2 Kongebok 4:20
Han bar ham og kom med ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
Han bar ham og kom med ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
Han tok ham og bar ham til hans mor. Han satt på hennes fang til midt på dagen, og så døde han.
Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.
Da han kom til moren, satte han seg på fanget hennes frem til middag, og så døde han.
Han bar gutten til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.
Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Så døde han.
The servant carried the boy to his mother, and the child sat on her lap until noon, and then he died.
Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
Og han bar ham og førte ham til sin Moder; og han sad paa hendes Knæ indtil om Middagen, da døde han.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
Han tok ham, brakte ham til moren, og han satt på hennes fang til midt på dagen, da døde han.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
Da han hadde tatt ham og brakt ham til hans mor, satt han på hennes fang til middagstid, og så døde han.
Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
Tjeneren tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til middagstid, og da døde han.
Tjenestegutten tok ham med til moren, som holdt ham på fanget til om middagen, da han døde.
And he toke him, and broughte him to his mother: and she set him vpon hir lappe vntyll ye noone daye, & the he dyed.
And hee tooke him & brought him to his mother, and hee sate on her knees till noone, and dyed.
And when he had taken him & brought him to his mother, he sate on her knees till noone, and then dyed.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and [then] died.
When he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees until noon, and then died.
and he beareth him, and bringeth him in unto his mother, and he sitteth on her knees till the noon, and dieth.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
And he took him in to his mother, and she took him on her knees and kept him there till the middle of the day, when his life went from him.
When he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees until noon, and then died.
So he picked him up and took him to his mother. He sat on her lap until noon and then died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
19Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
21Han strakte seg ut over gutten tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
22Herren hørte Elias bønn. Livet vendte tilbake i gutten, og han ble levende.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
32Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over barnet, munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
35Han gikk ned igjen og vandret én gang hit og én gang dit i huset. Så gikk han opp og bøyde seg over ham. Da nøs gutten sju ganger, og gutten åpnet øynene.
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
19"Og denne kvinnens sønn døde om natten, for hun hadde ligget på ham."
20"Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst."
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."
21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt. Men da barnet døde, sto du opp og spiste.
22Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.
23Men nå er han død – hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.
12«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»
20Da hun sto for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga det ingen akt.
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.
16David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt, gikk inn og tilbrakte natten mens han lå på jorden.
17De eldste i huset hans sto omkring ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke og ville heller ikke ta til seg mat sammen med dem.
18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt. De sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi så si til ham at barnet er dødt? Han kunne gjøre noe ondt.
19Men David merket at tjenerne hvisket seg imellom, og David forsto at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, én efa mel og en sekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.
25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
17Så døde han, slik Herren hadde sagt gjennom Elia. Joram ble konge i hans sted i det andre året Joram, sønn av Josjafat, var konge i Juda, for han hadde ingen sønn.
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
17Jeroboams kone sto opp og gikk av sted; hun kom til Tirsa. Da hun satte foten over husets terskel, døde gutten.
16No'omi tok gutten og la ham i fanget sitt, og hun ble hans fostermor.
14Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
11En dag kom han dit, han gikk opp i rommet og la seg der.
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven der Guds mann er begravet. Legg knoklene mine ved siden av hans knokler.
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
12Da han nærmet seg byporten, se, da bar de ut en død: en mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
5Akkurat mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og ropte til kongen om huset og marken sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.