Daniel 10:11
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du som er høyt elsket! Merk deg ordene jeg taler til deg, og reis deg opp der du står, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå de ord jeg taler til deg, og reis deg opp, for jeg er nå sendt til deg. Da han sa dette til meg, reiste jeg meg opp skjelvende.
Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.
Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.
Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, legg merke til de ordene jeg taler til deg, og stå opp, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte til meg, stod jeg opp skjelvende.
Han sa til meg: "Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og stå opp, for jeg er nå sendt til deg." Da han talte dette ordet til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå de ord jeg nå taler til deg, og stå oppreist, for jeg er sendt til deg.» Og da han hadde talt disse ordene, stod jeg og skalv.
Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp der du står, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte disse ordene til meg, sto jeg skjelvende.
He said to me, 'Daniel, you who are highly esteemed, understand the words that I am speaking to you. Stand upright, for I have now been sent to you.' When he said this to me, I stood up, trembling.
Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.
Og han sagde til mig: Daniel, du (meget) elskelige Mand! giv Agt paa de Ord, som jeg taler til dig, og staa paa dit Sted, thi jeg er nu sendt til dig; og der han talede dette Ord til mig, stod jeg og bævede.
And he said unto me, O niel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
And he said to me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for to you am I now sent. And when he had spoken this word to me, I stood trembling.
Han sa til meg, Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp; for jeg er nå sendt til deg. Da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
Han sa til meg: Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg skal tale til deg, og reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg dette ordet, reiste jeg meg skjelvende.
Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og reis deg opp, for jeg er nå sendt til deg.» Da han hadde talt disse ord til meg, sto jeg skjelvende.
Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg sier til deg og reis deg opp; for jeg er nå sendt til deg. Og da han sa dette til meg, reiste jeg meg opp, skjelvende av frykt.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
sayenge vnto me: O Daniel, thou well beloued man: take good hede of the wordes, that I shal saye vnto ye, & stode right vp, for vnto ye am I now sent. And when he had sayde these wordes, I stode vp tremblinge.
And he sayde vnto me, O Daniel, a man greatly beloued, vnderstand the wordes that I speake vnto thee, and stand in thy place: for vnto thee am I nowe sent; when hee had sayde this worde vnto me, I stood trembling.
And he saide vnto me: O Daniel, thou welbeloued man, take good heede to the wordes that I say vnto thee, and stand in thy place: for vnto thee am I nowe sent. And when he had said these words vnto me, I stoode vp trembling.
And he said unto me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
He said to me, Daniel, you man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for to you am I now sent. When he had spoken this word to me, I stood trembling.
`And he saith unto me: Daniel, man greatly desired, attend to the words that I am speaking unto thee, and stand on thy station, for now I have been sent unto thee. `And when he speaketh with me this word, I have stood trembling.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
And he said unto me, O Daniel, thou man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling.
And he said to me, O Daniel, you man dearly loved, take in the sense of the words I say to you and get up on to your feet: for to you I am now sent; and when he had said this to me I got on to my feet, shaking with fear.
He said to me, Daniel, you man greatly beloved, understand the words that I speak to you, and stand upright; for am I now sent to you. When he had spoken this word to me, I stood trembling.
He said to me,“Daniel, you are of great value. Understand the words that I am about to speak to you. So stand up, for I have now been sent to you.” When he said this to me, I stood up shaking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten over Perserriket stod meg imot i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, meg til hjelp, og jeg ble holdt tilbake der, hos Persias konger.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som ennå ligger langt framme.
15Da han hadde talt slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.
17Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
18Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
19og han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
20Han sa: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Og når jeg drar ut, se, da skal Hellas’ fyrste komme.
21Men jeg vil vise deg det som er skrevet i sannhetens bok. Ingen støtter meg i dette, uten Mikael, deres fyrste.
21ja, mens jeg talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet først, flyvende raskt og rørte ved meg omkring tiden for kveldofferet.
22Han gav meg innsikt, talte til meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg forståelse og innsikt.
23Da du begynte å be, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å si deg det, for du er høyt elsket. Merk deg derfor ordet og forstå synet.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen.
9Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.
15Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.
16Jeg hørte en manns røst mellom breddene av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå synet.
17Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.
18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten om alt dette. Han talte til meg og forklarte meg tolkningen av dette.
1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
2Da han talte til meg, kom Ånden inn i meg og reiste meg opp på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.
27Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
8Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?
9Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endetiden.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som hadde fått navnet Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men den fastsatte tiden lå langt framme. Han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
9Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
8Til slutt kom Daniel inn for meg, han som etter navnet på min gud hadde fått navnet Beltsasar, og i hvem de hellige guders ånd er. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12Fordi en framragende ånd og kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare vanskelige ord og løse gåter ble funnet hos den samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshasar. La nå Daniel bli tilkalt, så skal han gi tydningen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
14Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at lys, forstand og fremragende visdom finnes hos deg.
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
19Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
6Jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens mannen sto ved siden av meg.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kongen kjent med tydningen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid viste det seg et syn for meg, for meg, Daniel, etter det som hadde vist seg for meg først.
1Også jeg sto i Dareios, mederens, første år for å stadfeste og styrke ham.
20Da han kom nær hulen, ropte han med klagende røst til Daniel. Kongen sa til Daniel: Daniel, du tjener for den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!