1 Mosebok 15:16

Norsk KJV Aug 2025

I den fjerde slekt skal de vende tilbake hit, for amorittenes ondskap er ennå ikke full.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 21:26 : 26 Han gjorde høyst avskyelige ting da han fulgte avgudene, helt i samsvar med alt det amorittene gjorde, dem Herren drev bort for israelittene.
  • Dan 8:23 : 23 På slutten av deres kongedømmes tid, når overtrederne har fylt sin skyld, skal det stå fram en konge med hardt ansikt, som forstår dunkle ord.
  • Matt 23:32-35 : 32 Fyll da opp målet dere også, slik fedrene deres gjorde. 33 Dere slanger, dere hoggormyngel! Hvordan skal dere kunne unnslippe dommen i Gehenna? 34 Derfor, se, jeg sender til dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by, 35 for at over dere skal komme alt rettferdig blod som er utøst på jorden, fra blodet av den rettferdige Abel til blodet av Sakarja, Barakjas sønn, som dere drepte mellom tempelet og alteret.
  • 1 Tess 2:16 : 16 idet de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst, og slik stadig fyller målet av sine synder. Men vreden har kommet over dem for fullt.
  • 2 Mos 12:40 : 40 Oppholdet for Israels barn, som hadde bodd i Egypt, varte i fire hundre og tretti år.
  • 2 Pet 3:8-9 : 8 Men, mine kjære, én ting må dere ikke være uvitende om: For Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. 9 Herren drøyer ikke med løftet sitt, slik noen mener at han drøyer, men han er tålmodig med dere; han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
  • Sak 5:5-9 : 5 Så gikk engelen som talte med meg fram og sa til meg: Løft nå blikket og se hva det er som går ut. 6 Jeg sa: Hva er det? Han svarte: Det er en efa som går ut. Og han sa videre: Dette er deres utseende over hele jorden. 7 Se, det ble løftet opp en blytalent; og dette er en kvinne som sitter midt i efaen. 8 Han sa: Dette er ondskapen. Og han kastet henne ned i midten av efaen og kastet blyvekten over åpningen. 9 Så løftet jeg blikket og så: Det kom ut to kvinner, og vinden var i vingene deres; for de hadde vinger som storkens vinger. De løftet efaen mellom jorden og himmelen. 10 Da sa jeg til engelen som talte med meg: Hvor bærer de efaen hen? 11 Han sa til meg: For å bygge et hus for den i landet Sinear; og når det er gjort i stand, skal den settes der på sin egen sokkel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    13Han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. Der skal de tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år.

    14Men også det folket de skal tjene, vil jeg dømme. Deretter skal de dra ut med store rikdommer.

    15Du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i høy alder.

  • 17Da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.

  • 25Når dere får barn og barnebarn og har bodd lenge i landet og forderver dere og lager et utskåret bilde, en skikkelse av noe som helst, og gjør det som er ondt i Herrens, deres Guds, øyne og vekker hans vrede,

  • 6Og Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.

  • 18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd.

  • 35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,

  • 21amorittene, kanaanittene, girgasittene og jebusittene.

  • 7som holder fast sin miskunn mot tusener, som tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men som ikke lar den skyldige gå fri; som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektsledd.

  • 69%

    32Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen.

    33Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.

  • 69%

    13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

    14Og se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en ny generasjon syndige menn, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.

    15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.

  • 8Barna som blir født av dem, skal få komme inn i Herrens forsamling i tredje ledd.

  • 11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.

  • 22Da skal den slekten som kommer etter dere, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et land langt borte, si, når de ser plagene i dette landet og sykdommene Herren har lagt på det:

  • 39De som blir igjen av dere, skal tæres bort for sin skyld i fiendenes land. Også for fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem.

  • 20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 21Gjør klar slakt for hans barn for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg, ikke tar landet i eie og ikke fyller jordens overflate med byer.

  • 3En ammonitt eller moabitt skal ikke få komme inn i Herrens forsamling; ingen av dem skal noen gang få komme inn i Herrens forsamling, ikke engang i tiende ledd.

  • 4Da kom Herrens ord til ham: Denne skal ikke bli din arving; men en som kommer fra ditt eget legeme, skal bli din arving.

  • 23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.

  • 7Så vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, det er Kadesj, og de slo hele landet til amalekittene, og også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.

  • 14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.

  • 31Slik bodde Israel i amorittenes land.

  • 67%

    4Tolv år tjente de Kedorlaomer, men i det trettende året gjorde de opprør.

    5I det fjortende året kom Kedorlaomer og kongene som var med ham, og slo refaittene i Asjterot-Karnaim, susettene i Ham og emittene i Sjave-Kirjatajim,

  • 10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne ta amorittenes land i eie.

  • 11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg det,

  • 3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.

  • 13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.

  • 16Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.

  • 21Når mange onder og trengsler har rammet dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt i deres ætts munn. For jeg kjenner hva de tenker og planlegger, allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte.

  • 16For han sa: Fordi Herren har sverget: Herren skal føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.

  • 40Oppholdet for Israels barn, som hadde bodd i Egypt, varte i fire hundre og tretti år.

  • 10Også hele den slekten ble samlet til sine fedre, og det kom en annen slekt etter dem som ikke kjente Herren og heller ikke de gjerningene han hadde gjort for Israel.

  • 30Ligger de ikke på den andre siden av Jordan, på veien mot solnedgangen, i kanaanittenes land, som bor på sletten rett imot Gilgal, ved More-slettene?

  • 25(Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet.

  • 17Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts lidelse til kanaanittenes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hivittenes og jebusittenes land, til et land som flyter av melk og honning.

  • 18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.

  • 6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til sletten ved More. Og kanaaneerne bodde da i landet.

  • 1Og det skjedde i de dager at Amrafel, kongen i Sinear, Arjok, kongen i Ellasar, Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tidal, kongen over folkeslagene,

  • 18Først vil jeg gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de har gjort mitt land urent; de har fylt min arvelodd med likene av sine avskyelige og motbydelige ting.