2 Samuelsbok 1:5

Norsk lingvistic Aug 2025

David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 14:15 : 15 Den godtroende tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.
  • Ordsp 25:2 : 2 Guds ære er å skjule en sak, kongers ære er å granske en sak.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.

    4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.

  • 6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.

  • 80%

    12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

    13David sa til den unge mannen som fortalte det: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.

    14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?

    15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.

    16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.

    17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.

  • 79%

    55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»

    56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»

    57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.

    58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»

  • 32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

  • 25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.

  • 17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»

  • 10den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.

  • 39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste om saken.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 74%

    4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene i Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»

    5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»

  • 74%

    1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»

    2Han svarte: «Det skal aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe, verken stort eller lite, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.»

    3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»

  • 44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!

  • 27Hvordan er heltene falt! Krigens våpen har gått til grunne.

  • 1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

  • 12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.

  • 22Da sa David til Abjatar: «Jeg visste den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert kom til å fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for at alle i din fars hus har mistet livet.

  • 12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.

  • 73%

    5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."

    7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

  • 2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?

  • 17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.

  • 5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.

  • 19Men David merket at tjenerne hvisket seg imellom, og David forsto at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.

  • 8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.

  • 22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.

  • 31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.

  • 43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.

  • 3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.