Jeremia 34:14
Ved slutten av sju år skal hver av dere la sin hebraiske bror, som er solgt til deg, gå fri. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg eller vende øret til.
Ved slutten av sju år skal hver av dere la sin hebraiske bror, som er solgt til deg, gå fri. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg eller vende øret til.
Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.
Ved slutten av sju år skal dere sette fri hver sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han skal tjene deg i seks år, og så skal du sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.
Når syv år er gått, skal enhver av dere la sin bror, en hebreer som har solgt seg til deg, gå fri. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og bøyde ikke sitt øre.
Ved slutten av syv år skal dere sette fri hver enkelt hebraisk bror, den som har solgt seg til deg og tjent deg i seks år. Dere skal sette ham fri, men deres fedre hørte ikke på meg og ville ikke lytte til meg.
Ved slutten av syv år skal dere la hver mann sin bror, en hebraer som er solgt til deg, og har tjent deg seks år, gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke sitt øre til meg.
På slutten av syv år skal enhver av dere la sin bror, en hebreer, som har vært solgt til dere, gå; og når han har tjent deg i seks år, skal du la ham reise fra deg. Men deres fedre adlød meg ikke, og bøyde ikke sitt øre.
Når syv år er til ende, skal hver mann la sin hebraiske bror gå fri, som har solgt seg til deg og tjent deg i seks år, og du skal la ham gå fri fra deg. Men deres fedre lyttet ikke til meg og bøyde ikke sine ører.
«Etter sju år skal hver mann sette fri sin hebraiske bror som er solgt til deg og har tjent deg i seks år. Du skal sette ham fri fra deg.» Men deres fedre hørte ikke på meg og lyttet ikke.
Ved slutten av syv år skal hver mann la sin bror, en hebreer, som har blitt solgt til deg, gå fri. Etter at han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke øret mot meg.
«Etter syv år skal hver mann la sin hebraiske bror, som er solgt til deg, gå fri; og når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri.» Men deres fedre hørte ikke etter meg, de ville ikke lytte.
Ved slutten av syv år skal hver mann la sin bror, en hebreer, som har blitt solgt til deg, gå fri. Etter at han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke øret mot meg.
Ved slutten av syv år skal dere sette fri enhver som har en hebraisk bror, som har vært solgt til deg og har tjent deg i seks år; da skal du sette ham fri. Men deres forfedre hørte ikke på meg eller vendte sitt øre til meg.
At the end of seven years, each of you must set free your Hebrew brothers who have been sold to you and have served you for six years. You must release them to go free. But your ancestors did not obey me or pay attention to me.
Ved slutten av hvert syvende år skal dere frigi hver sin hebreerstjener som har blitt solgt til deg. Han skal tjene deg i seks år, og deretter skal du frigi ham fra din tjeneste. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg.
Naar syv Aar ere tilende, skal hver lade sin Broder fare, som er en Ebræer, som sælges til dig og har tjent dig sex Aar, og du skal lade ham fri fra dig; men eders Fædre hørte mig ikke og bøiede ikke deres Øre.
At the end of seven years let ye go every man his brother an Hebrew, which hath been sold unto thee; and when he hath served thee six years, thou shalt let him go free from thee: but your fathers hearkened not unto me, neither inclined their ear.
Ved slutten av syv år skal dere la hver mann slippe fri sin hebreiske bror, som er blitt solgt til deg; når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg, men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke øret til meg.
At the end of seven years let every man set free his Hebrew brother, who has been sold to you; and when he has served you six years, you shall let him go free from you. But your fathers did not listen to me, nor incline their ear.
Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sin bror som er hebraisk, som er solgt til deg, og som har tjent deg seks år, gå fri fra deg: men deres fedre lyttet ikke til meg, hverken bøyde de sitt øre.
Ved slutten av syv år skal hver av dere la sin hebraiske bror gå, han som er solgt til deg og som har tjent deg i seks år. Du skal la ham gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg, og vendte ikke øre til meg.
Etter syv år skal hver og en av dere sette fri sin bror som er en hebreer, som har blitt solgt til deg og har tjent deg i seks år. Du skal la ham gå fri fra deg; men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke sitt øre til meg.
Ved slutten av syv år skal hver mann la sin landsmann, som er en hebraisk tjener, gå fri; han har vært din tjener i seks år; du skal la ham gå fri: men deres fedre brydde seg ikke om det og lyttet ikke.
When seuen yeares are out, euery man shal let go fre his bought seruaunte an Hebrue, yf he haue serued him sixe yeares. But yor fathers obeied me not & herkened not vnto me
At the terme of seuen yeres let ye go, euery man his brother an Ebrewe which hath bene solde vnto thee: and when he hath serued the sixe yeres, thou shalt let him go free fro thee: but your fathers obeyed me not, neither inclined their eares.
When seuen yeres are out, euery man shall let his bought seruaunt an Hebrue go free, if he haue serued hym sixe yeres: but your fathers obayed me not, and hearkened not vnto me.
At the end of seven years let ye go every man his brother an Hebrew, which hath been sold unto thee; and when he hath served thee six years, thou shalt let him go free from thee: but your fathers hearkened not unto me, neither inclined their ear.
At the end of seven years you shall let go every man his brother who is a Hebrew, who has been sold to you, and has served you six years, you shall let him go free from you: but your fathers didn't listen to me, neither inclined their ear.
At the end of seven years ye do send forth each his brother, the Hebrew, who is sold to thee, and hath served thee six years, yea, thou hast sent him forth free from thee: and your fathers hearkened not unto Me, nor inclined their ear.
At the end of seven years ye shall let go every man his brother that is a Hebrew, that hath been sold unto thee, and hath served thee six years, thou shalt let him go free from thee: but your fathers hearkened not unto me, neither inclined their ear.
At the end of seven years ye shall let go every man his brother that is a Hebrew, that hath been sold unto thee, and hath served thee six years, thou shalt let him go free from thee: but your fathers hearkened not unto me, neither inclined their ear.
At the end of seven years every man is to let go his countryman who is a Hebrew, who has become yours for a price and has been your servant for six years; you are to let him go free: but your fathers gave no attention and did not give ear.
At the end of seven years you shall let go every man his brother who is a Hebrew, who has been sold to you, and has served you six years, you shall let him go free from you: but your fathers didn't listen to me, neither inclined their ear.
“Every seven years each of you must free any fellow Hebrews who have sold themselves to you. After they have served you for six years, you shall set them free.” But your ancestors did not obey me or pay any attention to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hvis en av dine brødre, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året la ham eller henne gå fri fra deg.
13Og når du sender ham fri fra deg, skal du ikke la ham gå tomhendt bort.
14Du skal utruste ham rikelig fra din buskap, fra din treskeplass og fra din vinpresse; av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
15Og du skal huske at du var slave i landet Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.
16Men dersom han sier til deg: Jeg vil ikke gå bort fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,
17skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans ved døren, og han skal være din tjener for alltid. Også med din tjenestekvinne skal du gjøre det samme.
18Det skal ikke synes deg hardt når du sender ham fri fra deg, for han har vært deg verd som to leietjenere ved at han tjente deg i seks år. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt du gjør.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
9at hver skulle la sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, en hebreer eller hebreerkvinne, gå fri, så ingen lenger skulle holde sin jødiske bror i trelldom.
10Da alle fyrstene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin mannlige slave og sin kvinnelige slave gå fri og ikke lenger holde dem i trelldom, adlød de og lot dem gå.
11Men siden ombestemte de seg og fikk de mannlige slavene og slavekvinnene som de hadde latt gå fri, til å komme tilbake, og de tvang dem igjen til å være slaver og slavekvinner.
2Når du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år; i det sjuende skal han gå ut fri uten vederlag.
1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse.
2Og dette er ordningen for ettergivelsen: Hver kreditor som har lånt noe til sin neste, skal ettergi det; han skal ikke kreve det inn fra sin neste eller fra sin bror, for dette kalles Herrens ettergivelse.
3Fra en fremmed kan du kreve det inn igjen, men det du har til gode hos din bror, skal din hånd ettergi.
15Men dere hadde nettopp vendt om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å utrope frihet hver til sin neste; og dere hadde sluttet en pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn.
16Men dere vendte tilbake og vanhelliget mitt navn. Dere fikk hver sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, som dere hadde latt gå fri så de kunne gå hvor de ville, til å komme tilbake, og dere tvang dem til å være slaver og slavekvinner hos dere.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa:
39Hvis din bror som bor hos deg blir fattig og må selge seg til deg, skal du ikke tvinge ham til å tjene som slave.
40Han skal være hos deg som en leiearbeider og en innflytter, og han skal tjene hos deg til jubelåret.
41Da skal han dra bort fra deg, både han og barna hans med ham, og han skal vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.
42For de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt. De skal ikke selges som slaver.
52Er det bare få år igjen til jubelåret, skal han beregne det med ham; etter antallet år skal han betale løsepengene.
53Som en leiearbeider år for år skal han være hos ham, og den andre skal ikke herske med hardhet over ham foran dine øyne.
54Blir han ikke løst fri ved disse midlene, skal han gå fri i jubelåret, både han og barna hans med ham.
9Vokt deg for at det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt og du sier: Det sjuende året, ettergivelsesåret, er nær, og du ser ondt på din fattige bror og ikke gir ham noe, så han roper til Herren mot deg, og det blir synd for deg.
6Og Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
7Men det folket de skal være slaver under, vil jeg dømme, sier Gud. Etter det skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.
14Du skal ikke undertrykke en leiearbeider som er fattig og trengende, enten han er en av dine brødre eller en av innflytterne som er i ditt land innenfor dine porter.
14Men hvis du ikke lenger finner behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke gjøre handel med henne, for du har ydmyket henne.
46Dere kan ta dem som arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem. Dem kan dere ha som slaver for alltid. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet, den ene over den andre.
47Hvis en innflytter eller fremmed ved din side blir rik, og din bror som bor hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede eller innflytteren ved deg, eller til en slektsgren av den fremmedes familie,
48så kan han bli løst fri etter at han er solgt; en av hans brødre kan løse ham fri,
10I seks år skal du så landet ditt og samle inn dets avling.
11Men det sjuende året skal du la det hvile og ligge brakk, så de fattige i folket ditt kan spise; og det de etterlater, skal markens dyr spise. På samme måte skal du gjøre med vingården din og med olivenlunden din.
10Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet i landet for alle dets innbyggere. Det skal være et jubelår for dere. Hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom, og hver av dere skal vende tilbake til sin familie.
5Men dersom tjeneren klart sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri,
27da skal han regne ut årene fra salget og betale tilbake det overskytende beløpet til den han solgte til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.
15Du skal ikke utlevere til hans herre en slave som har flyktet fra sin herre og har søkt tilflukt hos deg.
10Moses påla dem og sa: Ved utgangen av hvert sjuende år, i gjeldsletteårets høytid, ved løvhyttefesten,
7Dersom en mann selger sin datter som tjenestekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige tjenerne gjør.
50Han skal gjøre opp med den som kjøpte ham, fra det året han ble solgt til ham, til jubelåret. Prisen for hans salg skal beregnes etter antallet år; det skal være for ham som for en leiearbeider.
26Hvis en mann slår øyet på sin tjener eller tjenestekvinne så det blir ødelagt, skal han la den skadede gå fri for øyets skyld.
27Og hvis han slår ut tannen til sin tjener eller tjenestekvinne, skal han la den skadede gå fri for tannens skyld.
18Men du skal huske at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
44De slavene, både menn og kvinner, som du skal ha, skal være fra de folkeslagene som er rundt dere; av dem kan dere kjøpe mannlige og kvinnelige slaver.
23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.
13I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.