2 Krønikebok 18:13
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant HERREN lever: det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, jeg skal kun si det som min Gud sier til meg.'
Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
Men Mikaiah svarte, Så sant Herren lever, det jeg min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I will say whatever my God says to me.'
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som min Gud siger (mig), det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.'
Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
But Micheas sayde: As truly as the LORDE lyueth, loke what my God sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lorde liueth, whatsoeuer my God saith, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde liueth, euen what my God sayth, that wil I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah saith `Jehovah liveth, surely that which my God saith, it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what my God says, that will I speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what my God tells me to say!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
14Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.»
28Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
27Mika sa: «Dersom du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og ha lykke! Herren vil gi det i kongens hånd.»
12Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
18Men han sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?»
24Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
25Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
23«Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har forkynt ulykke over deg.»
24Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: «Hvor gikk Herrens ånd fra meg, for å tale til deg?»
25Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
15Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
7Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
8Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
21Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
28«Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN: Slik dere har sagt i min hørsel, slik vil jeg gjøre med dere.»
18Så sant jeg lever, sier kongen – Herren, hærskarenes Gud er hans navn – like viss som Tabor blant fjellene og Karmel ut mot havet, slik skal han komme.
1Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
13Da sa Mika: «Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for jeg har en levitt til prest.»
17Da sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt.
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det finnes ikke et folk eller et rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de har sagt: Han er ikke her, har han tatt både riket og folket i ed på at de ikke fant deg.
2Herrens ånd har talt gjennom meg, og hans ord er på min tunge.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
13Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover Herrens ord for å gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte. Det Herren taler, det vil jeg tale.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og hva har Herren talt?
4Han svarte dem: «Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg, og jeg er blitt presten hans.»
11Da Mikaia, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken,
1Herrens ord kom til meg:
28Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
42Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv svare for hans liv og ditt folk for hans folk."
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: