Romerbrevet 8:20
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp
For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
For skapningen ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under, i håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp,
For skapelsen er underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under,
For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som la den under, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp.
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av den som underkastet den, i håp om noe bedre.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som underla den, i håp om.
For the creation was subjected to futility—not willingly, but because of Him who subjected it—in hope
For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.
thi Skabningen er Forfængeligheden underlagt, — ikke med sin Villie, men ved ham, som lagde den derunder; —
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected the same in hope,
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om
For the creation was subjected to futility, not willingly, but because of Him who subjected it in hope.
For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp
Skapningen ble jo underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under den, i håp
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av sin egen vilje, men på grunn av ham som la den under det, i håp
because the creatures are subdued to vanyte agaynst their will: but for his will which subdueth them in hope.
because the creature is subdued vnto vanyte agaynst hir will, but for his wyll that hath subdued her vpon hope.
Because the creature is subiect to vanitie, not of it owne will, but by reason of him, which hath subdued it vnder hope,
Because the creature is subiect to vanitie, not wyllyng, but for hym which hath subdued the same in hope.
For the creature was made subject to vanity, not willingly, but by reason of him who hath subjected [the same] in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
for to vanity was the creation made subject -- not of its will, but because of Him who did subject `it' -- in hope,
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but by reason of him who subjected it, in hope
For every living thing was put under the power of change, not by its desire, but by him who made it so, in hope
For the creation was subjected to vanity, not of its own will, but because of him who subjected it, in hope
For the creation was subjected to futility– not willingly but because of God who subjected it– in hope
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21om at også skaperverket selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens slaveri og inn i Guds barns herlige frihet.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.
23Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
24For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp; hvordan kan noen håpe på det han ser?
25Men dersom vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.
19For skaperverkets inderlige lengsel venter på at Guds barn skal åpenbares.
23og byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot bilder, lik et forgjengelig menneske, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
24Derfor overga Gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, så de vanæret sine egne kropper med hverandre.
25De byttet Guds sannhet mot løgnen og tilba og tjente skapningen mer enn Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
26Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper. Selv kvinnene byttet den naturlige omgang ut med den som er mot naturen,
19for det en kan vite om Gud, ligger åpenbart for dem; Gud har jo vist det for dem.
20For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og guddommelighet, har helt siden verdens skapelse vært klart synlig, idet det blir forstått gjennom det som er skapt, så de er uten unnskyldning.
21For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
21Han skal forvandle vår fornedrede kropp så den blir lik hans herliggjorte kropp, etter den kraft som gjør at han også kan legge alle ting under seg.
5For det er ikke under engler han har lagt den kommende verden som vi taler om.
7Du gjorde ham lite ringere enn englene; du kronet ham med herlighet og ære og satte ham over dine henders gjerninger,
8du la alt under hans føtter. For når han la alt under ham, lot han ingenting være unntatt som ikke var underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
5Du gjorde ham litt lavere enn englene og kronet ham med herlighet og ære.
6Du satte ham til å herske over dine henders verk; alt la du under hans føtter:
7både småfe og storfe, ja, også markens dyr,
18Etter sin egen vilje lot han oss bli født ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde blant hans skapninger.
19Mens de lover dem frihet, er de selv slaver av fordervelsen. For av den som noen blir overvunnet, blir han også gjort til slave.
27For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, er det klart at Gud er unntatt, han som la alt under ham.
28Og når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
22Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
4Alt som før er skrevet, ble skrevet for å lære oss, for at vi ved utholdenheten og trøsten fra Skriftene skal ha håp.
5For ved Ånden venter vi i tro på rettferdighetens håp.
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
4For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
5Han som nettopp til dette har beredt oss, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
3Slik var også vi: Da vi var barn, var vi i trelldom under verdens grunnkrefter.
12Men disse er som naturlige, forstandsløse dyr, født til å fanges og ødelegges. De spotter det de ikke forstår, og skal fullstendig gå til grunne i sin egen fordervelse.
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
19Derfor skal de som lider etter Guds vilje, betro sine sjeler til ham, mens de gjør det gode, som til den trofaste Skaperen.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,
7For alle slags dyr, fugler, slanger og skapninger i havet blir temmet og er blitt temmet av mennesket.
16For i ham ble alt skapt, i himlene og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er skapt ved ham og til ham.
20For da dere var slaver under synden, var dere frie fra rettferdigheten.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
4Og utholdenhet gir prøvet karakter, og prøvet karakter gir håp.
20han som i sannhet var forutbestemt før verdens grunnvoll ble lagt, men er blitt åpenbart i disse siste tider for deres skyld,
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
9Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.