Josva 22:6
Da velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.
Da velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.
Josva velsignet dem og sendte dem av sted, og de gikk til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem hjem, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro tilbake til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og lot dem dra, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem, og han sendte dem avgårde, og de dro til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Da velsignet Josva dem og sendte dem bort, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro hjem til sine telt.
So Joshua blessed them and sent them away, and they went to their tents.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine teltleirer.
Saa velsignede Josva dem og lod dem fare, og de gik til deres Pauluner.
So hua blessed them, and sent them away: and they went unto their tents.
Så velsignet Josva dem og sendte dem bort, og de dro til teltene sine.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went to their tents.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine hjem.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til teltene sine.
Så velsignet Josva dem og sendte dem bort: og de dro tilbake til sine telt.
So Iosua blessed them, and let them go. And they wente vnto their tentes.
So Ioshua blessed them and sent them away, and they went vnto their tents.
And so Iosuah blessed them, & sent them away: And they went vnto their tentes.
So Joshua blessed them, and sent them away: and they went unto their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went to their tents.
And Joshua blesseth them, and sendeth them away, and they go unto their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went unto their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went unto their tents.
Then Joshua gave them his blessing and sent them away: and they went back to their tents.
So Joshua blessed them, and sent them away; and they went to their tents.
Joshua rewarded them and sent them on their way; they returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Nå hadde Moses gitt den ene halvparten av Manasses stamme eiendom i Basan, men den andre halvparten ga Josva lodd og del blant brødrene deres på denne siden av Jordan, mot vest. Og da Josva også sendte dem av sted til teltene sine, velsignet han dem,
8og han sa til dem: Vend tilbake til teltene deres med stor rikdom, med svært mye buskap, med sølv og gull, bronse og jern, og med svært mye klær. Del byttet fra fiendene deres med brødrene deres.
9Rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse vendte da tilbake og dro bort fra Israels barn, fra Sjilo, som er i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til det landet som var deres eiendom, som de hadde fått etter HERRENS ord ved Moses.
6Da Josva hadde latt folket gå, dro israelittene hver til sitt arvelodd for å ta landet i eie.
28Så lot Josva folket dra, hver mann til sin arv.
4Og nå har HERREN deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Vend derfor tilbake, gå til teltene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, HERRENS tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13Husk det ordet Moses, HERRENS tjener, ga dere: HERREN deres Gud har gitt dere ro, og han har gitt dere dette landet.
14Konene deres, de små barna og buskapen skal bli igjen i landet som Moses ga dere på denne siden av Jordan. Men dere, alle stridsdyktige menn, skal dra bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem,
15inntil HERREN gir brødrene deres ro, slik han har gitt dere, og også de får tatt i eie det landet som HERREN deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og nyte det, det som Moses, HERRENS tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
16Da svarte de Josva: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
1Da kalte Josva til seg rubenittene og gadittene og halvstammen Manasse.
2Og han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt min røst i alt jeg befalte dere.
28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.
10Da bød Josva tilsynsmennene i folket og sa:
28Men gi Josva påbud, og oppmuntre og styrk ham; for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem ta i eie det landet du skal få se.
8Mennene sto opp og gikk. Josva bød dem som gikk for å beskrive landet: Gå og vandre gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så vil jeg her i Silo kaste lodd for dere for Herrens ansikt.
9Mennene dro av sted, gikk gjennom landet og beskrev det by for by i sju deler i en bok, og så kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo.
30Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres igjen.
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
1Da hele folket var kommet helt over Jordan, sa Herren til Josva:
26Slik gjorde han med dem; han berget dem ut av israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
23Så vendte de to mennene tilbake. De gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
15Slik Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han lot ikke noe bli ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.
15Herren sa til Josva:
43Deretter vendte Josva tilbake til leiren i Gilgal, og hele Israel med ham.
49Da de var ferdige med å dele landet som arv etter grensene, ga Israels barn Josva, Nuns sønn, en arv blant dem.
22Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham fram for presten Eleasar og for hele menigheten.
23Han la hendene sine på ham og ga ham fullmakt, slik Herren hadde befalt ved Moses.
15Så vendte Josva tilbake til leiren i Gilgal, og hele Israel med ham.
9Så sendte Josva dem av sted, og de gikk for å ligge i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva ble den natten hos folket.
23Slik tok Josva hele landet, i samsvar med alt det Herren hadde sagt til Moses. Og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk hvile fra krig.
20Inntil Herren har gitt deres brødre ro, slik som dere, og inntil også de tar i eie landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.
21Og jeg gav Josva dette påbudet den gangen: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle de kongerikene dit du kommer.
23På Herrens befaling ble de liggende i leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens pålegg etter Herrens befaling ved Moses.
15Og Josva sluttet fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve. Forsamlingens fyrster avla ed til dem.
1HERREN talte også til Josva og sa:
16Herren talte til Moses og sa:
9Josva, Nuns sønn, var full av visdommens ånd; for Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
3HERREN deres Gud, han vil gå foran dere; han skal utrydde disse folkene for dere, og dere skal drive dem ut og ta landet deres i eie. Josva, han skal gå over foran dere, slik HERREN har sagt.
23De tok det ut midt fra teltet, bar det til Josva og til alle israelittene og la det fram for HERREN.
23Så lot Herren disse folkeslagene bli stående uten å drive dem raskt bort; heller ikke ga han dem i Josvas hånd.
13Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.