Esekiel 46:17
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, da skal den tilhøre ham til jubelåret; siden skal den vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være hans sønners, for dem.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, da skal den tilhøre ham til jubelåret; siden skal den vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være hans sønners, for dem.
Men gir han en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham til frigjøringsåret; da skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans arv skal tilfalle sønnene; den skal være deres.
Og hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret; da skal den vende tilbake til fyrsten. Bare hans egen arv skal bli sønnenes; den skal tilfalle dem.
Men om han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham til frigivelsesåret. Da skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans sønners arv skal tilhøre dem.
Men hvis han gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjeneren til frigivelsesåret kommer. Da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner, det skal være deres eiendom.
Men hvis han gir noe av arven sin til en av tjenerne sine, skal den tilhøre ham til frihetsåret, men deretter skal den vende tilbake til fyrsten. Hans arv skal være hans sønners, slik at den kan tilhøre dem.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans frem til frihetsåret; etter det skal det returnere til høvdingen; men hans arv skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en av sine tjenere en gave av sin arv, skal det tilhøre ham til frihetsåret, og så komme tilbake til fyrsten. Derfor skal det være sønnene hans som arver.
Men hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, skal den bli hans til frigivelsesåret, men deretter skal den gå tilbake til fyrsten. Det er bare hans egen arv som skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men om han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham inntil frihetsåret; deretter skal den tilbakeføres til fyrsten, men arven hans skal forbli hos hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men dersom fyrsten gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frigivelsesåret, og så skal det gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner og skal være deres besittelse.
If he gives a gift of part of his inheritance to one of his servants, it will only belong to the servant until the year of release. After that, it will revert to the prince. His inheritance is for his sons alone; it belongs to them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham fram til frigivelsesåret, og etter det skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans sønners arv skal bli værende hos dem.
Men naar han giver en af sine Tjenere en Gave af sin Arv, da skal det høre ham til indtil Frihedens Aar, og da komme til Fyrsten igjen; thi hans Arv (er) hans Børns, dem skal det høre til.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans inntil frigivelsesåret; etter det skal det vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være for hans sønner til dem.
But if he gives a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall belong to him until the year of liberty; after that it shall return to the prince: but his inheritance shall belong to his sons for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans til frigivelsesåret; da skal det vende tilbake til fyrsten; men som for hans arv, skal det være for hans sønner.
Når han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret og deretter returnere til fyrsten. Bare arven til hans sønner skal være deres.
Men dersom han gir en del av sin arv som gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frihetsåret; da skal det gå tilbake til fyrsten. Men hans arv skal forbli for hans sønner.
Hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, vil det være hans til frihetsåret, og deretter vil det gå tilbake til høvdingen; for det er hans sønners arv, og skal være deres.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
But yf he wil geue one of his seruauntes some of his heretage, it shall be his to the fre yeare, and the to returne agayne vnto ye prynce: for his heretage shalbe his sonnes only.
But if hee giue a gift of his inheritance to one of his seruantes, then it shall bee his to the yere of libertie: after, it shal returne to ye prince, but his inheritance shall remaine to his sonnes for them.
But if he geue a gift of his inheritaunce to one of his seruauntes, then it shalbe his to the yere of libertie, and then returne to the prince: but the inheritaunce thereof is his sonnes and shalbe theirs.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And when he giveth a gift out of his inheritance to one of his servants, then it hath been to him till the year of freedom, and it hath turned back to the prince, only the inheritance of his sons is theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And if he gives a part of his heritage to one of his servants, it will be his till the year of making free, and then it will go back to the ruler; for it is his sons' heritage, and is to be theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he gives a gift from his inheritance to one of his servants, it will be his until the year of liberty; then it will revert to the prince. His inheritance will only remain with his sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven av det tilhøre sønnene hans; det skal være deres eiendom ved arv.
18Videre skal fyrsten ikke ta av folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sønnene sine arv av sin egen eiendom, så mitt folk ikke blir spredt, hver og en fra sin eiendom.
40Han skal være hos deg som en leiearbeider og en innflytter, og han skal tjene hos deg til jubelåret.
41Da skal han dra bort fra deg, både han og barna hans med ham, og han skal vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.
48så kan han bli løst fri etter at han er solgt; en av hans brødre kan løse ham fri,
49eller hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham fri, eller en som er nær slekt av hans familie kan løse ham fri. Eller hvis han får midler, kan han løse seg selv fri.
50Han skal gjøre opp med den som kjøpte ham, fra det året han ble solgt til ham, til jubelåret. Prisen for hans salg skal beregnes etter antallet år; det skal være for ham som for en leiearbeider.
51Er det mange år igjen, skal han etter forholdet til årene betale tilbake en del av løsepengene av det beløpet han ble kjøpt for.
52Er det bare få år igjen til jubelåret, skal han beregne det med ham; etter antallet år skal han betale løsepengene.
53Som en leiearbeider år for år skal han være hos ham, og den andre skal ikke herske med hardhet over ham foran dine øyne.
54Blir han ikke løst fri ved disse midlene, skal han gå fri i jubelåret, både han og barna hans med ham.
9Og hvis han ikke har noen datter, skal dere gi arven hans til hans brødre.
10Og hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi arven hans til farens brødre.
11Og hvis faren hans ikke har noen brødre, skal dere gi arven hans til den nærmeste slektningen i hans egen familie, og han skal overta den. Dette skal være en rettsordning for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
27da skal han regne ut årene fra salget og betale tilbake det overskytende beløpet til den han solgte til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.
28Men hvis han ikke har midler til å betale det tilbake, skal det som er solgt, forbli i hånden på den som kjøpte det, til jubelåret. I jubelåret skal det gå tilbake, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
4Og når israelittene feirer jubelåret, blir arvelodden deres også ført over til arven til den stammen de er blitt opptatt i; slik blir arvelodden deres tatt bort fra arven til våre fedres stamme.
23da skal presten beregne for ham verdien etter din vurdering, fram til jubelåret; og han skal gi din vurdering den dagen som en hellig gave til Herren.
24I jubelåret skal åkeren vende tilbake til ham den ble kjøpt fra, til ham som eide landområdet.
13I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.
14Ved slutten av sju år skal hver av dere la sin hebraiske bror, som er solgt til deg, gå fri. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg eller vende øret til.
33Og om noen kjøper noe av levittene, skal huset som ble solgt, og byen som er hans eiendom, gå tilbake i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.
10Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet i landet for alle dets innbyggere. Det skal være et jubelår for dere. Hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom, og hver av dere skal vende tilbake til sin familie.
2Når du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år; i det sjuende skal han gå ut fri uten vederlag.
17Hvis han helliger åkeren sin fra jubelåret, skal den stå etter din vurdering.
18Men hvis han helliger åkeren etter jubelåret, skal presten beregne for ham summen etter de årene som gjenstår fram til jubelåret, og det skal trekkes fra din vurdering.
46Dere kan ta dem som arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem. Dem kan dere ha som slaver for alltid. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet, den ene over den andre.
8De skal få like store deler å spise, i tillegg til det som kommer av salget av hans familiearv.
7Og en del skal være for fyrsten, på den ene og den andre siden av den hellige offergaven og byens eiendom, langs den hellige offergaven og byens eiendom, fra vestsiden vestover og fra østsiden østover. Lengden skal svare til en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
8I landet skal han ha sin eiendom i Israel. Og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
12Hvis en av dine brødre, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året la ham eller henne gå fri fra deg.
54Til de mange skal du gi større arv, og til de få skal du gi mindre arv. Enhver skal få sin arv etter tallet på dem som ble opptalt hos ham.
30Men blir det ikke løst inn innen et helt år, skal huset som er i den murte byen, forbli endelig hos kjøperen gjennom hans slekter; det skal ikke gå tilbake i jubelåret.
23Og det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
21Men åkeren, når den går ut i jubelåret, skal være hellig for Herren som en viet åker; eiendomsretten skal være prestens.
16Alt folket i landet skal gi denne offergaven til fyrsten i Israel.
17Og det skal være fyrstens del å sørge for brennoffer, grødeoffer og drikkoffer ved høytidene, ved nymånedagene og ved sabbattene, ved alle høytider for Israels hus. Han skal sørge for syndoffer, grødeoffer, brennoffer og fredsoffer for å gjøre soning for Israels hus.
14Dere skal arve det, den ene så vel som den andre, det som jeg med løftet hånd lovte å gi fedrene deres. Dette landet skal falle dere til arv.
2Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre. Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.
54Dere skal fordele landet ved loddkasting som eiendom mellom familiene deres. De som er mange, skal få større eiendom, og de som er få, mindre. Enhvers eiendom skal være der loddet faller for ham; etter fedrenes stammer skal dere arve.
4Har hans herre gitt ham en kone, og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hans herre; han skal gå ut alene.
9at hver skulle la sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, en hebreer eller hebreerkvinne, gå fri, så ingen lenger skulle holde sin jødiske bror i trelldom.
2En klok tjener får herredømme over en sønn som volder skam, og får del i arven sammen med brødrene.
1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse.
2Og dette er ordningen for ettergivelsen: Hver kreditor som har lånt noe til sin neste, skal ettergi det; han skal ikke kreve det inn fra sin neste eller fra sin bror, for dette kalles Herrens ettergivelse.
9Og enhver offergave av alle de hellige ting som Israels barn bringer til presten, skal tilhøre ham.
10Enhver manns hellige ting skal være hans; det som noen gir presten, skal være prestens.
28Dette skal være deres arvelodd: Jeg er deres arvelodd. Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel; jeg er deres eiendom.
22Også det som hører levittene til og det som hører byen til, som ligger midt i det som er fyrstens, mellom Judas grense og Benjamins grense, skal tilhøre fyrsten.
14Du skal utruste ham rikelig fra din buskap, fra din treskeplass og fra din vinpresse; av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.