Daniel 2:34
Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hugget ut – uten menneskehender – og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så på til en stein ble hugget ut uten hender, og den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
Du så inntil en stein ble skåret ut, uten hender, som slo bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av hender. Den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs uten hendene til å forme den, og den traff føttene på billedstøtten, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så videre at en stein, som ikke var hugget ut av menneskehender, slo ned på bildets føtter av jern og leire og knuste dem i stykker.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hogd ut, men ikke av menneskehender, og den slo billedstøtten på føttene som var av jern og leire og knuste dem.
While you were watching, a stone was cut out, not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet and broke them into pieces.
'Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.'
Du saae dette, indtil der blev en Steen afhuggen, hvilket ikke skede med Hænder, og den slog til Billedet paa dets Fødder af Jern og Leer, og knuste dem.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så til en stein ble hugget ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
You watched until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet of iron and clay, and broke them in pieces.
Du så inntil en stein ble hogget ut, uten hender, som traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut uten hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildestøttens føtter av jern og leire og slo dem i stykker.
Mens du så på, ble en stein skåret ut, men ikke av hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
This thou sawest, till the tyme that (with out eny hondes) there was hewen off a stone which smote the ymage vpon the fete, that were both off yron and earth, and brake the to poulder:
Thou beheldest it til a stone was cut without hands, which smote the image vpon his feete, that were of yron and clay, and brake them to pieces.
Thou beheldest it till a stone was cut without handes, which smote the image vpon his feete that were of iron & clay, and brake them to peeces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet [that were] of iron and clay, and brake them to pieces.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou wast looking till that a stone hath been cut out without hands, and it hath smitten the image on its feet, that `are' of iron and of clay, and it hath broken them small;
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
While you were looking at it, a stone was cut out, but not by hands, and it gave the image a blow on its feet, which were of iron and earth, and they were broken in bits.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
You were watching as a stone was cut out, but not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet, breaking them in pieces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
36Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle tydningen for kongen.
37Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet.
38Og overalt hvor menneskene bor, har han gitt deg i din hånd både markens dyr og himmelens fugler, og han har satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og enda et tredje rike av bronse, som skal ha herredømme over hele jorden.
40Det fjerde riket skal være sterkt som jern; for slik jernet knuser og legger alt under seg, ja, slik som jernet knuser alt dette, skal det knuse og slå i stykker.
41Og at du så føttene og tærne delvis av pottemakerleire og delvis av jern, betyr at riket skal være delt; men det skal være noe av jernets styrke i det, for du så jernet blandet med gjørmete leire.
42Og som tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, slik skal riket være delvis sterkt og delvis skjørt.
43At du så jernet blandet med gjørmete leire, betyr at de skal blande seg ved ekteskap med menneskeslekten, men de skal ikke holde sammen, like lite som jern blander seg med leire.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud sette opp et rike som aldri skal bli ødelagt. Det riket skal ikke overlates til et annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det stå til evig tid.
45For du så at steinen ble skåret ut av fjellet uten menneskehender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er viss, og tydningen er sikker.
31Du, konge, så, og se: en stor billedstøtte. Denne store billedstøtten, som strålte sterkt, stod foran deg, og synet av den var skremmende.
32Hodet på denne billedstøtten var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lårene av bronse,
33beina av jern, føttene delvis av jern og delvis av leire.
22inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble avsagt til fordel for Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker; det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
19Deretter ønsket jeg å få klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, det som slukte, knuste og trampet resten ned med føttene.
20og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
22det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
26Og at det ble befalt å la treets stubbe og røtter stå igjen – kongedømmet ditt skal stå fast for deg, etter at du har erkjent at himmelen rår.
22Da det ble brukket, og fire sto opp i stedet for det, skal fire riker stå fram av dette folket, men ikke med hans kraft.
23På slutten av deres kongedømmes tid, når overtrederne har fylt sin skyld, skal det stå fram en konge med hardt ansikt, som forstår dunkle ord.
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
7Deretter så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern. Det slukte og knuste, og resten trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
9Du skal knuse dem med en jernstav; du skal slå dem i stykker som en pottemakers kar.
24Da ble den delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå av jorden.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd til syne og skrev rett imot lysestaken på kalkpussen på veggen i kongens palass, og kongen så den delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så at vingene ble revet av det; det ble løftet opp fra jorden og satt på føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
44Den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, vil den knuse til støv.
18Hver den som faller på den steinen, blir knust; men den som den faller på, skal den knuse til støv.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
2Jern hentes ut av jorden, og bronse smeltes ut av steinen.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
15Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
2Han sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
10Det ble stort helt opp mot himmelens hær. Det kastet noen av hæren og av stjernene til jorden og trampet på dem.
2Jesus sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.
14Han skal knuse det som når pottemakerens kar knuses i biter; han skåner ikke, så det i det knuste finnes en eneste skår å hente ild fra ildstedet med eller øse vann opp av brønnen med.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.
10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer; han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere, heller ikke bli etter det herredømme han hersket med, for riket hans skal rykkes opp og falle i andres hender.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie:
26Men retten skal sette seg, og de skal ta hans herredømme bort og ødelegge og tilintetgjøre det til enden.