Lukas 11:26
Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv; de går inn og bor der, og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv; de går inn og bor der, og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv; og når de kommer inn, bosetter de seg der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og slår seg ned der, og det blir verre for det mennesket til slutt enn det var i begynnelsen.
Da drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De flytter inn og slår seg ned der, og for det mennesket blir det siste verre enn det første.
Da går den hen og tar med seg syv andre ånder verre enn seg selv, og de går inn og bor der; og den siste tilstanden til den mannen er verre enn den første.
Da går det og tar med seg syv andre ånder som er verre enn seg selv; og de går inn og bor der, og den siste tilstanden for det mennesket blir verre enn det første.
Så går han og henter syv andre ånder, verre enn seg selv; og de går inn og bor der; og den siste tilstanden av den mannen er verre enn den første.
Da går den og henter sju andre ånder verre enn den selv, som flytter inn og bor der; og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Så går den bort og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der; og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der; og den siste tilstand for dette menneske blir verre enn den første.
Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.
«Da går den ut og henter seg syv andre ånder, enda ondere enn seg selv; de går inn og bor der, og den sluttelige tilstanden til den mannen blir verre enn den første.»
Da går den bort og henter sju andre ånder, verre enn seg selv, og de går inn og slår seg ned der, og det siste blir verre med det mennesket enn det første.»
Da går den bort og henter sju andre ånder, verre enn seg selv, og de går inn og slår seg ned der, og det siste blir verre med det mennesket enn det første.»
Da går den og henter sju andre ånder, som er verre enn den selv. De går inn og bor der, og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.
Then it goes and brings seven other spirits more wicked than itself, and they go in and live there. And the final condition of that person is worse than the first.
går den av sted og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.
Da gaaer han bort og tager syv andre Aander til sig, som ere værre end han selv, og naar de komme ind, boe de der; og det Sidste bliver værre med det Menneske, end det Første.
Then goeth he, and taketh to him seven other spirits more wicked than himself; and they enter in, and dwell there: and the last state of that man is worse than the first.
Da går den og henter sju andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.
Then he goes and takes with him seven other spirits more wicked than himself; and they enter and dwell there: and the last state of that man is worse than the first.
Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Den siste tilstand for det mennesket blir verre enn den første."
Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bor der, og sluttresultatet blir verre for det mennesket enn det første.'
Da går den ut og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Da går den og tar med seg sju andre ånder mer onde enn seg selv, og de går inn og bor der; og enden for den mannen blir verre enn begynnelsen.
Then goeth he and taketh to him seve other spretes worsse then himsilfe: and they enter in and dwell there. And the ende of that man is worsse then the begynninge.
Then goeth he, and taketh vnto him seuen other spretes, worse the himself. And whan they are entred in, they dwell there. And the ende of that man is worse then the begynnynge.
Then goeth hee, and taketh to him seuen other spirites worse then himselfe: and they enter in, and dwel there: so the last state of that man is worse then the first.
Then goeth he, and taketh to hym seuen other spirites, worse then him selfe, and they enter in, and dwell there: and the ende of that man, is worse then the begynnyng.
‹Then goeth he, and taketh› [to him] ‹seven other spirits more wicked than himself; and they enter in, and dwell there: and the last› [state] ‹of that man is worse than the first.›
Then he goes, and takes seven other spirits more evil than himself, and they enter in and dwell there. The last state of that man becomes worse than the first."
then doth it go, and take to it seven other spirits more evil than itself, and having entered, they dwell there, and the last of that man becometh worst than the first.'
Then goeth he, and taketh `to him' seven other spirits more evil than himself; and they enter in and dwell there: and the last state of that man becometh worse than the first.
Then goeth he, and taketh [to him] seven other spirits more evil than himself; and they enter in and dwell there: and the last state of that man becometh worse than the first.
Then he goes and gets seven other spirits more evil than himself, and they go in, and take their places there: and the last condition of that man is worse than the first.
Then he goes, and takes seven other spirits more evil than himself, and they enter in and dwell there. The last state of that man becomes worse than the first."
Then it goes and brings seven other spirits more evil than itself, and they go in and live there, so the last state of that person is worse than the first.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Når den urene ånden har forlatt et menneske, farer den gjennom tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.
44Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.
45Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten.
22Men når en som er sterkere, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham all våpenrustningen han stolte på, og deler ut byttet hans.
23Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke samler med meg, sprer.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, streifer den gjennom tørre steder og søker hvile; og når den ikke finner noen, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
25Når den kommer, finner den det feid og pyntet.
26Og dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i splid, kan han ikke bli stående, men har sin ende.
27Ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke; da kan han plyndre huset hans.
29Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset hans.
27Da han steg i land, kom en mann fra byen ham i møte – han hadde i lang tid vært besatt av demoner, gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men holdt til i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på åssiden. Demonene ba ham la dem gå inn i grisene, og han ga dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.
26Og hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
2Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ham i møte fra gravene.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
2Og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer, blant dem Maria, som ble kalt Magdalena – ut av henne var det gått sju demoner.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er moren som bar deg, og brystene som du diet!
23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
31Da ba de onde åndene ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
32Han sa til dem: Gå! Og de kom ut og fór inn i svinene, og se, hele flokken styrtet ned den bratte skråningen ut i sjøen og omkom i vannet.
33De som passet dem, flyktet, og de dro inn i byen og fortalte alt, også det som hadde hendt med de besatte.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.
12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
23Da kalte han dem til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?
37Da ba hele folkemengden fra området rundt gadarenerne ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Han gikk da i båten og vendte tilbake.
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
11Og dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, og det hører til de sju, og går mot undergang.
17Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er kommet i strid med seg selv, blir ødelagt, og hus står mot hus og faller.
18Om også Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan hans rike da bli stående? For dere sier at jeg driver ut demoner ved Beelsebul.
27Regnet styrtet ned, elvene kom, og vinden blåste og slo mot det huset; og det falt, og fallet var stort.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
20Og han sa: Det som kommer ut av mennesket, det gjør mennesket urent.
18Da han gikk om bord i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.