Markus 4:5
Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
Noe annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks i været, fordi det ikke hadde dyp jord.
Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steingrunn der det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var så grunn.
Og noe falt på berggrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde dybde av jord.
Et annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dybde i jorden.
Og noe falt på steinete grunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde nok dybde.
Noe av såkornet falt på steingrunn, der det ikke hadde mye jord; og det vokste raskt opp, fordi jorden ikke var dyp.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord:
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp siden det ikke hadde dypt jordsmonn.
Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det var lite jord, og det spiret straks siden jorden ikke var dyp.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
Noe annet falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord, og det spirte raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Other seed fell on rocky ground, where it didn’t have much soil. It sprang up quickly because the soil was shallow.
Andre frø falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og de spirte raskt opp fordi det ikke var dypt jordlag.
Men Noget faldt paa Steengrund, hvor det ikke havde megen Jord; og det voxte snart op, fordi det ikke havde dyb Jord.
And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:
Og noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det vokste straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
And some fell on stony ground, where it did not have much earth; and immediately it sprang up because it had no depth of earth.
Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord, og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det vokste raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det ikke var mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det ikke hadde mye jord, og det vokste raskt opp fordi jorden ikke var dyp:
Some fell on stony grounde where it had not moche erth: and by and by sprange vp because it had not deepth of erth:
Some fell vpon stonye grounde, where it had not moch earth: and anone it came vp, because it had not depe earth.
And some fell on stonie grounde, where it had not much earth, and by and by sprang vp, because it had not depth of earth.
Some fell on stonie grounde, where it had not muche earth: and immediatly sprange vp, because it had not deapth of earth.
‹And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:›
Others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
and other fell upon the rocky ground, where it had not much earth, and immediately it sprang forth, because of not having depth of earth,
And other fell on the rocky `ground', where it had not much earth; and straightway it sprang up, because it had no deepness of earth:
And other fell on the rocky [ground], where it had not much earth; and straightway it sprang up, because it had no deepness of earth:
And some went on the stones, where it had not much earth; and it came up straight away, because the earth was not deep:
Others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
Other seed fell on rocky ground where it did not have much soil. It sprang up at once because the soil was not deep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti, noe tretti.
5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Mens han sådde, falt noe ved veikanten; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; og det skjøt straks opp, men visnet fordi det manglet fuktighet.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, skjøt opp og bar hundrefold frukt. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, hør!
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord og bar frukt; det skjøt opp og vokste, og ga avling, noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger så mye.
3Hør! En såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.
14Såmannen sår ordet.
15Dette er de ved veien, der ordet blir sådd: Når de har hørt, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,
17men de har ingen rot i seg; de holder bare ut en stund. Når det siden kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler de straks.
18Andre er de som blir sådd blant tornene: Det er de som hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt annet trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti ganger så mye, noen seksti og noen hundre.
18Så hør lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Den som fikk såkornet på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar det imot med glede.
21Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
22Den som fikk såkornet blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23Men den som fikk såkornet i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir avling, noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger.
24Han la fram en annen lignelse for dem og sa: Himmelriket kan lignes med en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.
25Mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.
11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12De ved veikanten er de som hører; så kommer Djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant tornene, er de som, når de har hørt, går videre og kveles av bekymringer og rikdom og livets gleder, og de bærer ikke moden frukt.
15Men det som er i den gode jorden, er de som med et ærlig og godt hjerte hører ordet, tar vare på det og bærer frukt i utholdenhet.
26Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
28Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
30Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?
31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å høre det.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
31Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
4Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.
19Det er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler slo seg ned i grenene.
25Regnet styrtet ned, elvene kom, og vinden blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var bygd på fjell.