Markus 9:21
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har det vært slik med ham? Han svarte: Fra han var liten.
Jesus spurte faren: "Hvor lenge har dette vært slik med ham?" Han svarte: "Fra barndommen av."
Jesus spurte faren: Hvor lenge har han hatt det slik? Han svarte: Fra han var liten.
Og han spurte hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han svarte: Fra barndommen.
Og han spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Og han sa: Fra han var liten.
Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette hendt ham? Han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurte hans far: Hvor lenge er det siden dette kom over ham? Og han sa: Fra barndommen.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette pågått? Han svarte: Siden barndommen.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har dette vært slik med ham?» Han svarte: «Fra barndommen.
Jesus asked the boy’s father, 'How long has this been happening to him?' He replied, 'Since childhood.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette hendt ham? Og han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurgte hans Fader: Hvor længe er det, at dette vederfares ham? Men han sagde: Fra Barndom af;
And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Fra han var barn.
And he asked his father, How long has this been happening to him? And he said, From childhood.
Han spurte guttens far: "Hvor lenge har dette pågått?" Han svarte: "Fra barndommen.
Jesus spurte faren hans: 'Hvor lenge har dette pågått med ham?' Han svarte: 'Fra han var liten.
Han spurte faren hans: Hvor lenge har dette kommet over ham? Faren svarte: Fra barndommen av.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Faren svarte: Fra han var barn.
And he axed his father: how longe is it a goo sens this hath happened him? And he sayde of a chylde:
And he axed his father: How longe is it, sens this happened vnto him? He sayde: Of a childe,
Then he asked his father, How long time is it since he hath bin thus? And he said, Of a childe.
And he asketh his father, howe longe it is a go sence this came vnto hym? And he sayde, of a chylde.
And he asked his father, ‹How long is it ago since this came unto him?› And he said, Of a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
And he questioned his father, `How long time is it since this came to him?' and he said, `From childhood,
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And Jesus questioning the father said, How long has he been like this? And he said, From a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
Jesus asked his father,“How long has this been happening to him?” And he said,“From childhood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
23Jesus sa til ham: Om du kan! Alt er mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han sa til dem: Denne slags går ikke ut av annet enn ved bønn og faste.
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
38Da ropte en mann i mengden: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
15Herre, miskunn deg over sønnen min! Han er epileptisk og lider sterkt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Da svarte Jesus: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus for seg selv og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Da han steg i land, kom en mann fra byen ham i møte – han hadde i lang tid vært besatt av demoner, gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men holdt til i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene; han ropte og skar seg med steiner.
21Men hvordan det har seg at han nå ser, vet vi ikke, og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi ikke. Han er myndig; spør ham, han får tale for seg selv.
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
19De spurte dem: Er dette sønnen deres, han som dere sier ble født blind? Hvordan kan han da se nå?
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
23Derfor sa foreldrene hans: Han er myndig; spør ham.
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
22Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
52Da spurte han dem om hvilken time det var da det begynte å bli bedre med ham. De sa til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
32De førte til ham en som var døv og hadde talevansker, og de ba ham legge hånden på ham.
21Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
32Da de gikk ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
29Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.