Salmenes bok 99:6

Norsk KJV Aug 2025

Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
  • 2 Mos 24:6-8 : 6 Moses tok halvparten av blodet og helte det i skåler; og halvparten av blodet stenket han på alteret. 7 Så tok han paktsboken og leste den høyt for folket. De sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. 8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: Se, dette er paktens blod, som Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.
  • 2 Mos 14:15 : 15 Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.
  • 2 Mos 15:25 : 25 Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Da han kastet det i vannet, ble vannet godt å drikke. Der satte han en lov og en bestemmelse for dem, og der satte han dem på prøve.
  • 2 Mos 29:11-37 : 11 Du skal slakte oksen for HERRENs ansikt, ved inngangen til åpenbaringsteltet. 12 Ta av oksens blod og stryk det på alterhornene med fingeren din, og hell alt blodet ved foten av alteret. 13 Ta alt fettet som dekker innvollene, og nettet over leveren, og de to nyrene og fettet som er på dem, og brenn det på alteret. 14 Men kjøttet av oksen, huden og avføringen skal du brenne opp med ild utenfor leiren; det er et syndoffer. 15 Du skal også ta én vær, og Aron og sønnene hans skal legge hendene på hodet til væren. 16 Så skal du slakte væren, ta blodet hans og stenke det rundt omkring på alteret. 17 Skjær væren opp i stykker, vask innvollene og beina hans og legg dem sammen med stykkene og hodet. 18 Brenn hele væren på alteret; det er et brennoffer for HERREN, en velbehagelig duft, et ildoffer for HERREN. 19 Så skal du ta den andre væren; Aron og sønnene hans skal legge hendene på hodet til væren. 20 Slakt væren, ta blodet hans og stryk det på øreflippen på Arons høyre øre og på øreflippen på hans sønners høyre øre, og på tommelen på deres høyre hånd og på stortåen på deres høyre fot; og stenke blodet rundt omkring på alteret. 21 Ta av blodet som er på alteret, og av salvingsoljen, og stenke det på Aron og på klærne hans, og på sønnene hans og på klærne til sønnene hans sammen med ham; da skal han og klærne hans være helliget, og hans sønner og sønnenes klær med ham. 22 Du skal også ta av væren fettet og fetthalen, og fettet som dekker innvollene, og nettet over leveren, og de to nyrene og fettet som er på dem, og høyre bog; for dette er en innvielsesvær. 23 Og ett brød og én oljekake og én tynn kake fra kurven med usyret brød som er for HERRENs ansikt. 24 Alt dette skal du legge i hendene på Aron og i hendene på sønnene hans, og svinge det fram og tilbake som et svingeoffer for HERRENs ansikt. 25 Så skal du ta det tilbake fra hendene deres og brenne det på alteret som et brennoffer, til en velbehagelig duft for HERRENs ansikt; det er et ildoffer for HERREN. 26 Du skal ta bryststykket av Arons innvielsesvær og svinge det som et svingeoffer for HERRENs ansikt; det skal tilfalle deg. 27 Du skal hellige bryststykket av svingeofferet og bogen av løfteofferet, det som svinges og det som løftes opp, av innvielsesværen, både det som er for Aron og det som er for sønnene hans. 28 Dette skal tilhøre Aron og sønnene hans som en evig forskrift fra israelittene; for det er et løfteoffer. Det skal være et løfteoffer fra israelittene, tatt av deres fredsoffer, deres løfteoffer til HERREN. 29 De hellige klærne til Aron skal etter ham tilfalle sønnene hans, så de kan salves i dem og innvies i dem. 30 Den av sønnene som blir prest i hans sted, skal ha dem på i sju dager når han går inn i åpenbaringsteltet for å gjøre tjeneste i det hellige. 31 Du skal ta innvielsesværen og koke kjøttet hans på det hellige stedet. 32 Og Aron og sønnene hans skal spise kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til åpenbaringsteltet. 33 De skal spise det som ble brukt til å gjøre soning, for å innvie og hellige dem; men en fremmed skal ikke spise av det, for det er hellig. 34 Dersom noe av innvielsenes kjøtt eller av brødet blir igjen til morgenen, skal du brenne resten opp med ild; det skal ikke spises, for det er hellig. 35 Slik skal du gjøre med Aron og sønnene hans, i alt som jeg har befalt deg; i sju dager skal du innvie dem. 36 Hver dag skal du ofre en okse som syndoffer til soning; du skal rense alteret når du har gjort soning for det, og du skal salve det for å hellige det. 37 I sju dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det; da skal alteret være høyhellig. Alt som rører ved alteret, skal være hellig.
  • 2 Mos 32:11-14 : 11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk. 13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid. 14 Da lot Herren være å gjøre den ulykken han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
  • 2 Mos 32:30 : 30 Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
  • 2 Mos 33:12-15 : 12 Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne. 13 Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk. 14 Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro. 15 Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
  • 2 Mos 40:23-29 : 23 Han la skuebrødene i orden på det for Herrens ansikt; slik Herren hadde befalt Moses. 24 Han satte lysestaken i møteteltet, rett overfor bordet, på sørsiden av boligen. 25 Og han tente lampene for Herrens ansikt; slik Herren hadde befalt Moses. 26 Han satte det gylne alteret i møteteltet, foran forhenget. 27 Og han brente velluktende røkelse på det; slik Herren hadde befalt Moses. 28 Han hengte opp forhenget ved inngangen til boligen. 29 Han satte brendofferalteret ved inngangen til boligen, møteteltet, og ofret på det brennoffer og grødoffer; slik Herren hadde befalt Moses.
  • 3 Mos 8:1-9 : 1 Herren talte til Moses og sa: 2 Ta med deg Aron og sønnene hans, plaggene, salveoljen, en okse til syndoffer, to værer og en kurv med usyret brød; 3 Og kall hele forsamlingen sammen ved inngangen til møteteltet. 4 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, og forsamlingen ble samlet ved inngangen til møteteltet. 5 Moses sa til forsamlingen: Dette er det Herren har befalt å gjøre. 6 Så førte Moses fram Aron og sønnene hans og vasket dem med vann. 7 Han kledde ham i kjortelen, bandt beltet om ham, kledde ham i kappen, satte efoden på ham og bandt det kunstferdige beltet til efoden rundt ham og festet den til ham. 8 Han satte brystplaten på ham og la Urim og Tummim i brystplaten. 9 Han satte turbanen på hodet hans, og i turbanen, på pannen, satte han den gylne platen, den hellige kronen, slik Herren hadde befalt Moses. 10 Moses tok salveoljen og salvet møteteltet og alt som var i det, og helliget det. 11 Han stenket av den på alteret sju ganger, og han salvet alteret og alt utstyret på det, også vaskekaret og sokkelen, for å hellige dem. 12 Han helte noe av salveoljen på Arons hode og salvet ham for å hellige ham. 13 Så førte Moses fram Arons sønner, kledde dem i kjortler, bandt belter om dem og satte hodeplagg på dem, slik Herren hadde befalt Moses. 14 Han førte fram oksen til syndofferet, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til oksen for syndofferet. 15 Han slaktet den, og Moses tok blodet og strøk det med fingeren på alterets horn rundt om. Så renset han alteret. Han helte blodet ved foten av alteret og helliget det for å gjøre soning på det. 16 Han tok alt fettet som var på innvollene, hinnen over leveren og de to nyrene med fettet på, og Moses brente det på alteret. 17 Men oksen, huden, kjøttet og møkka brente han opp utenfor leiren, slik Herren hadde befalt Moses. 18 Så førte han fram væren til brennofferet, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til væren. 19 Han slaktet den, og Moses stenket blodet rundt om på alteret. 20 Han stykket væren opp, og Moses brente hodet, stykkene og fettet. 21 Han vasket innvollene og beina i vann, og Moses brente hele væren på alteret. Det var et brennoffer, en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren, slik Herren hadde befalt Moses. 22 Han førte fram den andre væren, innvielsesværen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til væren. 23 Han slaktet den, og Moses tok av blodet og strøk det på øreflippen på Arons høyre øre, på tommelen på hans høyre hånd og på storetåen på hans høyre fot. 24 Så førte han fram Arons sønner, og Moses strøk av blodet på øreflippen på deres høyre øre, på tomlene på deres høyre hender og på storetåene på deres høyre føtter. Moses stenket også blodet rundt om på alteret. 25 Han tok fettet, halen, alt fettet som var på innvollene, hinnen over leveren, de to nyrene med fettet på og høyre lår. 26 Og av kurven med usyret brød, som sto for Herren, tok han én usyret kake, én kake bakt med olje og ett flatt brød, og la det på fettet og på høyre lår. 27 Så la han alt sammen i hendene på Aron og i hendene på sønnene hans og svingte det som et svingeoffer for Herren. 28 Moses tok det fra hendene deres og brente det på alteret, oppå brennofferet. Det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren. 29 Moses tok bryststykket og svingte det som et svingeoffer for Herren; av innvielsesværen var det Moses’ del, slik Herren hadde befalt Moses. 30 Moses tok av salveoljen og av blodet som var på alteret og stenket det på Aron og på hans klær, og på sønnene hans og på klærne deres. Slik helliget han Aron og klærne hans, og sønnene hans og klærne deres sammen med ham.
  • 4 Mos 14:13-20 : 13 Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft), 14 og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle. 15 Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen. 17 Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå. 20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
  • 4 Mos 16:21-22 : 21 Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. 22 Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
  • 4 Mos 16:47-48 : 47 Aron gjorde som Moses sa, og løp midt inn blant folket. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelse og gjorde soning for folket. 48 Han stilte seg mellom de døde og de levende, og pesten stanset.
  • 1 Sam 7:9-9 : 9 Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham. 10 Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne nærmere for å gå til kamp mot Israel. Men den dagen lot Herren det tordne med mektig torden over filisterne; han brakte dem i forvirring, og de ble slått av Israel. 11 Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filisterne og slo dem til de kom under Bet-Kar. 12 Så tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sjen og ga den navnet Eben-Eser. Han sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
  • 1 Sam 12:18-24 : 18 Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel. 19 Og hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt denne ondskapen: at vi ba om en konge. 20 Samuel sa til folket: Frykt ikke. Dere har gjort all denne ondskapen, men vend ikke bort fra Herren; tjen Herren av hele deres hjerte. 21 Vend dere ikke bort; da ville dere følge tomme ting som verken kan gagne eller redde, for de er tomme. 22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk. 23 Jeg for min del: Gud forby at jeg skulle synde mot Herren ved å slutte å be for dere. Jeg vil lære dere den gode og rette veien. 24 Bare frykt Herren og tjen ham i sannhet med hele deres hjerte; tenk på hvor store ting han har gjort for dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 12:6-7
    2 vers
    75%

    6Samuel sa til folket: Det var Herren som reiste opp Moses og Aron, og som førte fedrene deres opp fra landet Egypt.

    7Stå nå stille, så vil jeg, for Herrens ansikt, legge fram for dere alle de rettferdige gjerningene Herren har gjort for dere og for fedrene deres.

  • Sal 99:7
    73%

    7Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.

  • 1 Sam 3:4
    72%

    4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.

  • Sal 99:5
    72%

    5Opphøy Herren vår Gud, og tilbe ved hans fotskammel, for han er hellig.

  • 1 Sam 3:8-10
    3 vers
    70%

    8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at Herren hadde ropt på gutten.

    9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.

  • 1 Sam 7:5
    70%

    5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.

  • 1 Sam 3:16
    69%

    16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.

  • 1 Sam 7:8-9
    2 vers
    69%

    8De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.

    9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham.

  • 1 Sam 10:17
    68%

    17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.

  • Jer 15:1
    68%

    1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.

  • 1 Sam 12:18
    68%

    18Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.

  • 2 Mos 34:31
    68%

    31Men Moses ropte på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger kom tilbake til ham, og Moses talte med dem.

  • 3 Mos 9:5-6
    2 vers
    68%

    5De bar fram det Moses hadde pålagt, foran møteteltet. Hele forsamlingen kom nær og sto for Herren.

    6Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, så skal Herrens herlighet vise seg for dere.

  • 2 Mos 19:19
    67%

    19Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.

  • 4 Mos 20:6
    67%

    6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

  • 1 Sam 3:6
    67%

    6Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg har ikke ropt, sønnen min; legg deg ned igjen.

  • 4 Mos 14:5
    67%

    5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.

  • 1 Krøn 6:49
    67%

    49Men Aron og sønnene hans ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, og de var satt til alt arbeidet i det aller helligste og til å gjøre soning for Israel, i samsvar med alt det Moses, Guds tjener, hadde befalt.

  • 4 Mos 27:15
    67%

    15Da sa Moses til Herren:

  • 2 Mos 4:29
    67%

    29Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste blant israelittene.

  • Sal 105:26
    67%

    26Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt.

  • 2 Mos 19:6-7
    2 vers
    67%

    6Dere skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til israelittene.

    7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.

  • Sal 50:4
    67%

    4Han kaller på himlene der oppe og på jorden, for å dømme sitt folk.

  • 1 Sam 8:21
    67%

    21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.

  • 2 Mos 16:9
    66%

    9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.

  • 2 Mos 3:4
    66%

    4Da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut fra busken og sa: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.

  • 2 Mos 7:6
    66%

    6Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem; slik gjorde de.

  • Sal 106:16
    66%

    16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.

  • 4 Mos 11:2
    66%

    2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.

  • Jes 63:11
    66%

    11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?

  • 1 Kong 18:24
    66%

    24Så skal dere påkalle navnet til gudene deres, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte: Det er godt sagt.

  • 2 Mos 19:3
    66%

    3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:

  • Sal 140:6
    66%

    6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.

  • Sal 99:3
    66%

    3La dem prise ditt store og fryktinngytende navn, for det er hellig.

  • Sal 99:9
    66%

    9Opphøy Herren vår Gud, og tilbe på hans hellige fjell, for Herren vår Gud er hellig.

  • 2 Mos 6:27
    66%

    27Det var de som talte til Farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt—denne Moses og Aron.

  • 3 Mos 9:23
    66%

    23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Og Herrens herlighet viste seg for hele folket.

  • 1 Sam 8:4
    66%

    4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

  • 1 Sam 8:6
    66%

    6Men dette mislikte Samuel da de sa: Gi oss en konge som kan dømme oss. Og Samuel ba til Herren.

  • 1 Krøn 21:26
    66%

    26David bygde der et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer og ropte til Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferalteret.

  • Sal 17:6
    66%

    6Jeg har ropt til deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg og hør mine ord.