Romerbrevet 9:8
Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si: Det er ikke kjøttets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.
Det vil si, de som er kjødelige barn, de er ikke Guds barn: men løftets barn blir regnet som ætt.
Dette betyr: Ikke de som er barna etter kjødet, er Guds barn; men barna etter løftet regnes som hans etterkommere.
Det vil si, de som er barna av kjødet, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som Guds etterkommere.
Det vil si: Ikke de som er barn etter kjødet, er Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si: ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.
Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn blir regnet som ætt.
Det vil si, de som er kjødelige barn, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som avkom.
Det betyr: de som er barn av kjødet, er ikke Guds barn; men de barn som er av løftet, regnes som sæden.
Det betyr at de som er barn etter kjødet, ikke er Guds barn; men løftets barn regnes som ætten.
Det betyr at de som er barn etter kjødet, ikke er Guds barn; men løftets barn regnes som ætten.
Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
This means it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as offspring.
Det vil si, de som er kjødelige barn, er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.
det er: Ikke de samme, som ere Børn efter Kjødet, ere Guds Børn; men Forjættelsens Børn regnes (ham) til Afkom.
That is, They which are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the pmise are counted for the seed.
Det vil si, de som er kjødelige barn, er ikke Guds barn, men løftets barn regnes som ætten.
That is, those who are the children of the flesh, these are not the children of God: but the children of the promise are counted as descendants.
Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si, barna etter kjødet er ikke Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men de som er barn ved løftet som regnes som ætt.
that is to saye they which are the chyldren of the flesshe are not the chyldren of god. But the chyldren of promes are counted the seede.
vnto the, that is, They which are children after the flesh, are not the children of God, but the children of the promes are counted for the sede.
That is, they which are the children of the flesh, are not the children of God: but the children of the promes, are counted for the seede.
That is to say: They which are the chyldren of the fleshe, are not the chyldren of God: But they which be the childre of promise, are counted the seede.
That is, They which are the children of the flesh, these [are] not the children of God: but the children of the promise are counted for the seed.
That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as a seed.
that is, the children of the flesh -- these `are' not children of God; but the children of the promise are reckoned for seed;
That is, it is not the children of the flesh that are children of God; but the children of the promise are reckoned for a seed.
That is, it is not the children of the flesh that are children of God; but the children of the promise are reckoned for a seed.
That is, it is not the children of the flesh, but the children of God's undertaking, who are named as the seed.
That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as a seed.
This means it is not the children of the flesh who are the children of God; rather, the children of promise are counted as descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, og herligheten, og paktene, og lovgivningen, og tempeltjenesten, og løftene.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er over alle, Gud, velsignet i evighet. Amen.
6Det er ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
9For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
10Og ikke bare det: Rebekka hadde også unnfanget ved én mann, vår far Isak,
11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
12da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
28Men vi, brødre, er slik Isak var, løftets barn.
29Men som den gang han som var født på naturlig vis, forfulgte ham som var født ved Ånden, slik er det også nå.
30Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnenes sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
7Så skal dere vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre hedningene, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som er av tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med en slavekvinne og én med en fri kvinne.
23Men sønnen med slavekvinnen ble født på naturlig vis, mens han med den frie kvinnen ble født ved løftet.
12Og han er far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han ennå var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, kom ikke til Abraham eller hans ætt ved loven, men ved troens rettferdighet.
14For hvis de som er av loven, er arvinger, er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
26Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
8Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Så skal din ætt være.
9Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
25Dere er profetenes barn og barn av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
16Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'og til etterkommere', som om det gjaldt mange, men som om én: 'og til din ætt', som er Kristus.
14For alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
4Da kom Herrens ord til ham: Denne skal ikke bli din arving; men en som kommer fra ditt eget legeme, skal bli din arving.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
39De svarte og sa: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
13som er født, ikke av blod, heller ikke av kjøttets vilje eller av en manns vilje, men av Gud.
10Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
8Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
28For ikke den er jøde som er det i det ytre, og ikke det er omskjærelse som er i det ytre på kjødet,
26For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
13Også av slavekvinnens sønn vil jeg gjøre et folk, fordi han er ditt avkom.
9Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, i deres slektsledd.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
10Hvordan ble den da regnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men uomskåret.
19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.
18For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
9Deres slekt skal bli kjent blant folkeslagene, og deres etterkommere blant folkene. Alle som ser dem, skal erkjenne at de er en slekt som Herren har velsignet.