1 Mosebok 28:17
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er sannelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Han ble redd og sa: « Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han var redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Det er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble fylt av frykt og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.
Frykt grep ham, og han sa: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette må være Guds hus, og selv himmelens port."
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han ble redd og sa: Hvor fryktelig dette stedet er! Det er ingen annen enn Guds hus, og det er himmelens port.
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktsomt er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
He was afraid and said, 'How amazing is this place! This is none other than the house of God; this is the gate of heaven.'
Han ble fylt med frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er sannelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han frygtede og sagde: Hvor forfærdeligt er dette Sted! dette er ikke andet end Guds Huus, og dette er Himmelens Port.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble fylt av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
And he was afraid, and said, How awesome is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ikke noe mindre enn Guds hus, og dette er himmelens port.»
Han ble redd, og sa: 'Hvor fryktinngytende er dette stedet; dette er intet annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.'
Og han ble redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Her er jo Guds hus, og her er himmelens port.
Frykt kom over ham, og han sa: Dette er et hellig sted; dette er ikke mindre enn Guds hus og himmelens port.
And he was afrayde and sayde how fearfull is this place? it is none other but euen the house of God and the gate of heaue.
And he was afraied, and sayde: How fearfull is this place? here is nothinge els but an house of God, & a gate vnto heaue.
And he was afraid, & said, How fearefull is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heauen.
And he was a frayde, and saide: howe dreadefull is this place? it is none other but euen the house of God, & it is the gate of heauen.
And he was afraid, and said, How dreadful [is] this place! this [is] none other but the house of God, and this [is] the gate of heaven.
He was afraid, and said, "How dreadful is this place! This is none other than God's house, and this is the gate of heaven."
and he feareth, and saith, `How fearful `is' this place; this is nothing but a house of God, and this a gate of the heavens.'
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And fear came on him, and he said, This is a holy place; this is nothing less than the house of God and the doorway of heaven.
He was afraid, and said, "How dreadful is this place! This is none other than God's house, and this is the gate of heaven."
He was afraid and said,“What an awesome place this is! This is nothing else than the house of God! This is the gate of heaven!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje over den.
19Han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Lus.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
21så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
22og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiende.
11Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der.
12Han drømte, og se: En stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se: Guds engler steg opp og ned på den.
13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte ut et drikkoffer på den og helte olje på den.
15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
6Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.
7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.
1Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.
2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
3La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk.
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»
2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
3Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.
30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.
9Han svarte dem: Jeg er hebréer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.
8Derfra dro han til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
5før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.
20Han reiste der et alter og kalte det: El, Israels Gud.
2Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
45Da tok Jakob en stein og satte den opp som en støtte.