Esekiel 46:18
Videre skal fyrsten ikke ta av folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sønnene sine arv av sin egen eiendom, så mitt folk ikke blir spredt, hver og en fra sin eiendom.
Videre skal fyrsten ikke ta av folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sønnene sine arv av sin egen eiendom, så mitt folk ikke blir spredt, hver og en fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv ved å trenge dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner arv, for at mitt folk ikke skal bli spredt, hver fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta av folkets arv ved å undertrykke dem og drive dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner arv, så mitt folk ikke blir spredt, hver mann borte fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv ved undertrykkelse, for å drive dem fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner arv, for at mitt folk ikke skal bli spredt, hver mann fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folketes arv, og ta det bort fra deres eiendom. Fra sin egen arv skal han gi sine sønner, for at ingen i mitt folk skal bli drevet bort fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv, ved å trykke dem ut av deres eiendom. Han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke skal bli spredd, hver mann fra sin eiendom.
Videre skal ikke prinsen ta fra folkets arv ved undertrykkelse for å presse dem ut av sin eiendom. Han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, så mitt folk ikke skal spres utover fra sin eiendom.
Og fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å undertrykke dem fra deres eiendom. Fra sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, for at folket mitt ikke skal bli spredd, hver bort fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe fra folkets arv og tvinge dem bort fra deres eiendom. Bare fra sin egen arv skal han gi sine sønner, så mitt folk ikke skal bli spredt fra sin eiendom.
Dessuten skal ikke fyrsten ta folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver mann fra sin eiendom.
Videre skal ikke fyrsten ved undertrykkelse ta folks arv for å frata dem deres besittelse, men han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt og hver enkelt beholder sin besittelse.
Dessuten skal ikke fyrsten ta folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver mann fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv ved å fordrive dem fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi arven til sine sønner, slik at ingen av mitt folk skal drives bort fra sin eiendom.
The prince must not take away any of the people’s inheritance by oppressing them or removing property from their possession. He is to give his sons their own inheritance from his property so that none of my people are driven from their rightful possession.
Fyrsten skal ikke ta av folkets arv og fordrive dem fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi arv til sine sønner, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver fra sin eiendom.
Og Fyrsten skal ikke tage af Folkets Arv, at fortrykke dem fra deres Eiendom; af sin (egen) Eiendom skal han lade sine Sønner arve, paa det de, (som ere) mit Folk, ikke skulle adspredes, hver fra sin Eiendom.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to thrust them out of their possession; but he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people be not scattered every man from his possession.
Fyrsten skal heller ikke ta folkets arv ved undertrykkelse for å kaste dem ut av deres eiendom, men han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, alle fra sin eiendom.
Moreover, the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to expel them from their possession; but he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people not be scattered every man from his possession.
Fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å fordrive dem fra deres eiendom; han skal gi arv til sine sønner fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredd, hver mann fra sin eiendom.
Fyrstinnen skal ikke ta noe fra folkets arv for å undertrykke dem, men fra sin egen eiendom skal han gi til sine sønner, for at mitt folk ikke skal spres bort fra sin eiendom.
Dessuten skal ikke fyrsten ta av folkets arv, for å fortrenge dem fra deres eiendom; han skal gi arv til sine sønner fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver fra sin eiendom.
Høvdingen skal ikke ta arven fra noen av folket, drive dem ut av deres eiendom; han skal gi en arv til sine sønner av den eiendommen som er hans, slik at mitt folk ikke skal bli drevet bort fra sin eiendom.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people be not scattered every man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to thrust them out of their possession; but he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people be not scattered every man from his possession.
The prynce also shal take none of the peoples enheritaunce, ner put the from their possession: but to his owne sonnes shal he geue his possession, that my people be not scatred abrode, but that euery man maye haue his owne.
Moreouer the prince shal not take of the peoples inheritance, nor thrust them out of their possession: but he shall cause his sonnes to inherit of his owne possession, that my people be not scattered euery man from his possession.
The prince also shall take none of the peoples inheritaunce, nor put them from their possession: but to his sonnes shall he geue his owne possession, that my people be not scattered abrode euery man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to thrust them out of their possession; [but] he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people be not scattered every man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people not be scattered every man from his possession.
And the prince doth not take of the inheritance of the people to oppress them, out of their possession, out of his own possession he doth cause his sons to inherit, so that My people are not scattered each from his possession.'
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people be not scattered every man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people be not scattered every man from his possession.
And the ruler is not to take the heritage of any of the people, driving them out of their property; he is to give a heritage to his sons out of the property which is his: so that my people may not be sent away from their property.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people not be scattered every man from his possession.
The prince will not take away any of the people’s inheritance by oppressively removing them from their property. He will give his sons an inheritance from his own possessions so that my people will not be scattered, each from his own property.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal arven av det tilhøre sønnene hans; det skal være deres eiendom ved arv.
17Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, da skal den tilhøre ham til jubelåret; siden skal den vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være hans sønners, for dem.
7Og en del skal være for fyrsten, på den ene og den andre siden av den hellige offergaven og byens eiendom, langs den hellige offergaven og byens eiendom, fra vestsiden vestover og fra østsiden østover. Lengden skal svare til en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
8I landet skal han ha sin eiendom i Israel. Og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
9Så sier Herren GUD: Det er nok nå, Israels fyrster! Fjern vold og plyndring, håndhev rett og rettferd, og slutt med utpressingen av mitt folk, sier Herren GUD.
21Det som blir igjen, skal være for fyrsten, på den ene siden og den andre av den hellige offergaven og byens eiendom, langs de 25 000 av offergaven fram mot østgrensen og vestover langs de 25 000 fram mot vestgrensen, inntil stammeområdene; der ligger den hellige offergaven, og tempelets helligdom skal være midt i den.
22Også det som hører levittene til og det som hører byen til, som ligger midt i det som er fyrstens, mellom Judas grense og Benjamins grense, skal tilhøre fyrsten.
18Og dere skal ta én leder fra hver stamme for å dele landet som arv.
7Slik skal ikke israelittenes arvelodd flyttes fra stamme til stamme. Hver og en av israelittene skal holde seg til arvelodden i sine fedres stamme.
8Hver datter som eier en arvelodd i en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra familien i sin fars stamme, for at hver israelitt kan beholde sine fedres arvelodd.
9Ingen arvelodd skal flyttes fra én stamme til en annen; hver av israelittenes stammer skal holde seg til sin egen arvelodd.
28Dette skal være deres arvelodd: Jeg er deres arvelodd. Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel; jeg er deres eiendom.
16Alt folket i landet skal gi denne offergaven til fyrsten i Israel.
8De skal få like store deler å spise, i tillegg til det som kommer av salget av hans familiearv.
2Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre. Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.
4Og når israelittene feirer jubelåret, blir arvelodden deres også ført over til arven til den stammen de er blitt opptatt i; slik blir arvelodden deres tatt bort fra arven til våre fedres stamme.
10Og fyrsten skal være midt iblant dem; når de går inn, skal han gå inn, og når de går ut, skal han gå ut.
8Når fyrsten går inn, skal han gå inn gjennom forhallen i den porten, og han skal gå ut samme vei.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De, deres barn og deres barns barn skal bo der til evig tid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har delt det ut til dem med målesnor; de skal eie det for alltid, fra slekt til slekt skal de bo der.
46Dere kan ta dem som arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem. Dem kan dere ha som slaver for alltid. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet, den ene over den andre.
54Til de mange skal du gi større arv, og til de få skal du gi mindre arv. Enhver skal få sin arv etter tallet på dem som ble opptalt hos ham.
55Likevel skal landet deles ved loddtrekning. Etter navnene på deres fedres stammer skal de arve.
19Han skal verken ha sønn eller etterkommer blant sitt folk, og ingen skal være igjen i hans boliger.
54Dere skal fordele landet ved loddkasting som eiendom mellom familiene deres. De som er mange, skal få større eiendom, og de som er få, mindre. Enhvers eiendom skal være der loddet faller for ham; etter fedrenes stammer skal dere arve.
3Den skal være for fyrsten; fyrsten skal sitte der og spise brød for Herrens ansikt. Han skal gå inn gjennom forhallen til den porten og gå ut samme vei.
12Jeg lar mennesker vandre over dere, mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger heretter berøve dem for mennesker.
14Dere skal arve det, den ene så vel som den andre, det som jeg med løftet hånd lovte å gi fedrene deres. Dette landet skal falle dere til arv.
9Og hvis han ikke har noen datter, skal dere gi arven hans til hans brødre.
10Og hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi arven hans til farens brødre.
11Og hvis faren hans ikke har noen brødre, skal dere gi arven hans til den nærmeste slektningen i hans egen familie, og han skal overta den. Dette skal være en rettsordning for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
41Da skal han dra bort fra deg, både han og barna hans med ham, og han skal vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.
34Men markene rundt byene deres må ikke selges, for de er deres varige eiendom.
14Av dette må de ikke selge noe, ikke bytte det bort og ikke overdra landets førstegrøde til andre; for det er hellig for Herren.
20Herren sa til Aron: Du skal ikke ha arvelodd i deres land, og du skal ikke ha noen del blant dem. Jeg er din del og din arvelodd blant israelittene.
22Og det skal skje at dere skal dele det ved loddkasting som arv til dere og til de fremmede som bor blant dere og får barn blant dere. De skal være som innfødte for dere blant Israels barn; sammen med Israels stammer skal de få arv sammen med dere.
23Og det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, som de fra gammel tid satte, i den arven du skal få i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.
20så hans hjerte ikke opphøyer seg over hans brødre, og at han ikke viker fra budet, verken til høyre eller til venstre, for at han kan forlenge sine dager i sitt rike, han og hans sønner, midt i Israel.
14For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke forlate sin arv.
12Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres egne sønner. Søk heller aldri deres fred eller deres velstand, så dere kan være sterke og spise av landets gode og etterlate det som arv til deres barn til evig tid.
16En fyrste uten forstand er også en stor undertrykker, men den som hater grådighet, skal få lange dager.
24For tienden som israelittene bærer fram som løfteoffer til Herren, har jeg gitt levittene til arv. Derfor har jeg sagt om dem: Blant israelittene skal de ikke ha arvelodd.
2Og fyrsten skal gå inn utenfra gjennom forhallen i den porten og stille seg ved portstolpen, og prestene skal gjøre i stand hans brennoffer og hans fredsoffer; og han skal tilbe ved portens terskel. Deretter skal han gå ut; men porten skal ikke lukkes før om kvelden.
19Etter dette førte han meg gjennom inngangen som var ved siden av porten, inn i prestenes hellige kamre, som vendte mot nord; og se, det var et sted på begge sider mot vest.
17som har holdt sin hånd fra å utnytte den fattige, ikke har krevd rente eller påslag, har holdt mine lover og levd etter mine forskrifter: han skal ikke dø for sin fars skyld; han skal sannelig leve.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
9For Herrens del er hans folk; Jakob er hans arvelodd.
18da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, det lodd dere skal arve,
10Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Silo kommer; og til ham skal folkene samles.