Romerbrevet 9:15

Norsk KJV Aug 2025

For han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:19 : 19 Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over.
  • Rom 9:16 : 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
  • Rom 9:18-19 : 18 Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han. 19 Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
  • 2 Mos 34:6-7 : 6 Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og sannhet, 7 som holder fast sin miskunn mot tusener, som tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men som ikke lar den skyldige gå fri; som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektsledd.
  • Mika 7:18 : 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelsen hos resten av sin arv? Han holder ikke sin vrede for alltid, for han har velbehag i miskunn.
  • Jes 27:11 : 11 Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    16Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.

    17For Skriften sier til farao: Nettopp til dette har jeg reist deg opp, for at jeg skal vise min kraft på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.

    18Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.

    19Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?

    20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?

    21Har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av den samme leireklumpen kan lage ett kar til ære og et annet til vanære?

    22Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,

    23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,

    24det vil si oss, som han har kalt, ikke bare av jøder, men også av hedninger?

  • 19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over.

  • 79%

    13Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

    14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!

  • 73%

    29For Guds gaver og kall er uigenkallelige.

    30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,

    31slik har også disse nå ikke trodd, for at de ved den miskunn som er vist dere, også skal få miskunn.

    32For Gud har innesluttet dem alle i vantro, for at han kan vise miskunn mot alle.

  • 9og for at hedningene skulle ære Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn.

  • 13For den som ikke har vist barmhjertighet, skal få en dom uten barmhjertighet; og barmhjertigheten triumferer over dommen.

  • 1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.

  • 32Men om han volder sorg, vil han likevel vise barmhjertighet etter sin store miskunn.

  • 17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

  • 6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.

  • 11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),

  • 12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

  • 18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelsen hos resten av sin arv? Han holder ikke sin vrede for alltid, for han har velbehag i miskunn.

  • 9Og Herren sa til Moses: Farao skal ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.

  • 9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 33Da sa Herren til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.

  • 8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn.

  • 23Jeg vil så henne for meg i jorden. Jeg vil vise miskunn mot henne som ikke fikk miskunn, og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Du er mitt folk. Og de skal si: Du er min Gud.

  • 16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg først skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som siden skulle komme til tro på ham til evig liv.

  • 11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre israelittene ut av Egypt?

  • 4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Da vil jeg få min ære på Farao og på hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.

  • 15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.

  • 8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.

  • 19Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.

  • 12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.

  • 6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.

  • 14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.

  • 35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.

  • 15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.

  • 15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.

  • 21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.

  • 12Jeg vil vise dere miskunn, så han viser dere barmhjertighet og lar dere vende tilbake til deres eget land.

  • 5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)

  • 10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.

  • 45Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.

  • 9Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.

  • 27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.

  • 11For Gud gjør ikke forskjell på folk.