1 Samuelsbok 30:24
Og hvem vil høre på dere i denne saken? For lik del skal den ha som går ned i striden, og den som blir sittende ved utstyret; sammen skal de dele.»
Og hvem vil høre på dere i denne saken? For lik del skal den ha som går ned i striden, og den som blir sittende ved utstyret; sammen skal de dele.»
Hvem vil vel høre på dere i dette? Den som går ned i striden, skal ha samme del som den som blir igjen ved utstyret. De skal dele likt.
«Og hvem ville høre på dere i denne saken? For slik som andelen er for den som går ned i striden, slik skal andelen være for den som blir ved utstyret. De skal dele likt.»
Hvem vil høre på dere i denne saken? For som lotten er for den som drar ut i kampen, så skal lotten være for den som blir igjen ved utstyret. De skal dele likt.
Hvem vil høre på dere i dette? Den som drar ut i kamp, skal ha lik andel som den som blir med utstyret. De skal dele likt.»
For hvem ville lytte til dere i denne saken? Men som hans del er som går ned til slaget, slik skal også hans del være som blir ved bagasjen; de skal dele likt.»
For hvem vil høre på dere i denne saken? Men som sin del er den som går ned i striden, slik skal hans del være som blir igjen ved bagasjen: de skal dele likt.
Hvem vil lytte til dere i dette spørsmålet? For like stor del skal den som gikk med i kampen ha, som den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.»
Hvem kan være enig med dere i dette? De som ble igjen ved utstyret, skal ha like stor del som de som dro til slaget. De skal dele likt."
Hvem lytter til dere i denne saken? Den del som de har hatt som gikk i kampen, skal også de som ble igjen ved lasten, ha. De skal dele likt.»
For hvem skal lytte til dere i denne saken? Den som drar ut i kamp, skal få sin andel, og den som blir igjen ved byttet, skal få sin andel – de skal deles likt.
Hvem lytter til dere i denne saken? Den del som de har hatt som gikk i kampen, skal også de som ble igjen ved lasten, ha. De skal dele likt.»
Hvem vil høre på dere i dette? Den som drar ut i strid, skal ha samme del som den som blir ved utstyret. De skal dele likt."
Who will listen to your proposal? The share of the one who goes into battle shall be the same as the share of the one who stays with the supplies; they will share equally."
Hvem vil lytte til dere i denne saken? Den del som faller på den som gikk i kamp, skal være den samme som den delen som faller på den som ble igjen ved utstyret. De skal dele likt.
Og hvo skulde høre eder i dette Ord? thi som hans Deel er, som neddrog i Krigen, saa skal og hans Deel være, som blev hos Tøiet; de skulle dele tillige.
For who will hearken unto you in this matter? but as his part is that goeth down to the battle, so shall his part be that tarrieth by the stuff: they shall part alike.
Hvem vil lytte til dere i denne saken? Den som går ut i slaget, skal ha samme del som den som blir igjen ved utstyret; de skal dele likt.»
For who will listen to you in this matter? But as his part is that goes down to the battle, so shall his part be that tarries by the supplies: they shall share alike.
For who will hearken unto you in this matter? but as his part is that goeth down to the battle, so shall his part be that tarrieth by the stuff: they shall part alike.
Hvem vil lytte til dere i denne saken? For den delen som han har som gikk ned i striden, den samme delen har han som ble igjen ved bagasjen: de skal dele likt.
Hvem vil høre på dere i dette? Slik den del er for den som gikk til kamp, slik er delen også for dem som ble igjen med utstyret. Alle skal dele likt."
Hvem vil høre på dere i denne saken? Like mye som den som går ut i strid, skal den ha del som sitter ved bagasjen. De skal dele likt."
Hvem vil høre på deres ord? Den delen han får som går i striden, er den samme som den han får som blir ved bagasjen. Alle skal ha samme del.
Who shulde cosente vnto you herin? like as the porcion is of them that wente downe to the battayll, so shal ye porcion be of them also that a bode wt the stuffe, & shalbe deuyded a lyke.
For who will obey you in this matter? but as his part is that goeth downe to the battel, so shall his part be, that tarieth by the stuffe: they shal part alike.
For who will hearke vnto you in this matter? But as his parte is that goeth downe and fighteth, so shall his parte be that tarryeth by the stuffe: they shall parte alyke.
For who will hearken unto you in this matter? but as his part [is] that goeth down to the battle, so [shall] his part [be] that tarrieth by the stuff: they shall part alike.
Who will listen to you in this matter? for as his share is who goes down to the battle, so shall his share be who tarries by the baggage: they shall share alike.
and who doth hearken to you in this thing? for as the portion of him who was brought down into battle, so also `is' the portion of him who is abiding by the vessels -- alike they share.'
And who will hearken unto you in this matter? for as his share is that goeth down to the battle, so shall his share be that tarrieth by the baggage: they shall share alike.
And who will hearken unto you in this matter? for as his share is that goeth down to the battle, so shall his share be that tarrieth by the baggage: they shall share alike.
Who is going to give any attention to you in this question? for an equal part will be given to him who went to the fight and to him who was waiting by the goods: they are all to have the same.
Who will listen to you in this matter? For as his share is who goes down to the battle, so shall his share be who tarries by the baggage: they shall share alike."
Who will listen to you in this matter? The portion of the one who went down into the battle will be the same as the portion of the one who remained with the equipment! Let their portions be the same!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20David tok også alle saueflokkene og kuflokkene. De drev dem foran den andre buskapen og sa: «Dette er Davids bytte.»
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
22Men alle de onde og fordervede blant mennene som hadde gått med David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, annet enn at hver mann får sin kone og sine barn; så kan de føre dem med seg og dra.»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
27Del så byttet i to mellom dem som dro ut i krigen, de som førte krig, og hele menigheten.
28Fra krigsmennene som dro ut i krigen skal du ilegge Herren en skatt: én person av fem hundre, av mennesker, av storfe, av esler og av småfe.
29Av deres halvdel skal dere ta det og gi det til presten Elasar som en gave til Herren.
30Av Israels barns halvdel skal du ta én av femti, av mennesker, av storfe, av esler og av småfe, av all buskap, og gi det til levittene som har ansvar for tjenesten ved Herrens telthelligdom.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."
3Men folket sa: "Du må ikke dra ut! For om vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss. Du er nå verd som ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen."
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
30Men hvis de ikke går over væpnet sammen med dere, skal de få eiendom i deres midte i landet Kanaan.
8Han skal få like stor del som de andre, i tillegg til det han får ved salg av familieeiendom.
53Krigsmennene hadde hver tatt bytte for seg selv.
54Den store stammen skal du gi en større arv, og den lille stammen skal du gi en mindre arv; enhver skal få sin arv etter tallet på dem som er telt.
42Og fra Israels barns halvdel, den som Moses hadde delt av fra krigsmennenes andel,
7Hvem gjør soldattjeneste på egen bekostning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av frukten? Eller hvem gjeter en flokk og drikker ikke av melken fra flokken?
14"Kast lodd med oss; en felles pung skal vi alle ha."
27Men dine tjenere skal gå over, alle våpenføre i krigsstyrken, foran Herren til strid, slik min herre sier.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
3David, sammen med Sadok av Elasars sønner og Ahimelek av Itamars sønner, delte dem inn etter deres embete i tjenesten.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
8Han sa til dem: Vend tilbake til teltene deres med mange eiendeler og med svært mye buskap, med sølv og gull, bronse og jern og med svært mange klær. Del byttet fra fiendene deres med brødrene deres.
8Offiserene skal også tale videre til folket og si: Hvem er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene sine til å miste motet, slik som han selv.
7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå den veien du vil! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte ønsker.
54Dere skal fordele landet ved lodd blant slektene deres. Til den store skal dere gjøre arvelodden større, og til den lille skal dere gjøre arvelodden mindre. Der hvor loddet faller for hver, der skal han ha sin eiendom. Etter fedrenes stammer skal dere fordele det som arv.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
18Vi vender ikke tilbake til husene våre før israelittene, hver og en, har fått sin arvelodd.
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
12Han vil sette dem til høvedsmenn over tusen og over femti. Noen skal pløye hans jord og høste inn hans grøde, og noen skal lage våpen til krig og utstyr til vognene hans.
11for at du skal tre inn i Herrens, din Guds, pakt og i edsforbundet som Herren din Gud slutter med deg i dag.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
24Bare det de unge mennene har spist, og den delen som tilkommer mennene som gikk med meg, Aner, Esjkol og Mamre; de skal ta sin del.
56Etter loddet skal arven deles mellom de mange og de få.
7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
11Du skal høre hva de sier; etterpå skal du få mot og gå ned i leiren. Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av leiren, der vaktpostene sto.
11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.