Esekiel 7:10
Se, dagen! Ja, den er kommet. Morgenen bryter fram; staven har blomstret, hovmodet har skutt knopper.
Se, dagen! Ja, den er kommet. Morgenen bryter fram; staven har blomstret, hovmodet har skutt knopper.
Se, dagen! Se, den kommer! Dommen går fram. Staven har skutt knopp, overmotet har blomstret.
Se, dagen! Se, den kommer! Undergangen har brutt fram. Staven spirer, overmotet blomstrer.
Se dagen! Se, den kommer! Morgenen gryr. Staven blomstrer, overmotet skyter knopp.
Se, dagen er nær! Den kommer. Uretten sår frø, og stoltheten spirer.
Se dagen, se den kommer: morgenen er gått ut, staven har blomstret, stolthet har spiret.
Se på dagen, se, den er kommet: morgenen er steget opp; staven har blomstret, og stoltheten har vokst.
Se dagen, se, den kommer; morgenen gryr, stokken blomstrer, hovmodet stiger.
Se, dagen kommer; troløshetens urett står frem som en blomstrende stav.
Se, dagen, se, den er kommet: morgenen er gått frem; staven har blomstret, stolthet har spirte.
Se, dagen er kommet: morgenen har brutt frem; byken har blomstret, og stoltheten har begynt å spire.
Se, dagen, se, den er kommet: morgenen er gått frem; staven har blomstret, stolthet har spirte.
Se, dagen! Se, den kommer! Din skjebne er utnevnt, staven svinges, hovmodet blomstrer.
Look! The day is here; it has come! Doom has gone out, the rod has budded, pride has blossomed.
Se, dagen er kommet, enden er nådd, staven spirer, stolthet blomstrer.
See Dagen, see, den kommer; Morgenen udgaaer, Kjeppen blomstrer, Hovmodigheden grønnes.
Behold the day, behold, it is come: the morning is gone forth; the rod hath blossomed, pride hath budded.
Se dagen, se, den er kommet: Morgenen er gått ut; staven har blomstret, stolthet har skutt knopp.
Behold the day, behold, it has come; the morning has gone forth, the rod has blossomed, pride has budded.
Se, dagen, se, den kommer: Din skjebne er gått ut; staven har blomstret, stolthet har sprunget ut.
Se, dagen er kommet, morgenen har gått ut, staven har blomstret, stoltheten er blitt stor.
Se, dagen, se, den kommer: din skjebne er gått ut; staven har blomstret, stolthet har sprunget ut.
Se, dagen; se, den kommer: tiden for oppgjøret er gått ut; den vridde veien blomstrer, stolthet har gitt knopper.
Behold, the day, behold, it cometh: thy doom is gone forth; the rod hath blossomed, pride hath budded.
Beholde, the daye is here, the daye is come, the houre is runne out, the rodde florisheth, wylfulnesse waxeth grene,
Beholde, the day, beholde, it is come: the morning is gone forth, the rod florisheth: pride hath budded.
Beholde the day, beholde it is come, the mornyng is gone foorth, the rodde florisheth, pride hath budded.
Behold the day, behold, it is come: the morning is gone forth; the rod hath blossomed, pride hath budded.
Behold, the day, behold, it comes: your doom is gone forth; the rod has blossomed, pride has budded.
Lo, the day, lo, it hath come, Gone forth hath the morning, Blossomed hath the rod, flourished the pride.
Behold, the day, behold, it cometh: thy doom is gone forth; the rod hath blossomed, pride hath budded.
Behold, the day, behold, it cometh: thy doom is gone forth; the rod hath blossomed, pride hath budded.
See, the day; see, it is coming: the crowning time has gone out; the twisted way is flowering, pride has put out buds.
Behold, the day, behold, it comes: your doom is gone forth; the rod has blossomed, pride has budded.
“Look, the day! Look, it is coming! Doom has gone out! The staff has budded, pride has blossomed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Volden har reist seg til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen, verken av deres mengde eller av deres folk; og det skal heller ikke bli klage over dem.
12Tiden er inne, dagen er nær. Kjøperen skal ikke glede seg, og selgeren skal ikke sørge, for vreden rammer hele folkemengden.
3Nå er enden kommet over deg; jeg sender min vrede mot deg, jeg vil dømme deg etter dine veier og la deg få igjen for alle dine avskyelige handlinger.
4Mitt øye skal ikke vise deg skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la dine veier komme over deg, og dine avskyelige handlinger skal være midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
5Så sier Herren Gud: En ulykke, ja, en eneste ulykke – se, den kommer.
6Enden er kommet, ja, enden er kommet; den ligger på lur etter deg. Se, den kommer.
7Morgenen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, ulykkens dag er nær – ikke jubelrop i fjellene.
8Snart vil jeg øse ut min harme over deg og fullbyrde min vrede mot deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og la deg få igjen for alle dine avskyelige handlinger.
9Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la deg få igjen etter dine veier og for dine avskyelige handlinger som er midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, han som slår.
8Se, det er kommet, og det er gjort, sier Herren Gud; dette er dagen jeg har talt om.
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
1For se, dagen kommer, den brenner som en ovn; og alle de stolte, ja, alle som gjør ondt, skal bli som halm. Dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke blir igjen verken rot eller gren.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
10Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
14Og ild gikk ut fra et av hennes skudd og fortærte frukten hennes, så hun ikke lenger har noen sterk stav som kan være et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal kles i forferdelse, og hendene til folk i landet skal lammes. Jeg vil gjøre med dem etter deres ferd og dømme dem etter det de har fortjent. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
9Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å gjøre landet øde; han skal utrydde synderne derfra.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden blir det skåret av og visner.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
14Herrens store dag er nær, den er nær og kommer med stor hast. Hør ropet på Herrens dag! Der skriker den mektige bittert.
15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
4Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal vokse fram av hans røtter.
15For Herrens dag er nær over alle folkeslagene. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjengjeld skal falle tilbake på ditt eget hode.
10det er skjerpet for å gjøre stor slakt; det er blankpusset så det kan glitre. Skal vi da glede oss? Det forakter min sønns septer som hvilket som helst tre.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
25Og du, vanhellige, onde fyrste av Israel, din dag er kommet, da misgjerningen får sin ende,
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
12Men hun ble rykket opp i vrede, kastet ned til jorden, og østavinden tørket ut frukten hennes; de sterke skuddene ble brukket og visnet, og ilden fortærte dem.
33Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
17Han sa til meg: Har du sett dette, Menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus at de begår de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen har de kommet for å vekke min vrede. Se, de holder en kvist opp til nesen.
14Derfor vil Herren utrydde fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én og samme dag.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
15Slik skal Betel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap: Ved morgengry skal Israels konge bli fullstendig utryddet.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
13For dette er en prøvelse. Og hva om sverdet til og med forakter septeret? Da er det ute med det, sier Gud Herren.
5Å, assyrer, min vredes ris; staven i hans hånd er min harme.
14Og se: ved kveldstid – skrekk; før morgenen er han borte. Dette er lodd og del for dem som plyndrer oss, og den delen som tilkommer dem som raner oss.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
23Se, Herrens virvelvind går ut i harme, en vedvarende storm; den skal slå med kraft ned over den ugudeliges hode.
5Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.