Jobs bok 30:18
I sykdommens vold forvrenges klærne mine; den strammer meg som kragen på kappen.
I sykdommens vold forvrenges klærne mine; den strammer meg som kragen på kappen.
Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast.
Med stor kraft blir mitt klesplagg forvrengt; som kragen på min kjortel strammer det meg.
Med stor kraft er mitt plagg forvandlet; det snører seg rundt meg som kragen på min kjortel.
Min bekledning strammer rundt meg som et belte; den sitter stramt som kanten av min kappe.
Kraften i sykdommen min har forandret mine klær: det snører meg inn som kragen på min kappe.
På grunn av den store kraften i sykdommen min, har plagene blitt forverret: de kveler meg som et stramme bånd.
Mitt klesplagg forandres av sykdommens kraft; det omgir meg som kragen på min kappe.
Med stor styrke endrer min klede seg, det omgir meg som halsen på kappen min.
Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
Med den store kraften i min sykdom er mitt klesplagg forandret; det omslutter meg som kragen på min kappe.
Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
Med stor kraft forvandles min kjortel, som kragen på min tunika strammer den meg.
With great force my garment is disfigured; it binds me like the collar of my tunic.
Min kraftige hånd førte meg i forkledning; liksom halslinningen på tøyet mitt, omsluttet det meg.
Ved (Sygdommens) megen Kraft forvender sig mit Klædebon; han omgjordede mig (med) Smerte, som Kraven paa min Kjortel.
By the great force of my disease is my garment changed: it bindeth me about as the collar of my coat.
På grunn av den store styrken i min sykdom er mine klær forandret: de binder meg fast som kragen på min kappe.
By the great force of my disease my garment is changed: it binds me about like the collar of my coat.
Mitt plagg er forvrengt av kraft, det klemmer meg som kragen på min kappe.
Mine klær forandres av kraften, som munnen på min kappe snører de meg.
Guds kraft gjør at min kledning er misformet; den binder meg som kragen på min kappe.
Med stor makt tar han tak i mine klær, drar meg ved nakken på kappen min.
By [God's] great force is my garment disfigured; It bindeth me about as the collar of my coat.
With all their power haue they chaunged my garmet, & gyrded me therwith, as it were wt a coate.
For the great vehemencie is my garment changed, which compasseth me about as the colar of my coate.
For the vehemencie of sorowe is my garment chaunged, whiche compasseth me about as the coller of my coote.
By the great force [of my disease] is my garment changed: it bindeth me about as the collar of my coat.
By great force is my garment disfigured. It binds me about as the collar of my coat.
By the abundance of power, Is my clothing changed, As the mouth of my coat it doth gird me.
By `God's' great force is my garment disfigured; It bindeth me about as the collar of my coat.
By [God's] great force is my garment disfigured; It bindeth me about as the collar of my coat.
With great force he takes a grip of my clothing, pulling me by the neck of my coat.
By great force is my garment disfigured. It binds me about as the collar of my coat.
With great power God grasps my clothing; he binds me like the collar of my tunic.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
17Om natten blir mine ben gjennomboret, og mine sener får ingen ro.
6Jeg er plaget; jeg er dypt nedbøyd; jeg går omkring sørgende hele dagen.
7For lendene mine er fulle av en vemmelig sykdom; og det er ikke helse i kroppen min.
8Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
3Sannelig, mot meg er han vendt; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.
5Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og møye.
5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
12Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.
13Hans bueskyttere omringer meg; han kløyver mine nyrer og skåner ikke; han tømmer gallen min på jorden.
14Han bryter meg ned med slag på slag; han stormer mot meg som en kjempe.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.
14Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; de er flettet sammen og lagt over min nakke. Han har latt min kraft falle; Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke makter å stå meg imot.
5Min kropp er dekket av mark og jordskorper; huden min sprekker og er blitt motbydelig.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt hele mitt følge øde.
8Du har gjort meg full av rynker; det vitner mot meg. Min magerhet står fram i meg og vitner meg rett i ansiktet.
28Og mennesket tæres bort som noe råttent, som et plagg som er møllspist.
30Huden min er blitt svart på meg, og knoklene mine brenner av hete.
12Min bolig er revet opp og tatt bort fra meg som en hyrdes telt; som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
13Jeg ventet til morgenen: Som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
18Som han kledde seg i forbannelse som i et klesplagg, la den trenge inn i hans innvoller som vann og inn i hans bein som olje.
19La den være for ham som kappen som dekker ham, og som beltet han stadig binder om seg.
18De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen min.
19Han blir også tuktet med smerte på sengen, og de mange knoklene hans med sterk smerte;
2For dine piler sitter fast i meg, og din hånd trykker meg hardt.
3Det er ikke helse i kroppen min på grunn av din vrede; det er heller ingen ro i beina mine på grunn av min synd.
4Misgjerningene mine har vokst meg over hodet; som en tung byrde er de for tunge for meg.
11Du kledde meg med hud og kjøtt og bandt meg sammen med bein og sener.
13Men jeg, da de var syke, kledde meg i sekkestrie; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
11For han har slakket min streng og ydmyket meg; derfor kaster også de tøylene og oppfører seg uten hemninger mot meg.
20Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt, og jeg har sluppet unna med bare skinnet på tennene.
21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, mine venner, for Guds hånd har rammet meg.
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
7Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.
27Mitt indre koker og finner ingen ro; ulykkens dager kom meg i møte.
21Kroppen hans tæres bort så den knapt synes, og knoklene som ikke syntes, stikker fram.
31vil du likevel dyppe meg i grøften, så mine egne klær avskyr meg.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.
8En ond sykdom, sier de, har heftet seg fast ved ham; nå som han ligger, skal han ikke reise seg igjen.
10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.
1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.
3Da jeg tidde, tæret det på knoklene mine av min stønning hele dagen.
18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.
14Jeg kledde meg i rettferdighet, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et diadem.