Johannes' åpenbaring 16:20

Norsk KJV Aug 2025

Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 6:14 : 14 Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
  • Åp 20:11 : 11 Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
  • Jes 2:14-17 : 14 mot alle de høye fjellene og mot alle de opphøyde åsene, 15 mot hvert høye tårn og mot hver befestede mur, 16 mot alle Tarsis-skipene og mot alle kostelige prydverk. 17 Menneskenes stolthet skal bøyes, og mennenes hovmod skal ydmykes; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
  • Jer 4:23-25 : 23 Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; og himmelen, den hadde ikke lys. 24 Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet. 25 Jeg så – se, det fantes ikke et menneske, og alle himmelens fugler var flyktet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik som et fikentre kaster sine umodne fiken når det blir rystet av en sterk vind.

    14Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.

    15Og jordens konger og stormennene og de rike og hærførerne og de mektige, og hver slave og hver fri mann, skjulte seg i hulene og mellom fjellenes klipper.

    16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.

    17For hans store vredes dag er kommet, og hvem kan da bli stående?

  • 80%

    18Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.

    19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.

  • 11Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.

  • 76%

    17For på én time ble så stor rikdom brakt til intet. Og hver skipsfører, alle som var om bord på skip, sjøfolkene og alle som driver handel på havet, sto langt borte

    18og ropte da de så røyken av hennes brann: Hvilken by er lik denne store byen!

    19Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.

    20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.

    21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon med voldsom kraft bli styrtet ned og aldri mer finnes.

  • 21Store hagl falt fra himmelen over menneskene, hver stein på omkring en talents vekt. Og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, for plagen var svært stor.

  • 73%

    24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

    25Jeg så – se, det fantes ikke et menneske, og alle himmelens fugler var flyktet.

  • 72%

    19Jorden er fullstendig brutt ned, jorden er helt oppløst, jorden rystes voldsomt.

    20Jorden vakler hit og dit som en drukken, den svaier som en hytte; dens overtredelse hviler tungt på den; den faller og reiser seg ikke igjen.

  • 16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.

  • 20Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.

  • 71%

    18Folkene ble vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet for de døde, at de skal bli dømt, og for at du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.

    19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og i hans tempel ble paktens ark sett, og det kom lyn, røster, tordendrønn, jordskjelv og stort hagl.

  • 10Og han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som steg ned fra himmelen fra Gud,

  • 4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.

  • 13Folkeslagene buldrer som bruset av mange vann; men Gud truer dem, og de flykter langt bort, de jages som agner fra fjellene for vinden, og som noe som ruller foran virvelvinden.

  • 18Sannelig, fjellet som faller, blir til intet, og klippen flyttes fra sitt sted.

  • 71%

    1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.

    2Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.

    3For alle folk har drukket av vredens vin fra hennes horeliv, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes luksus.

  • 18Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.

  • 9De dro opp over jordens vide flate og omringet de helliges leir og den elskede byen. Da kom ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.

  • 5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.

  • 70%

    8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal helt bli oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.

    9Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,

    10mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.

  • 21Da må de som er i Judea flykte til fjellene. De som er inne i byen, må dra ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.

  • 13I samme stund kom et stort jordskjelv, og en tidel av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept, og de som var igjen, ble forferdet og ga himmelens Gud ære.

  • 1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var gått bort, og havet fantes ikke mer.

  • 18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.

  • 25På hvert høyt fjell og på hver høy ås skal det være bekker og strømmer av vann på den store nedslaktningens dag, når tårnene faller.

  • 35Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.

  • 16Og han samlet dem på et sted som på hebraisk heter Harmageddon.

  • 5Fjellene smeltet som voks for Herrens ansikt, for hele jordens Herre.

  • 29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.

  • 8Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin.

  • 30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

  • 15Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk.

  • 24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige og av alle som var drept på jorden.

  • 20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod strømmet ut av vinpressen helt opp til hestenes bisler, over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.

  • 8Den andre engelen blåste i basunen, og noe som så ut som et stort brennende fjell ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod.