Lukas 22:46

Norsk KJV Aug 2025

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 22:40 : 40 Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
  • Luk 21:34-36 : 34 Men ta dere i vare, så ikke hjertene deres blir tynget av fråtseri og drukkenskap og livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere. 35 For som en snare skal den komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk derfor og be alltid, så dere må bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå fram for Menneskesønnen.
  • Ordsp 6:4-9 : 4 Gi ikke søvn til dine øyne, heller ikke slumring til dine øyelokk. 5 Redd deg som et rådyr fra jegerens hånd, som en fugl fra fuglefangerens hånd. 6 Gå til mauren, du late, se på dens veier og bli vis! 7 Den har verken fører, tilsynsmann eller hersker, 8 og likevel skaffer den seg mat om sommeren og samler sin føde ved innhøstingen. 9 Hvor lenge vil du sove, du late? Når vil du stå opp av din søvn? 10 Ennå litt søvn, litt slumring, litt folding av hendene for å sove, 11 så kommer din fattigdom som en landstryker, og din nød som en væpnet mann.
  • Jona 1:6 : 6 Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.

    41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.

    42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

    43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

    44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

  • 84%

    34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.

    35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.

    36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

    38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.

    39Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.

    40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: Dere kan sove videre og hvile! Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • 83%

    38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.

    39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

    40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?

    41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.

    42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.

    43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.

    44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

    45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.

    46Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.

    47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.

  • 77%

    36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.

    37Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk.

  • 36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.

  • 32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.

  • 74%

    47Mens han ennå talte, kom en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem; han kom bort til Jesus for å kysse ham.

    48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

    49Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?

  • 12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

  • 35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.

  • 73%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

  • 36Våk derfor og be alltid, så dere må bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå fram for Menneskesønnen.

  • 13De sa: «Dere skal si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»

  • 1Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skal be og ikke miste motet.

  • 12Da sa disiplene: Herre, hvis han sover, blir han jo frisk.

  • 33Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er.

  • 23Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.

  • 9Hvor lenge vil du sove, du late? Når vil du stå opp av din søvn?

  • 38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 6La oss derfor ikke sove som de andre, men være våkne og edru.

  • 32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre.

  • 1Det skjedde at mens han ba på et bestemt sted, sa en av disiplene hans til ham da han var ferdig: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.

  • 24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • 32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.