2 Mosebok 1:21
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at han ga dem familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga Han dem familier.
Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få egne familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skjedde at fordi jordemødrene fryktet Gud, velsignet han deres familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få hjem.
And because the midwives feared God, he gave them families of their own.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skede, efterdi Jordemødrene frygtede Gud, da byggede han dem Huse.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he gave them families.
Det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at han ga dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And because the mydwiues feared God, he made them houses.
And for so moch as the mydwyues feared God, he made them houses.
And because ye midwiues feared God, therefore he made them houses.
And it came to passe, that because the midwifes feared God, he made them houses.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
and it cometh to pass, because the midwives have feared God, that He maketh for them households;
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And because the women who took care of the Hebrew mothers had the fear of God, he gave them families.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
And because the midwives feared God, he made households for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen i Egypt talte til de hebraiske jordmødrene; den ene het Sjifra, og den andre Pua,
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsel og ser dem på fødekrakken, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde befalt dem; de lot guttene leve.
18Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
19Jordmødrene sa til Farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er kraftige og føder før jordmoren rekker fram til dem.
20Så gjorde Gud vel mot jordmødrene. Og folket økte i antall og ble svært sterkt.
22Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
20Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn under tak,
15Også Faraos hoffmenn så henne og roste henne for Farao, og kvinnen ble tatt inn i Faraos hus.
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et vakkert barn; og de fryktet ikke kongens befaling.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
10Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
11Derfor satte de slavefogder over dem for å plage dem med harde byrder. Og de bygde for Farao forrådsbyene Pitom og Ramses.
12Men jo mer de undertrykte dem, desto mer økte de i antall og bredte seg. Og egypterne fikk avsky for israelittene.
18For Herren hadde stengt alle kvinners morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
7Israelittene var fruktbare, de økte sterkt, de ble mange og svært mektige; og landet ble fylt av dem.
21Da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.
31Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.
18Den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette og dere skal få leve, for jeg frykter Gud:
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
9Han svarte dem: Jeg er hebréer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.
15Da farao hardnakket ikke ville la oss gå, drepte Herren alle førstefødte i Egypts land, både av mennesker og av buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine barn løser jeg ut.
9Han lar den barnløse få bo i huset og bli en lykkelig mor til barn. Lov Herren.
10og reddet ham ut av alle hans trengsler. Han gav ham velvilje og visdom hos farao, kongen av Egypt, og satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
5Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde, både i huset og på marken.
9Husene deres er trygge for redsel, Guds ris rammer dem ikke.
4Se, slik skal den mannen bli velsignet som frykter Herren.
3Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var Moses svært ansett i landet Egypt, både i Faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
38Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.
11Abraham sa: Jeg tenkte: Det er nok ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
24Gud hørte deres sukk og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så til Israels barn og hadde omsorg for dem.
28Hele Israel hørte om den dommen som kongen hadde felt, og de fryktet kongen. For de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i det landet du ga våre fedre.
18De brøt opp fra Midjan og kom til Paran; de tok menn med seg fra Paran og kom til Egypt, til farao, Egypts konge. Han ga ham hus, fastsatte underhold og ga ham land.
17Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.
18Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to.
15Da Farao fikk høre dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus – noe verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett, fra den dagen de fantes på jorden og til i dag. Så vendte han seg og gikk ut fra Farao.
29Ved midnatt slo HERREN all førstefødte i landet Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen som satt i fangehullet, og all førstefødt blant buskapen.
19Han gikk listig fram mot vår slekt og mishandlet våre fedre, slik at de måtte sette ut sine små barn for at de ikke skulle leve.