2 Samuelsbok 18:24
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren. Han løftet øynene og så, og se, en mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak ved muren, løftet øynene og så, og se, en mann løper alene.
Og David satt mellom de to portene; og vakten gikk opp på taket over porten mot muren, og løftet opp sine øyne og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på taket ved porten, løftet blikket og så en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på porttaket ved muren, og så seg rundt, og han så en mann komme løpende alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vakten gikk opp på taket over porten ut til muren. Han løftet blikket, og se – en mann løp alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren, løftet blikket og så en mann som løp alene.
Now David was sitting between the two gates, and the watchman went up to the roof of the gate by the wall. As he looked, he saw a man running alone.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på porttaket ved muren. Da han så seg rundt, så han en mann som løp alene.
Og David sad imellem de to Porte, og Skildvagten gik paa Portens Tag ved Muren, og opløftede sine Øine og saae, og see, en Mand løb alene.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
Og David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket over porten på muren og løftet opp øynene og så, og se, en mann som løp alene.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på portens tak til muren, løftet øynene og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten mot muren, løftet øynene og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten til muren, løftet blikket, og se, en mann løp alene.
David satt mellom de to byportene, og vaktmannen gikk opp på taket av portene, på muren, og så en mann komme løpende alene.
As for Dauid, he sat betwene the two gates. And the watchman wente vp to ye toppe of the porte vpon the wall, and lifte vp his eyes, and sawe a man renninge alone,
Now Dauid sate betweene the two gates; the watchman went to the top of the gate vpon the wall, and lift vp his eyes, and sawe, and beholde, a man came running alone.
And Dauid sate betweene the two gates: And the watchman went vp to the roofe ouer the gate vnto the wal, and lift vp his eyes and sawe, & beholde there came a man runnyng alone.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
And David is sitting between the two gates, and the watchman goeth unto the roof of the gate, unto the wall, and lifteth up his eyes, and looketh, and lo, a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was seated between the two town doors; and the watchman went up to the roof of the doorways, on the wall, and, lifting up his eyes, saw a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the inner and outer gates, and the watchman went up to the roof over the gate at the wall. When he looked, he saw a man running by himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.
26Da så vakten en annen mann som løp alene. Vakten ropte til portvakten og sa: "Se, det kommer en mann som løper alene!" Kongen sa: "Også han er en budbærer."
27Vakten sa: "Jeg synes løpesteget til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn." Kongen sa: "Det er en god mann; han kommer med godt budskap."
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
21Så sa Joab til kusjitten: "Gå og meld kongen det du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
22Ahimaas, Sadoks sønn, tok igjen til orde og sa til Joab: "La så være, la meg også løpe etter kusjitten." Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har ikke noe budskap å bringe."
23Han svarte: "Det får så være, jeg vil løpe." Da sa Joab: "Løp!" Ahimaas løp veien om sletten og løp forbi kusjitten.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
13David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss; de kom ut mot oss ute på marken, men vi drev dem tilbake helt til portinngangen.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
12Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og slapp unna.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.
22David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
23Mens han snakket med dem, kom tvekjemperen fram, Goliat, filisteren fra Gat, opp fra filisternes rekker. Han talte de samme ordene som før, og David hørte det.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
18Alle hans tjenere dro forbi ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro forbi foran kongen.
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
28«Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere for å gi meg beskjed.»
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
5Så brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David fikk øye på stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i vognborgen, og folket lå rundt ham.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
18David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Deretter gikk han sammen med Samuel og tok inn i Naiot.
24De brøt opp og gikk i forveien for Saul til Sif. David og mennene hans var i Maons ørken, i Arabadalen, sør for Jesjimon.
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
25Kongen satte seg på plassen sin, som han pleide, plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved siden av Saul. Davids plass var tom.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."