1 Mosebok 28:17

Norsk KJV Aug 2025

Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:1-9 : 1 Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau. 2 Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: Få bort de fremmede gudene som er hos dere, rens dere og skift klær! 3 La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk. 4 De ga Jakob alle de fremmede gudene de hadde i hendene, og alle øredobbene de hadde i ørene. Jakob gjemte dem under eika ved Sikem. 5 Så brøt de opp, og Guds redsel kom over byene omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner. 6 Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham. 7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror. 8 Men Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble gravlagt nedenfor Betel, under en eik. Den fikk navnet Allon-Bakut. 9 Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel. 11 Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en mengde folk skal komme fra deg, og konger skal komme fra din ætt. 12 Det landet jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet. 13 Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
  • 2 Mos 3:6 : 6 Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
  • Dom 13:22 : 22 Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer helt sikkert til å dø, for vi har sett Gud.
  • 2 Krøn 5:14 : 14 Slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
  • Fork 5:1 : 1 Vokt dine skritt når du går til Guds hus, og vær mer villig til å høre enn til å bære fram dårers offer; for de skjønner ikke at de gjør ondt.
  • 1 Tim 3:15 : 15 Men om jeg skulle drøye, skal du vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
  • Luk 2:9 : 9 Da stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble grepet av stor frykt.
  • Luk 8:35 : 35 Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
  • Hebr 10:21 : 21 og siden vi har en yppersteprest over Guds hus,
  • 1 Pet 4:17 : 17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke lyder Guds evangelium?
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
  • 1 Mos 28:22 : 22 og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiende.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.

    16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

  • 77%

    18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje over den.

    19Han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Lus.

    20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,

    21så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,

    22og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiende.

  • 77%

    11Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der.

    12Han drømte, og se: En stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se: Guds engler steg opp og ned på den.

    13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.

  • 74%

    13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.

    14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte ut et drikkoffer på den og helte olje på den.

    15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 73%

    6Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.

    7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.

  • 73%

    1Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.

    2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;

  • 13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

  • 3La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk.

  • 11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»

  • 70%

    2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.

    3Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

  • 32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

  • 30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.

  • 53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.

  • 69%

    9Han svarte dem: Jeg er hebréer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.

  • 8Derfra dro han til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

  • 31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.

  • 27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.

  • 6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?

  • 5før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.

  • 20Han reiste der et alter og kalte det: El, Israels Gud.

  • 2Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:

  • 22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.

  • 9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

  • 45Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.