakob skal være blant hedningene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ung løve blant saueflokkene: når den går fram, tramper den ned og river i stykker, og ingen kan berge.
38De skal brøle sammen som løver, rope som løveunger.
5Så sier Herren om profetene som får mitt folk til å fare vill: Når de har noe å bite i, roper de: Fred! men den som ikke legger noe i munnen på dem, mot ham fører de krig.
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt løgnaktig spådom, når dere sier: Herren sier det, enda jeg ikke har talt?
3Så sier Herren Gud: Ve de tåpelige profetene, som følger sin egen ånd og ikke har sett noe!
1Blås i basunen på Sion og gi alarm på mitt hellige berg! La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, ja, den er nær.
15Unge løver har brølt over ham, de har hylte; de har gjort landet hans øde. Byene hans er brent og står uten innbyggere.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
30løven, som er den sterkeste blant dyrene og ikke viker for noen;
7Derfor skal jeg være for dem som en løve; som en leopard ligger jeg på lur ved veien.
8Jeg vil møte dem som en binne berøvet ungene sine; jeg vil rive opp brystet deres, og der skal jeg fortære dem som en løve. Villdyret skal rive dem i stykker.
11Herren løfter sin røst foran sin hær, for leiren hans er meget stor; mektig er den som fullbyrder hans ord. For Herrens dag er stor og overmåte forferdelig. Hvem kan holde stand?
14For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå min vei; jeg vil ta bort, og ingen skal berge ham.
10Ingen er så dristig at han våger å vekke ham; hvem kan da holde stand for meg?
1Herrens ord kom igjen til meg og sa: