Jobs bok 16:8
Du har gjort meg full av rynker; det vitner mot meg. Min magerhet står fram i meg og vitner meg rett i ansiktet.
Du har gjort meg full av rynker; det vitner mot meg. Min magerhet står fram i meg og vitner meg rett i ansiktet.
Du har krympet meg, og det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg og vitner meg rett i ansiktet.
Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.
Du har fylt meg med rynker, som er et vitne mot meg, og min magerhet reiser seg mot meg og vitner mot mitt ansikt.
Han har reist meg som et vitne; min nød roper ut mot meg.
Du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; og min magerhet reiser seg i meg og er et vitne mot mitt ansikt.
Og du har fylt ansiktet mitt med rynker, som er et vitne mot meg; min svinnende kropp vitner om min tilstand.
At du har gitt meg rynker, er et vitne imot meg, og min avmagring reiser seg mot meg, og gir sitt svar.
Han har gjort meg rynkete og står som et vitne mot meg, og min elendighet reiser seg og vitner mot meg for mitt ansikt.
Og du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; min magerhet vitner mot meg i ansiktet.
Du har gjort meg rynkete, noe som vitner om min smerte; og min magrede fremtoning er et bevis på lidelsen som preger ansiktet mitt.
Og du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; min magerhet vitner mot meg i ansiktet.
Du har grepet meg og gjort meg til et vitne; min utmattelse står mot meg og vitner mot meg.
You have bound me up as a witness; my gauntness rises up and testifies against me.
Han har grepet meg fast som vitne mot meg. Min avmagring står opp mot meg og vitner mot mitt ansikt.
At du haver gjort mig Rynker, er et Vidne (imod mig), og min Magerhed opreiser sig imod mig, den svarer imod mig.
And thou hast filled me with wrinkles, which is a witness against me: and my leanness rising up in me beareth witness to my face.
Du har fylt meg med rynker, noe som er et vitne mot meg: og min magre tilstand står fram som et vitne imot meg.
You have filled me with wrinkles, which is a witness against me, and my leanness rising up in me bears witness to my face.
Du har skrumpet meg inn. Dette vitner mot meg. Min avmagring reiser seg mot meg, det vitner mot meg.
Du forakter meg, det er tydelig, og min svikt reiser seg mot meg og vitner imot meg.
Og du har tatt hardt tak i meg, som et vitne mot meg; Og min avmagring står opp mot meg, det vitner mot mitt ansikt.
Det har stått opp som et vitne mot meg, og min kropps avmagring svarer meg i ansiktet.
And thou hast laid fast hold on me, [which] is a witness [against me]: And my leanness riseth up against me, It testifieth to my face.
(wherof my wryncles beare wytnesse) there stodeth vp a dyssembler to make me answere with lyes to my face.
And hast made me full of wrinkles which is a witnesse thereof, and my leannes ryseth vp in me, testifying the same in my face.
And that thou hast filled me with wrinckles my fleshe is recorde, and my leanenesse ryseth vp against me and beareth witnes thereof in my face.
And thou hast filled me with wrinkles, [which] is a witness [against me]: and my leanness rising up in me beareth witness to my face.
You have shriveled me up. This is a witness against me. My leanness rises up against me, It testifies to my face.
And Thou dost loathe me, For a witness it hath been, And rise up against me doth my failure, In my face it testifieth.
And thou hast laid fast hold on me, `which' is a witness `against me': And my leanness riseth up against me, It testifieth to my face.
And thou hast laid fast hold on me, [which] is a witness [against me] : And my leanness riseth up against me, It testifieth to my face.
It has come up as a witness against me, and the wasting of my flesh makes answer to my face.
You have shriveled me up. This is a witness against me. My leanness rises up against me. It testifies to my face.
You have seized me, and it has become a witness; my leanness has risen up against me and testifies against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt hele mitt følge øde.
9I sin vrede river han i meg, han som hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende retter et skarpt blikk mot meg.
10De gapte mot meg med åpen munn; de slo meg skammelig på kinnet; de samlet seg mot meg.
11Gud har overgitt meg til de gudløse og kastet meg i hendene på de onde.
12Jeg levde i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken, ristet meg i stykker og stilte meg opp som sin målskive.
13Hans bueskyttere omringer meg; han kløyver mine nyrer og skåner ikke; han tømmer gallen min på jorden.
14Han bryter meg ned med slag på slag; han stormer mot meg som en kjempe.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.
16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,
3Sannelig, mot meg er han vendt; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gamle; han har knust mine ben.
5Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og møye.
6Han har satt meg i mørke steder, som de som for lengst er døde.
16For den vokser. Du jager meg som en vill løve; igjen viser du deg skremmende mot meg.
17Du fornyer dine vitner mot meg og øker din harme mot meg; skifte etter skifte og krig går løs på meg.
26For du skriver bitre ting mot meg og lar meg bære ungdommens misgjerninger.
27Du setter også føttene mine i stokken og vokter nøye over alle mine veier; du setter et merke på hælene mine.
28Og mennesket tæres bort som noe råttent, som et plagg som er møllspist.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
11Jeg er blitt til spott for alle mine fiender, særlig for mine naboer, og til redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter fra meg.
16Han har også knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.
17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; og før i tiden var jeg som en tamburin.
7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
18I sykdommens vold forvrenges klærne mine; den strammer meg som kragen på kappen.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
5Av all min jamring klistrer beina mine seg til huden.
10Har du ikke helt meg ut som melk og latt meg stivne som ost?
11Du kledde meg med hud og kjøtt og bandt meg sammen med bein og sener.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?
21Du er blitt grusom mot meg; med din sterke hånd går du meg imot.
10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.
7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; de er flettet sammen og lagt over min nakke. Han har latt min kraft falle; Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke makter å stå meg imot.
3Allerede ti ganger har dere hånet meg; dere skammer dere ikke over å oppføre dere som fremmede mot meg.
5Min kropp er dekket av mark og jordskorper; huden min sprekker og er blitt motbydelig.
17Men nå er du tynget av dommen som tilkommer de ugudelige; dom og rett har grepet deg.
7For lendene mine er fulle av en vemmelig sykdom; og det er ikke helse i kroppen min.
8Du har fjernet mine kjente langt fra meg; du har gjort meg avskyelig for dem. Jeg er sperret inne og kan ikke komme ut.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
10på grunn av din harme og din vrede; for du har løftet meg opp og kastet meg ned.
11Også sin vrede har han tent mot meg, og han regner meg blant sine fiender.
12Men meg holder du oppe i min redelighet og lar meg stå for ditt ansikt til evig tid.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå varsomt alle mine år etter min sjels bitterhet.
20Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt, og jeg har sluppet unna med bare skinnet på tennene.
2For dine piler sitter fast i meg, og din hånd trykker meg hardt.