Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; vinden bar dem bort, og det fantes ikke spor etter dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser. Vinden førte dem bort så det ikke ble funnet noe spor av dem. Men steinen som traff bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agn fra treskeplassene om sommeren, og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem, og steinen som slo bildet ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv, og gull, knust til stykker sammen, og ble som avskrift fra sommerens treskeplasser; og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem: og steinen som traff statuen ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gulvet knust sammen og ble som agner fra treskerplassen om sommeren. Vinden tok dem bort, og det ble ikke funnet noe spor av dem. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort, slik at ingen spor fantes etter dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen, som agn fra en sommers kvern, og vinden feide dem bort slik at de ikke kunne samles. Steinen som slo ned på bildet, ble til et mektig fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were all crushed together and became like chaff from a summer threshing floor. The wind carried them away so that no trace of them was found. But the stone that struck the statue became a great mountain and filled the whole earth.
'Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust og ble som agner på treskeplassen om sommeren. Vinden tok dem bort så ingen plass ble funnet for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.'
Da bleve Jernet, Leret, Kobberet, Sølvet og Guldet knuste tilsammen, og vare ligesom Avner af en Lo om Sommeren, og Vinden optog dem, og deres Sted blev aldeles ikke fundet; men den Steen, som slog til Billedet, blev til et stort Bjerg og opfyldte al Jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet, og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplass, og vinden bar dem bort, slik at ikke et sted kunne finnes for dem. Og steinen som traff bildet, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were crushed together, and became like chaff from the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no trace of them was found: and the stone that struck the image became a great mountain and filled the whole earth.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen, ble som avfall fra sommerens treskeplasser; og vinden tok dem bort, så ingenting var å finne igjen: og steinen som traff bildet, ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust samtidig, og de ble som agner fra en sommer treskeplass, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe sted for dem. Og steinen som slo bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust sammen, og ble som avfall fra treskingens gulv om sommeren, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe spor av dem: Men steinen som slo bildet ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra treskeplassen om sommeren; og vinden blåste dem bort så det ikke ble noen spor igjen av dem: og steinen som slo statuen ble et stort fjell som fylte hele jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then was the yron, the earth, the copper, the syluer and golde broken altogether in peces: and became like the chaffe off corne, that the wynde bloweth awaye from ye somer floores, that they ca nomore be foude. But the stone that smote the ymage, became a greate mountayne, which fulfylleth the whole earth:
Then was the yron, the clay, the brasse, the siluer and the golde broken all together, and became like the chaffe of the sommer floures, and the winde caryed them away, that no place was founde for them: and the stone that smote the image, became a great mountaine, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brasse, the siluer and gold broken al together, & became like ye chaffe of sommer floores, and the winde caryed them away, that no place was found for them: & the stone that smote the image became a great mountayne, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then broken small together have been the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, and they have been as chaff from the summer threshing-floor, and carried them away hath the wind, and no place hath been found for them: and the stone that smote the image hath become a great mountain, and hath filled all the land.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron and the earth, the brass and the silver and the gold, were smashed together, and became like the dust on the floors where grain is crushed in summer; and the wind took them away so that no sign of them was to be seen: and the stone which gave the image a blow became a great mountain, covering all the earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron, clay, bronze, silver, and gold were broken in pieces without distinction and became like chaff from the summer threshing floors that the wind carries away. Not a trace of them could be found. But the stone that struck the statue became a large mountain that filled the entire earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Du, konge, så, og se: en stor billedstøtte. Denne store billedstøtten, som strålte sterkt, stod foran deg, og synet av den var skremmende.
32Hodet på denne billedstøtten var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lårene av bronse,
33beina av jern, føttene delvis av jern og delvis av leire.
34Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
36Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle tydningen for kongen.
37Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet.
38Og overalt hvor menneskene bor, har han gitt deg i din hånd både markens dyr og himmelens fugler, og han har satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og enda et tredje rike av bronse, som skal ha herredømme over hele jorden.
40Det fjerde riket skal være sterkt som jern; for slik jernet knuser og legger alt under seg, ja, slik som jernet knuser alt dette, skal det knuse og slå i stykker.
41Og at du så føttene og tærne delvis av pottemakerleire og delvis av jern, betyr at riket skal være delt; men det skal være noe av jernets styrke i det, for du så jernet blandet med gjørmete leire.
42Og som tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, slik skal riket være delvis sterkt og delvis skjørt.
43At du så jernet blandet med gjørmete leire, betyr at de skal blande seg ved ekteskap med menneskeslekten, men de skal ikke holde sammen, like lite som jern blander seg med leire.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud sette opp et rike som aldri skal bli ødelagt. Det riket skal ikke overlates til et annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det stå til evig tid.
45For du så at steinen ble skåret ut av fjellet uten menneskehender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er viss, og tydningen er sikker.
23Han sa: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker; det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
19Deretter ønsket jeg å få klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, det som slukte, knuste og trampet resten ned med føttene.
22det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
22Da det ble brukket, og fire sto opp i stedet for det, skal fire riker stå fram av dette folket, men ikke med hans kraft.
23På slutten av deres kongedømmes tid, når overtrederne har fylt sin skyld, skal det stå fram en konge med hardt ansikt, som forstår dunkle ord.
7Deretter så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern. Det slukte og knuste, og resten trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
4De drakk vin og priste gudene av gull og sølv, av bronse, jern, tre og stein.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd til syne og skrev rett imot lysestaken på kalkpussen på veggen i kongens palass, og kongen så den delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
2Jern hentes ut av jorden, og bronse smeltes ut av steinen.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå av jorden.
24Da ble den delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
32De skal jage deg bort fra mennesker, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Drømmen har gått fra meg. Hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, sammen med tydningen, skal dere hugges i stykker, og husene deres gjøres til en møkkhaug.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
15Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
10Det ble stort helt opp mot himmelens hær. Det kastet noen av hæren og av stjernene til jorden og trampet på dem.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så at vingene ble revet av det; det ble løftet opp fra jorden og satt på føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie:
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon med voldsom kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.
20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
17Denne saken er ved vokternes beslutning, og ved de helliges ord er det bestemt, for at de levende skal kjenne at Den Høyeste rår i menneskers rike; han gir det til hvem han vil, og setter den ringeste av mennesker over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
14Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.
44Den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, vil den knuse til støv.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere, heller ikke bli etter det herredømme han hersket med, for riket hans skal rykkes opp og falle i andres hender.
9Du skal knuse dem med en jernstav; du skal slå dem i stykker som en pottemakers kar.
1Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.
10Dette var synene jeg hadde på mitt leie: Jeg så – se, et tre stod midt på jorden, og det var meget høyt.
2Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig forakt.