2 Krønikebok 35:25
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene.
Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene har talt om Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en fast skikk i Israel. De er skrevet i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josia, og alle sangerne og sangerinnene laget klagesanger om Josia den dag i dag. De gjorde dette til et forskrift i Israel. Se, de er skrevet i Klagesangenes bok.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i deres klagesanger til denne dag, og de ble gjort til en forordning i Israel. Se, de er skrevet i klagesangene.
Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangerne og sangerinnene omtaler Josia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned blant klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i deres klagesanger til denne dag. De gjorde dem til en ordning i Israel. Se, de står skrevet i Klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josia, og alle de syngende menn og kvinner fremførte klagesanger om Josia til denne dag, og de innførte det som en sedvane i Israel. Se, de er nedtegnet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene har siden den tiden sunget klagesanger om Josjia, og det ble en sedvane i Israel. De står skrevet i klagesangene.
Jeremiah composed laments for Josiah, and all the male and female singers have sung about Josiah in their laments to this day. These became a tradition in Israel and are written in the Laments.
Jeremia sang en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag; og de laget en forskrift for Israel, og de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremias klagede en (klagelig Sang) over Josias, iligemaade talede alle Sangerne og Sangerskerne i deres klagelige Sange om Josias indtil denne Dag, og de gjorde en Skik deraf i Israel; og see, de ere skrevne iblandt de klagelige Sange.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia klaget over Josiah, og alle sangerne og sangerskene sang klagesanger om Josiah til denne dag, og gjorde dem til en skikk i Israel. De er skrevet opp blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah, and all the singing men and the singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day and made them an ordinance in Israel. And behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene uttalte klagesanger over Josjia til denne dag, og de satte det som en ordning i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i sine klagesanger til denne dag; de gjorde dem til en forskrift i Israel, og se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia skrev en klagesang om Josjia; og til denne dag nevnes Josjia av alle melodimakerne, menn og kvinner, i deres klagesanger; de gjorde det til en regel i Israel, og sangene er nedskrevet blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Ieremy bewayled Iosias, and all the synginge men and wemen, spake their lametacions ouer Iosias vnto this daye, and made a custome therof vnto this daye. Beholde, it is wrytten also amonge the Lamentacions.
And Ieremiah lamented Iosiah, and al singing men and singing women mourned for Iosiah in their lamentations to this day, and made the same for an ordinance vnto Israel: and beholde, they be written in the lamentations.
And Ieremia lamented Iosia, and all singing men and singing women mourned for Iosias in their lamentations to this day, and made the same lamentations an ordinaunce in Israel: and beholde they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they [are] written in the lamentations.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Jeremiah lamenteth for Josiah, and all the singers and the songstresses speak in their lamentations of Josiah unto this day, and set them for a statute on Israel, and lo, they are written beside the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah made a song of grief for Josiah; and to this day Josiah is named by all the makers of melody, men and women, in their songs of grief; they made it a rule in Israel; and the songs are recorded among the songs of grief.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and behold, they are written in the lamentations.
Jeremiah composed laments for Josiah which all the male and female singers use to mourn Josiah to this very day. It has become customary in Israel to sing these; they are recorded in the Book of Laments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Det som ellers er å fortelle om Josjia og hans fromme gjerninger, er slik det står skrevet i Herrens lov.
27Også hans første og siste gjerninger er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
23Skytterne skjøt kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: «Få meg bort, for jeg er hardt såret.»
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham på den andre vognen han hadde og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble begravet i fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
28Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
16Slik ble all Herrens tjeneste ordnet den dagen: påsken ble feiret, og brennoffer ble lagt på Herrens alter, etter kong Josjias påbud.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, og på alle gater skal de si: «Ve, ve!» Til sorg kaller de bonden, og til klagesang dem som kan sørgesang.
18De begravde ham, og hele Israel holdt likklage over ham, etter Herrens ord som han hadde talt gjennom sin tjener profeten Ahia.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
18En slik påske var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke alle Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene og levittene, hele Juda og de israelittene som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.
5For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem. Ingen skal rispe seg eller rake hodet for deres skyld.
5Det som ellers hendte med Jojakim og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
1Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster.
5I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
2Ta deg en bokrull og skriv på den alle ordene jeg har talt til deg om Israel og Juda og om alle folkene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg, fra Josjias dager og til denne dag.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de kom med ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
17La dem skynde seg og løfte en klagesang over oss, så øynene våre renner med tårer, og fra øyelokkene våre strømmer vann.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
2Det Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
8Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham – se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og sønnen hans Jojakin ble konge etter ham.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dagene da Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, lød:
32Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin til dette. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med pakten med Gud, Herren, deres fedres Gud.
33Josjia fjernet alle styggedommene fra alle landene som hørte israelittene til, og han fikk alle som fantes i Israel til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.
20For døden har steget inn gjennom vinduene våre, den er kommet inn i palassene våre for å utrydde barna ute, de unge mennene fra torgene.
23Det som ellers er å fortelle om Joram og alt han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
16Da Josjia vendte seg, fikk han øye på gravene der oppe på haugen. Han sendte folk som tok knoklene fra gravene og brente dem på alteret; slik gjorde han det urent, i samsvar med Herrens ord som gudsmannen hadde ropt ut – han som hadde ropt disse ordene.
17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han kommer ikke tilbake og får ikke se sitt fødeland mer.
24Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt!
26De begravde ham i hans grav i Ussas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
16Dette er en klagesang; den skal synges av døtrene blant folkeslagene. Over Egypt og over hele hennes mengde skal de synge den, sier Herren Gud.
13Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg forvandler sorgen deres til jubel, jeg trøster dem og gjør dem glade etter deres sorg.
1Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
1Josjia feiret påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
25Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
36Er ikke resten av Jotams historie, alt han gjorde, skrevet i krønikeboken for Judas konger?
11Den dagen skal sorgen i Jerusalem bli stor, som sorgen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.