2 Mosebok 32:7
Da sa Herren til Moses: Gå, gå ned! For folket ditt, som du førte ut av landet Egypt, har fordervet seg.
Da sa Herren til Moses: Gå, gå ned! For folket ditt, som du førte ut av landet Egypt, har fordervet seg.
Da sa Herren til Moses: «Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg.»
Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.
Og HERREN sa til Moses: Gå, stig ned! For ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg.
Da talte Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt har fordervet seg.'
Og Herren sa til Moses: Gå, stig ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg selv.
Og Herren sa til Moses: "Gå ned; for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg:"
Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har opptrådt dårlig."
Herren sa til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.'
Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt har fordervet seg selv:"
Herren sa til Moses: «Gå ned, for folket du førte opp fra Egypt har fordervet seg.»
Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt har fordervet seg selv:"
Da sa Herren til Moses: «Skynd deg og gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har oppført seg dårlig.»
Then the LORD said to Moses, "Go down, because your people, whom you brought up out of Egypt, have corrupted themselves."
Da sa Herren til Moses: «Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.»
Da sagde Herren til Mose: Gak, stig ned; thi dit Folk, som du førte op fra Ægypti Land, haver handlet fordærveligen.
And the LORD said unto Moses, Go, get thee down; for thy people, which thou broughtest out of the land of Egypt, have corrupted themselves:
Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har ødelagt seg selv.'
The LORD said to Moses, "Go down at once; for your people whom you brought out of the land of Egypt have corrupted themselves.
Herren talte til Moses: "Gå, stig ned; for ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har ødelagt seg selv!
Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har handlet ille.
Og Herren talte til Moses: Gå, stig ned; for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har fordervet seg.
Da sa Herren til Moses: Skynd deg å gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har vendt seg til onde veier.
Than the Lorde sayde vnto Moses: go get the doune, for thi people which thou broughtest out of the lade of Egipte,
But the LORDE sayde vnto Moses: Go get the downe, for thy people whom thou broughtest out of the londe of Egipte,
Then the Lord said vnto Moses, Go, get thee downe: for thy people which thou hast brought out of the land of Egypt, hath corrupted their wayes.
And the Lord sayd vnto Moyses: Go get thee downe, thy people which thou broughtest out of the lande of Egypt, hath marred all.
¶ And the LORD said unto Moses, Go, get thee down; for thy people, which thou broughtest out of the land of Egypt, have corrupted [themselves]:
Yahweh spoke to Moses, "Go, get down; for your people, who you brought up out of the land of Egypt, have corrupted themselves!
And Jehovah saith unto Moses, `Go, descend, for thy people whom thou hast brought up out of the land of Egypt hath done corruptly,
And Jehovah spake unto Moses, Go, get thee down; for thy people, that thou broughtest up out of the land of Egypt, have corrupted themselves:
And Jehovah spake unto Moses, Go, get thee down; for thy people, that thou broughtest up out of the land of Egypt, have corrupted themselves:
And the Lord said to Moses, Go down quickly; for your people, whom you took out of the land of Egypt, are turned to evil ways;
Yahweh spoke to Moses, "Go, get down; for your people, who you brought up out of the land of Egypt, have corrupted themselves!
The LORD spoke to Moses:“Go quickly, descend, because your people, whom you brought up from the land of Egypt, have acted corruptly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For folket ditt som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet en stor synd og laget seg guder av gull.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
16HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem går til grunne.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
2Da sa Aron til dem: Ta av de gylne øreringene som sitter i ørene på konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg.
19Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
20Så tok han kalven de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det i vannet og lot israelittene drikke det.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?
22Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
24Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, ta det av. De ga det til meg; jeg kastet det i lden, og så kom denne kalven ut.
25Moses så at folket var tøylesløst; for Aron hadde latt dem bli tøylesløse, til skam blant sine fiender.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har pålagt oss: Sett grenser rundt fjellet og hold det hellig.
24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
25Så gikk Moses ned til folket og talte til dem.
34Men gå nå og før folket til stedet som jeg har talt til deg om. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dagen jeg gjør opp, vil jeg hjemsøke dem for deres synd.
35Og Herren lot en plage ramme folket, fordi de hadde laget kalven – den Aron hadde laget.
4Han tok imot dem, formet dem med meisel og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
40De sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses som førte oss ut av landet Egypt, vet vi ikke hva det er blitt av.
41Og i de dagene laget de en kalv, bar fram offer til avguden og gledet seg over sine egne henders verk.
5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et hardnakket folk. Kommer jeg et øyeblikk opp midt iblant dere, vil jeg fortære dere. Ta derfor nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.
7da sa jeg til dem: Kast bort, hver av dere, de vederstyggeligheter som øynene deres higer etter, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
6De sto tidlig opp neste dag, bar fram brennoffer og brakte fredsoffer. Folket satte seg for å spise og drikke, og så reiste de seg for å more seg.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så ille? Hvorfor har du sendt meg?
12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder – gudene til folkene som bodde rundt dem – og bøyde seg for dem; slik vakte de Herrens vrede.
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
10Da talte HERREN til Moses og sa:
44Herren talte til Moses og sa:
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
5De har ødelagt seg selv; det som kjennetegner dem, er ikke hans barns kjennetegn. De er en vrang og fordreid slekt.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
25Da skal en svare: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.