Jobs bok 9:31

Norsk KJV Aug 2025

vil du likevel dyppe meg i grøften, så mine egne klær avskyr meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:20 : 20 Om jeg erklærer meg rettferdig, vil min egen munn dømme meg; sier jeg: Jeg er fullkommen, vil den også vise at jeg er vrang.
  • Job 15:6 : 6 Din egen munn feller dom over deg, ikke jeg; ja, dine egne lepper vitner mot deg.
  • Jes 59:6 : 6 Deres nett blir ikke til klær, og de kan ikke dekke seg med sine verk; deres gjerninger er urett, og voldsgjerning er i deres hender.
  • Jes 64:6 : 6 Men vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.
  • Fil 3:8-9 : 8 Ja, sannelig, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er langt mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som søppel, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av tro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    28da gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

    29Er jeg skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?

    30Om jeg så vasket meg med snøvann og gjorde hendene mine så rene som mulig,

  • 79%

    18I sykdommens vold forvrenges klærne mine; den strammer meg som kragen på kappen.

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.

  • 75%

    15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.

    16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, og vi kan møtes i retten.

  • 3Allerede ti ganger har dere hånet meg; dere skammer dere ikke over å oppføre dere som fremmede mot meg.

  • 74%

    5Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og føre min vanære som sak mot meg:

    6så vit nå at Gud har styrtet meg og omringet meg med sitt garn.

  • 10De avskyr meg, flykter langt bort fra meg, og de sparer ikke på å spytte meg i ansiktet.

  • 11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

  • 73%

    9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!

    10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.

  • 5Min kropp er dekket av mark og jordskorper; huden min sprekker og er blitt motbydelig.

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?

  • 3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?

  • 4For du har sagt: 'Min lære er ren, og jeg er ren i dine øyne'.

  • 21Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din skrekk forferde meg.

  • 19Hvor lenge vil du ikke vende deg bort fra meg, ikke la meg være i fred før jeg får svelget mitt spytt?

  • 19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

  • 72%

    34La ham ta staven sin bort fra meg, og la ikke frykten for ham skremme meg.

    35Da skulle jeg tale uten å frykte ham. Men slik er det ikke med meg.

  • 8Du har fjernet mine kjente langt fra meg; du har gjort meg avskyelig for dem. Jeg er sperret inne og kan ikke komme ut.

  • 9Han har stengt mine veier med hogd stein, han har gjort mine stier krokete.

  • 8Vil du også sette min dom til side? Vil du fordømme meg, for at du skal stå som rettferdig?

  • 14Synder jeg, vokter du på meg, og du frikjenner meg ikke for min urett.

  • 9Hva vinning er det i mitt blod, om jeg går ned i gropen? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din sannhet?

  • 21Selv om jeg var fullkommen, ville jeg ikke kjenne meg selv; jeg ville forakte mitt liv.

  • 6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.

  • 10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.

  • 16Han har også knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.

  • 11Jeg er blitt til spott for alle mine fiender, særlig for mine naboer, og til redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter fra meg.

  • 21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg sove i støvet; du skal lete etter meg i morgen, men jeg skal ikke være mer.

  • 6Men jeg er en mark og ikke et menneske, til spott for mennesker og foraktet av folket.

  • 13Å, om du ville skjule meg i graven, holde meg skjult til din vrede er borte, sette meg en fast tid og så huske på meg!

  • 4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.

  • 7Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø.

  • 19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.

  • 13Han har drevet mine brødre langt bort fra meg, og mine kjenninger er virkelig blitt fremmede for meg.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

  • 7Hvis mitt skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt øynene, og om noen flekk har klebet ved mine hender;

  • 10på grunn av din harme og din vrede; for du har løftet meg opp og kastet meg ned.

  • 8Du har gjort meg full av rynker; det vitner mot meg. Min magerhet står fram i meg og vitner meg rett i ansiktet.

  • 45Du gjorde oss til avskrap og skarn blant folkene.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 26For du skriver bitre ting mot meg og lar meg bære ungdommens misgjerninger.