Markus 8:3
Sender jeg dem hjem faste, vil de bli utmattet på veien; for mange av dem er kommet langveisfra.
Sender jeg dem hjem faste, vil de bli utmattet på veien; for mange av dem er kommet langveisfra.
Sender jeg dem hjem sultne, blir de utslitt på veien; for noen av dem er kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien; noen av dem er nemlig kommet langveisfra.
Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem er kommet langveis fra.
Og hvis jeg sender dem bort faste til sine egne hus, vil de svinne hen på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.»
«Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de svime av på veien, for mange av dem har kommet fra langt unna.»
Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utslitt på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien; for noen av dem er kommet langveis fra.
Om jeg sender dem hjem uten mat, vil de kollapse underveis, for noen av dem har kommet langveisfra.»
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bryte sammen underveis, for mange av dem har kommet fra langt unna.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de svimle på veien, for mange av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem fastende, kommer de til å besvime på veien; for noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem fastende, kommer de til å besvime på veien; for noen av dem har kommet langveisfra.
Og hvis jeg sender dem bort uten mat til deres hjem, vil de falle sammen på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.
If I send them home hungry, they will faint on the way, because some of them have come from far away.
Hvis jeg sender dem hjem sultne, vil de bli utmattet på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
Og dersom jeg lader dem fare fastende hjem, maatte de forsmægte paa Veien; thi Nogle af dem ere komne langt fra.
And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.
Og hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utslitt på veien, for mange av dem har kommet langveisfra.
And if I send them away fasting to their own homes, they will faint on the way, for many of them came from far.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra."
Hvis jeg sender dem bort sultne til hjemmene sine, vil de besvime på veien, for noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli svake på veien; og noen av dem har kommet langveisfra.
Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli overveldet av tretthet på veien, og noen av dem har kommet langveisfra.
And yf I shuld sende the awaye fastinge to their awne houses they shulde faynt by the waye. For dyvers of the came from farre.
And yf I let them go home fro me fastynge, they shulde faynte by the waye. For some of them were come from farre.
And if I sende them away fasting to their owne houses, they woulde faint by the way: for some of them came from farre.
And yf I sende them away fastyng to their owne houses, they shall faynt by the way: for diuers of them came fro farre.
‹And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for divers of them came from far.›
If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way."
and if I shall let them away fasting to their home, they will faint in the way, for certain of them are come from far.'
and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far.
and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far.
If I send them away to their houses with no food, they will be overcome by weariness on the way; and some of them have come from far.
If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way."
If I send them home hungry, they will faint on the way, and some of them have come from a great distance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dagene var folkemengden svært stor, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene sine til seg og sa:
2Jeg har medlidenhet med folket, for nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
32Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har vært hos meg nå i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for de kan bli utmattet på veien.
33Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
34Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju, og noen få små fisker.
4Disiplene hans svarte: Hvorfra kan noen mette disse med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju.
31Han sa til dem: Kom med til et øde sted, dere selv, og hvil dere litt. For det var mange som kom og gikk, og de fikk ikke engang tid til å spise.
32Så dro de med båt til et øde sted, for seg selv.
33Men folk så at de dro av sted, og mange kjente ham igjen. De sprang til fots dit fra alle byene og kom fram før dem og samlet seg hos ham.
34Da Jesus steg i land, så han en stor mengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mye.
35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: Dette er et øde sted, og tiden er alt gått langt på dag.
36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg brød, for de har ikke noe å spise.
37Han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se! Da de hadde fått vite det, sa de: Fem, og to fisker.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og bygdene rundt omkring og få seg husly og mat, for her er vi på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem mat. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele dette folket.
14Det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene: Få dem til å sette seg ned i grupper på omkring femti.
13Da Jesus hørte det, dro han derfra med båt til et øde sted for seg selv. Men da folk fikk høre det, fulgte de ham til fots fra byene.
14Da han steg i land, så han en stor folkemengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
15Da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og tiden er allerede gått. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke gå bort. Dere skal gi dem mat.
17De sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker.
18Han sa: Bring dem hit til meg.
7De hadde også noen få småfisker; han velsignet dem og sa at også disse skulle legges fram.
8De spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver med rester.
9Det var omkring fire tusen som hadde spist. Så lot han dem dra.
10Straks gikk han i båten sammen med disiplene sine og kom til traktene ved Dalmanuta.
20Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang fikk spist.
36Da han så folkeskarene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var utmattet og spredt omkring, som sauer uten hyrde.
44De som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.
45Straks fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
5Da Jesus løftet blikket og så at en stor skare kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker som var blitt til overs.
21De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.
42Da det ble dag, gikk han ut til et øde sted. Folk lette etter ham, kom til ham og prøvde å hindre ham i å dra fra dem.
18Da Jesus så store folkemengder omkring seg, ga han ordre om å dra over til den andre siden.
5Da disiplene kom over til den andre siden, hadde de glemt å ta med brød.
37Alle spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver fulle av stykker som var til overs.
38De som spiste, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
39Så sendte han folkemengden bort, gikk i båt og kom til traktene ved Magdala.
17Alle åt og ble mette. Og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
9Han sa til disiplene at en liten båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg innpå ham.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
8Han påla dem å ikke ta med seg noe på veien, annet enn en stav; verken veske, brød eller penger i beltet.
12Da de var blitt mette, sa han til sine disipler: Samle opp stykkene som er til overs, så ingenting går tapt.
16De snakket seg imellom: Det er fordi vi ikke har brød.
14Disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.