Jobs bok 38:14

Norsk KJV Aug 2025

Jorden blir formet som leire under seglet, og alt trer fram som en drakt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:6 : 6 Du dekket den med dypet som med en kledning; vannene sto over fjellene.
  • Sal 104:2 : 2 Du som kler deg i lys som i en kappe; som spenner himmelen ut som et forheng;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13så det griper om jordens ender og de ugudelige rystes ut av den?

  • 15De ugudelige berøves sitt lys, og den løftede armen blir brutt.

  • 38når støvet blir hardt og jordklumpene kleber sammen?

  • 16Sannelig, deres fordreining snur alt opp ned! Skal leiren regnes som pottemakeren? Kan verket si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort meg? Eller kan det formede si om ham som formet det: Han har ingen forståelse?

  • 72%

    11De skal gå til grunne, men du består; de skal alle eldes som et klesplagg,

    12som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal bli skiftet ut; men du er den samme, og dine år tar ikke slutt.»

  • 72%

    17Min overtredelse er forseglet i en pose, og du syr igjen min skyld.

    18Sannelig, fjellet som faller, blir til intet, og klippen flyttes fra sitt sted.

    19Vannene tærer på steinene; du skyller bort det som vokser opp av jordens støv, og du gjør ende på menneskets håp.

  • 26De skal gå til grunne, men du består. Ja, alle sammen skal eldes som et klesplagg; som en drakt skifter du dem ut, og de blir skiftet.

  • 71%

    18I sykdommens vold forvrenges klærne mine; den strammer meg som kragen på kappen.

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 28Og mennesket tæres bort som noe råttent, som et plagg som er møllspist.

  • 71%

    9da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den,

    10og fastsatte for den en grense og satte bommer og dører,

  • 70%

    18Som han kledde seg i forbannelse som i et klesplagg, la den trenge inn i hans innvoller som vann og inn i hans bein som olje.

    19La den være for ham som kappen som dekker ham, og som beltet han stadig binder om seg.

  • 16Om han hoper opp sølv som støv og samler klær som hauger av leire,

  • 12Den blir drevet rundt etter hans råd, for at de skal gjøre alt det han befaler dem over hele jordens flate.

  • 16De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,

  • 30Vannet er skjult som med en stein, og dypets overflate fryser til.

  • 4Men karet han laget av leire ble ødelagt i pottemakerens hånd. Da laget han det om igjen til et annet kar, slik pottemakeren syntes det var best å lage det.

  • 69%

    17Hvorfor blir klærne dine varme når han stilner jorden med sønnavinden?

    18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?

  • 23Foldene i hans kjøtt er sammenføyd; de er faste i seg selv, de kan ikke rokkes.

  • 19Hvor mye mindre stoler han da på dem som bor i leirhus, som har sitt fundament i støvet, og som knuses lettere enn møll?

  • 12Deres ordtak er som aske, deres forsvar er forsvar av leire.

  • 2Jern hentes ut av jorden, og bronse smeltes ut av steinen.

  • 6Se, jeg er, som du ønsket, i Guds sted; også jeg er formet av leire.

  • 17når det blir mildvær, forsvinner de; når det er varmt, tørker de ut fra sitt leie.

  • 6Derfor omgir stolthet dem som et kjede; vold dekker dem som en kledning.

  • 14Jeg kledde meg i rettferdighet, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et diadem.

  • 18De er som halmstrå for vinden, som agner stormen fører bort.

  • 21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.

  • 68%

    7Han stanser hver manns hånd, så alle mennesker kan kjenne hans gjerning.

    8Da går dyrene inn i huler og holder seg i sine skjul.

  • 22Han troner over jordens krets, og de som bor der er som gresshopper; han spenner himmelen ut som en duk og brer den ut som et telt å bo i.

  • 14Som en ild som brenner en skog, og som en flamme som setter fjellene i brann;

  • 14Han skal knuse det som når pottemakerens kar knuses i biter; han skåner ikke, så det i det knuste finnes en eneste skår å hente ild fra ildstedet med eller øse vann opp av brønnen med.

  • 14Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.

  • 24Om de ble inngravert med jernstift og bly i klippen for alltid!

  • 31Han får dypet til å koke som en gryte; han gjør havet som en gryte med salve.

  • 6Han rister jorden ut av dens plass, og dens søyler skjelver.

  • 8De står fast for evig og alltid, grunnfestet i sannhet og rettskaffenhet.

  • 14Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.

  • 3Jeg kler himmelen i mørke og gjør sekkestrie til dens dekke.

  • 15da ville alt som lever gå til grunne på én gang, og mennesket igjen bli til støv.

  • 14Skaff deg vann til beleiringen, styrk festningene dine. Gå i leiren, tråkk mørtelen, forsterk teglovnen.

  • 5Jorden gir brød, men under den blir den omgravd som av ild.