Apostlenes gjerninger 23:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest. For det står skrevet: «En leder for ditt folk skal du ikke tale ille om.»»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 22:28 : 28 Din førstegrøde og din vinmost skal du ikke holde tilbake; de førstefødte av sønnene dine skal du gi meg.
  • Fork 10:20 : 20 Selv i tankene dine, forbann ikke kongen, og i soverommet ditt, forbann ikke den rike; for en fugl under himmelen vil føre ordene av sted, og en vinget skapning vil fortelle saken.
  • 2 Pet 2:10 : 10 særlig dem som følger kjødet i begjær etter urenhet og forakter herredømme. Frekke og egenrådige som de er, skjelver de ikke når de spotter herligheter.
  • Jud 1:8-9 : 8 Likevel gjør også disse drømmerne kroppen uren, de forakter herredømme og spotter englemakter. 9 Men erkeengelen Mikael våget ikke å uttale en spottende dom da han tvistet med djevelen og trettet om Moses’ kropp; han sa bare: «Herren refse deg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»

    2Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto nær ham, å slå ham på munnen.

    3Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»

    4De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»

  • 28Din førstegrøde og din vinmost skal du ikke holde tilbake; de førstefødte av sønnene dine skal du gi meg.

  • 15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: «Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet om de dødes oppstandelse at jeg står for retten.»

  • 10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.

  • 17Og nå, brødre, jeg vet at dere handlet i uvitenhet, slik også deres ledere gjorde.

  • 2Overpresten og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.

  • 8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.

  • 69%

    25Da de strakte ham ut med remmene, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?

    26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.

    27Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

  • 11Baktal ikke hverandre, søsken. Den som baktaler et søsken eller dømmer sitt søsken, baktaler loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som gjør etter loven, men en dommer.

  • 68%

    1Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og med en advokat, en viss Tertullus; de la fram for landshøvdingen anklagen mot Paulus.

    2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg,

  • 9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»

  • 20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,

  • 15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»

  • 10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

  • 21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»

  • 27Men han som gjorde urett mot sin neste, støtet ham bort og sa: Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?

  • 1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.

  • 35og han sa: Israels menn, se dere vel for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.

  • 19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.

  • 49Men en av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa til dem: Dere skjønner ingenting,

  • 1Da sa øverstepresten: Er det virkelig slik?

  • 66%

    62Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: Svarer du ikke? Hva er det disse vitner mot deg?

    63Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten til ham: Jeg besverger deg ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

  • 3For myndighetene er ikke til å frykte for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å være redd for myndigheten? Gjør det gode, så får du ros av den.

  • 27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem

  • 17Vis alle ære. Elsk brorskapet. Frykt Gud. Ær kongen.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 39Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.

  • 8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,

  • 36Siden dette er uomtvistelig, må dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.

  • 65%

    29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»

    30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

  • 65%

    29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.

    30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 37Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?

  • 26Kongen kjenner til dette, og til ham taler jeg også åpent og frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette har gått ham forbi; for dette har ikke skjedd i en avkrok.

  • 23Jesus svarte: Har jeg talt ille, så vitn om det som er ondt; men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg?

  • 22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.

  • 12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,

  • 18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.

  • 23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.

  • 19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.