2 Mosebok 32:1
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva som har hendt ham.
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt -- vi vet ikke hva som har hendt ham.
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Kom, lag for oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.'
Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg omkring Aron og sa til ham: Stå opp og lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.
Og da folket så at Moses forsinket kom ned fra fjellet, samlet de seg mot Aron og sa til ham: "Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av ham."
Folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet. De samlet seg mot Aron og sa: "Reis deg, lag guder for oss som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt."
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.'
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: "Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss; for som for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg hos Aaron og sa til ham: «Stå opp og lag oss guder som skal gå foran oss! For Moses, den mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt med ham.»
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: "Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss; for som for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: «Reis deg og lag en gud for oss som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.»
When the people saw that Moses delayed in coming down from the mountain, they gathered around Aaron and said to him, "Get up, make for us gods who will go before us, because this Moses, the man who brought us up out of the land of Egypt, we do not know what has happened to him."
Folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet. Da samlet folket seg om Aron og sa til ham: «Reis deg, lag en gud for oss som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.»
Og Folket saae, at Mose tøvede at komme ned af Bjerget; og Folket forsamledes mod Aron, og de sagde til ham: Staa op, gjør os Guder, som kunne gaae for os, thi denne Mose, Manden, som førte os op fra Ægypti Land, vide vi ikke, hvad er skeet.
And when the people saw that Moses delayed to come down out of the mount, the people gathered themselves together unto Aaron, and said unto him, Up, make us gods, which shall go before us; for as for this Moses, the man that brought us up out of the land of Egypt, we wot not what is become of him.
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har skjedd med Moses, mannen som førte oss opp fra Egyptens land.'
When the people saw that Moses delayed to come down from the mountain, they gathered around Aaron and said to him, "Arise, make us gods to go before us; for as for this Moses, the man who brought us up out of the land of Egypt, we do not know what has become of him."
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: "Kom, lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med."
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg mot Aron og sa til ham: 'Reis deg og lag guder for oss som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med.'
Da folket så at Moses lot vente på seg med å komme ned fra fjellet, samlet de seg omkring Aron og sa til ham: Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss; for hva angår denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egyptens land, vet vi ikke hva som har hendt med ham.
Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss; når det gjelder denne Moses, som tok oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.
And when the people saw that Moses delayed to come down from the mount, the people gathered themselves together unto Aaron, and said unto him, Up, make us gods, which shall go before us; for as for this Moses, the man that brought us up out of the land of Egypt, we know not what is become of him.
And when the people saw that Moses delayed to come down out of the mount, the people gathered themselves together unto Aaron, and said unto him, Up, make us gods, which shall go before us; for as for this Moses, the man that brought us up out of the land of Egypt, we wot not what is become of him.
And when the people sawe that it was loge or Moses came doune out of the mountayne, they gathered them selues together ad came vnto Aaron and sayde vnto him: Vp ad make vs a god to goo before vs: for of this Moses the felowe that brought vs out of the londe off Egipte, we wote not what ys become.
But whan the people sawe that Moses made loge taryenge to come downe fro the mount, they gathered the together agaynst Aaron, & sayde vnto him: Vp, and make vs goddes, to go before vs, for we can not tell what is become of this man Moses, that brought vs out of Egipte.
Bvt when the people sawe, that Moses taryed long or he came downe from the mountaine, the people gathered themselues together against Aaron, and sayde vnto him, Vp, make vs gods to goe before vs: for of this Moses (the man that brought vs out of the land of Egypt) we knowe not what is become of him.
And when ye people sawe that it was log or Moyses came downe out of the mountaine, they gathered them selues together vnto Aaron, and sayd vnto hym, Up, make vs Gods to go before vs: for we wote not what is become of this Moyses, the man that brought vs out of the lande of Egypt.
¶ And when the people saw that Moses delayed to come down out of the mount, the people gathered themselves together unto Aaron, and said unto him, Up, make us gods, which shall go before us; for [as for] this Moses, the man that brought us up out of the land of Egypt, we wot not what is become of him.
When the people saw that Moses delayed to come down from the mountain, the people gathered themselves together to Aaron, and said to him, "Come, make us gods, which shall go before us; for as for this Moses, the man who brought us up out of the land of Egypt, we don't know what has become of him."
And the people see that Moses is delaying to come down from the mount, and the people assemble against Aaron, and say unto him, `Rise, make for us gods who go before us, for this Moses -- the man who brought us up out of the land of Egypt -- we have not known what hath happened to him.'
And when the people saw that Moses delayed to come down from the mount, the people gathered themselves together unto Aaron, and said unto him, Up, make us gods, which shall go before us; for as for this Moses, the man that brought us up out of the land of Egypt, we know not what is become of him.
And when the people saw that Moses delayed to come down from the mount, the people gathered themselves together unto Aaron, and said unto him, Up, make us gods, which shall go before us; for as for this Moses, the man that brought us up out of the land of Egypt, we know not what is become of him.
And when the people saw that Moses was a long time coming down from the mountain, they all came to Aaron and said to him, Come, make us a god to go before us: as for this Moses, who took us up out of the land of Egypt, we have no idea what has become of him.
When the people saw that Moses delayed to come down from the mountain, the people gathered themselves together to Aaron, and said to him, "Come, make us gods, which shall go before us; for as for this Moses, the man who brought us up out of the land of Egypt, we don't know what has become of him."
The Sin of the Golden Calf When the people saw that Moses delayed in coming down from the mountain, they gathered around Aaron and said to him,“Get up, make us gods that will go before us. As for this fellow Moses, the man who brought us up from the land of Egypt, we do not know what has become of him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
20Så tok han kalven de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det i vannet og lot israelittene drikke det.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?
22Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
24Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, ta det av. De ga det til meg; jeg kastet det i lden, og så kom denne kalven ut.
25Moses så at folket var tøylesløst; for Aron hadde latt dem bli tøylesløse, til skam blant sine fiender.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
40De sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses som førte oss ut av landet Egypt, vet vi ikke hva det er blitt av.
41Og i de dagene laget de en kalv, bar fram offer til avguden og gledet seg over sine egne henders verk.
2Da sa Aron til dem: Ta av de gylne øreringene som sitter i ørene på konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg.
3Da tok hele folket av seg de gylne øreringene de hadde i ørene, og bar dem til Aron.
4Han tok imot dem, formet dem med meisel og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
5Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron ropte ut: I morgen er det høytid for Herren.
7Da sa Herren til Moses: Gå, gå ned! For folket ditt, som du førte ut av landet Egypt, har fordervet seg.
8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet en stor synd og laget seg guder av gull.
12Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For folket ditt som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
35Og Herren lot en plage ramme folket, fordi de hadde laget kalven – den Aron hadde laget.
5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et hardnakket folk. Kommer jeg et øyeblikk opp midt iblant dere, vil jeg fortære dere. Ta derfor nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
14Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, må gå til dem.
18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
16HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
19De laget en kalv ved Horeb og tilba støpebildet.
12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder – gudene til folkene som bodde rundt dem – og bøyde seg for dem; slik vakte de Herrens vrede.
16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.
29Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste blant israelittene.
30Aron talte alle de ordene som Herren hadde sagt til Moses, og han gjorde tegnene mens folket så på.
4De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem går til grunne.
11Da sa Aron til Moses: Å, min herre, jeg ber deg, legg ikke denne synden på oss, i det vi har handlet dårskapelig og har syndet.
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.
17Du skal ikke lage deg noen støpte guder.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
20Kan et menneske lage guder for seg selv? Men det er jo ikke guder.
8Da svarte hele folket samstemt: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets svar tilbake til Herren.
25Men Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren, vår Gud.