Lukas 17:16
Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden ved føttene hans og takket ham. Han var samaritan.
Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden ved føttene hans og takket ham. Han var samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
han kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham. Han var samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt ved føttene hans og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på sitt ansikt ved hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Det var en samaritan.
Og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter, og takket ham for helbredelsen; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Og han kastet seg ned på ansiktet for Jesu' føtter og takket ham, og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned for ham med ansiktet mot bakken og takket ham, og han var en samaritaner.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
He fell face down at Jesus’ feet, thanking him—and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han faldt paa sit Ansigt for hans Fødder og takkede ham; og han var en Samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Og kastet seg ned på sitt ansikt ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
And fell down on his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
Han kastet seg ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Han kastet seg ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
Og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og ga ham ære; og han var en samaritan.
and fell doune on his face at his fete and gave him thankes. And the same was a Samaritane.
and fell downe on his face at his fete, and gaue him thankes. And the same was a Samaritane.
And fell downe on his face at his feete, and gaue him thankes: and he was a Samaritan.
And fell downe on his face at his feete, and gaue hym thankes: And the same was a Samaritane.
And fell down on [his] face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
and he fell upon `his' face at his feet, giving thanks to him, and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.
And, falling down on his face at the feet of Jesus, he gave the credit to him; and he was a man of Samaria.
He fell on his face at Jesus' feet, giving him thanks; and he was a Samaritan.
He fell with his face to the ground at Jesus’ feet and thanked him.(Now he was a Samaritan.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Det hendte, mens han var på vei til Jerusalem, at han dro gjennom området mellom Samaria og Galilea.
12Da han kom inn i en landsby, møtte ti menn ham, de var spedalske; de holdt seg på avstand
13og ropte: Jesus, Mester, miskunn deg over oss!
14Da han så dem, sa han: Gå og vis dere for prestene! Og mens de gikk, ble de renset.
15En av dem vendte tilbake da han så at han var blitt frisk, og han priste Gud med høy røst.
17Jesus sa: Ble ikke ti renset? Hvor er de ni?
18Fant ingen andre veien tilbake for å gi Gud ære enn denne fremmede?
19Og han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har gjort deg frisk.
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er min neste?
30Jesus tok til orde og sa: En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt i hendene på røvere. De kledde ham av, slo ham og gikk sin vei og lot ham ligge halvdød.
31Tilfeldigvis kom en prest ned samme vei; han så ham og gikk forbi på den andre siden.
32Likeså kom en levitt til stedet; han så ham og gikk forbi på den andre siden.
33Men en samaritan, som var på reise, kom dit hvor han var; og da han så ham, fikk han inderlig medfølelse.
34Han gikk bort til ham, forbant sårene hans, helte olje og vin i dem, løftet ham opp på sitt eget dyr, brakte ham til et herberge og pleiet ham.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
36Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som falt blant røvere?
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør likeså.
12Mens han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
13Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks forsvant spedalskheten fra ham.
40En spedalsk kom til ham, ba ham og falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Jesus fikk medynk, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren.
42Og med det samme han hadde sagt det, forsvant spedalskheten straks fra ham, og han ble ren.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
42Jesus sa til ham: Få synet ditt igjen! Din tro har frelst deg.
43Straks fikk han synet igjen og fulgte ham mens han priste Gud. Da folket så det, lovet alle Gud.
2Og se, en spedalsk kom og tilba ham og sa: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks ble han renset for spedalskheten.
17Da han igjen skulle legge ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
25Straks reiste han seg foran dem, tok opp det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
13Men tolleren sto et stykke unna. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
6Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
15Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
39Vend tilbake til huset ditt og fortell hvor store ting Gud har gjort mot deg. Han gikk av sted og fortalte i hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort mot ham.
38I samme stund kom hun fram, takket Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
10To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer, den andre toller.
11Fariseeren stilte seg opp og ba for seg selv: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.
41Da tok de bort steinen der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
2Og se, der var en mann foran ham som hadde vannsyke.
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og falt ned for ham.
52Han sendte budbærere i forveien, og de gikk av sted og kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand for ham.
10Han så seg omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen, like frisk som den andre.
10Da sendebudene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
50Han kastet kappen fra seg, sprang opp og kom til Jesus.
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han så Jesus, falt han ned for føttene hans
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare Na'aman, syreren.