Markus 9:22
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!
"Mange ganger har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
Mange ganger har den kastet ham både i ild og i vann for å drepe ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!
Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Og mange ganger har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham; men hvis du kan, så hjelp oss med barmhjertighet.
Og ofte har det kastet ham i ilden og i vannet for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, så vær barmhjertig mot oss, og hjelp oss.
Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
Og ofte har den kastet ham både i ilden og i vannene for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, ha barmhjertighet med oss og hjelp oss.
Ofte har ånden kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Mange ganger har den kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Ånden har ofte kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham, men om du kan gjøre noe, ha nåde med oss og hjelp oss.
Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og vann for å drepe ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.»
It has often thrown him into fire and water to destroy him. But if you can do anything, please have compassion on us and help us.'
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss!
og den haver ofte kastet ham baade i Ild og Vand, at den kunde omkomme ham; men formaaer du Noget, da forbarm dig over os og hjælp os.
And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.
Ofte har det kastet ham inn i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
And often it has thrown him into the fire and into the water to destroy him; but if you can do anything, have compassion on us and help us.
Mange ganger har den kastet ham i både ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
Ofte kaster den ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.'
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å tilintetgjøre ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
Ofte har den kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
and ofte tymes casteth him into the fyre and also into the water to destroye him. But yf thou canste do eny thinge have mercy on vs and helpe vs.
and oft tymes hath he cast him in to the fyre and water, to destroye him: but yf thou canst do enythinge, haue mercy vpon vs, and helpe vs.
And oft times he casteth him into the fire, & into the water to destroy him: but if thou canst do any thing, helpe vs, and haue compassion vpo vs.
And oft tymes it hath cast hym into the fire, and into the water, to destroye hym: But yf thou canst do any thyng, haue mercy on vs, and helpe vs.
And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.
Often it has cast him both into the fire and into the water, to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us, and help us."
and many times also it cast him into fire, and into water, that it might destroy him; but if thou art able to do anything, help us, having compassion on us.'
And oft-times it hath cast him both into the fire and into the waters, to destroy him: but if thou canst do anything, have compassion on us, and help us.
And oft-times it hath cast him both into the fire and into the waters, to destroy him: but if thou canst do anything, have compassion on us, and help us.
And frequently it has sent him into the fire and into the water, for his destruction; but if you are able to do anything, have pity on us, and give us help.
Often it has cast him both into the fire and into the water, to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us, and help us."
It has often thrown him into fire or water to destroy him. But if you are able to do anything, have compassion on us and help us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
21Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
15Herre, miskunn deg over sønnen min! Han er epileptisk og lider sterkt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Da svarte Jesus: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus for seg selv og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
38Da ropte en mann i mengden: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
23Jesus sa til ham: Om du kan! Alt er mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han sa til dem: Denne slags går ikke ut av annet enn ved bønn og faste.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene; han ropte og skar seg med steiner.
18Da han gikk om bord i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus lot ham ikke, og sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
22Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
29Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
31Da ba de onde åndene ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
32De førte til ham en som var døv og hadde talevansker, og de ba ham legge hånden på ham.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
21Men dette slaget går ikke ut uten bønn og faste.
39De som gikk foran, refset ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
40En spedalsk kom til ham, ba ham og falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Jesus fikk medynk, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren.
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.