Salmenes bok 99:7
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og den forskrift han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
13Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
14Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og bød dem forskrifter, lover og bud ved din tjener Moses.
15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
6Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
8Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilga dem, men du straffet deres gjerninger.
19likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet noe som så ut som ild, til morgenen.
16Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.
17Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir.
18På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble over tabernaklet, ble de liggende i leir.
19Når skyen ble hengende lenge over tabernaklet, mange dager, holdt israelittene seg til Herrens pålegg og brøt ikke opp.
20Slik var det også når skyen var noen få dager over tabernaklet: Etter Herrens befaling ble de liggende i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.
15Da viste HERREN seg i møteteltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
22Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
23På Herrens befaling ble de liggende i leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens pålegg etter Herrens befaling ved Moses.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Og Herren talte til Moses og sa:
89Og da Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han røsten som talte til ham fra nådestolen som var over paktkisten, mellom de to kjerubene. Og han talte med ham.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde – de ti bud – og han skrev dem på to steintavler.
7Herren talte til Moses og sa:
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild over den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og sammen med våre fedre. Han mottok de levende ord for å gi dem til oss.
1Og HERREN talte til Moses og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
5De bar fram det Moses hadde pålagt, foran møteteltet. Hele forsamlingen kom nær og sto for Herren.
4Da sa Herren til Moses:
5Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn.
17Da sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt.
5For han satte et vitnesbyrd i Jakob og fastsatte en lov i Israel; han bød våre fedre å gjøre det kjent for sine barn,
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1Herren talte til Moses og sa:
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
17Herren talte til Moses og sa:
2Skyer og mørke omgir ham; rettferd og dom er grunnvollen for hans trone.
11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?