Apostlenes gjerninger 7:48
Likevel bor ikke Den Høyeste i templer som er gjort med hender, slik profeten sier:
Likevel bor ikke Den Høyeste i templer som er gjort med hender, slik profeten sier:
Likevel bor Den Høyeste ikke i templer som er gjort med menneskehender, slik profeten sier:
Likevel bor ikke Den Høyeste i templer som er gjort med hender, slik profeten sier:
Men Den Høyeste bor ikke i templer gjort med hender, som profeten sier:
Men den Høyeste bor ikke i templer laget med hender; som profeten sier,
Men den Høyeste bor ikke i hender laget templer, slik profeten sier.
Likevel bor Den Høyeste ikke i templer laget av mennesker; som profeten sier,
Men Den Høyeste bor ikke i templer laget med hender, som profeten sier:
Men den Høyeste bor ikke i hus som er gjort med hender; som profeten sier:
Likevel bor ikke Den høyeste i templer gjort med hender, som profeten sier:
Likevel bor ikke Den Høyeste i templer laget med hender; som profeten sier:
Likevel bor ikke den Høyeste i templer bygget med hender, slik profeten sier:
Likevel bor ikke Den Høyeste i templer laget med hender; som profeten sier:
Men den Høyeste bor ikke i hus som er bygd med hender, slik profeten sier:
However, the Most High does not dwell in houses made by human hands, as the prophet says:
Den Høyeste bor ikke i hus bygd med hender, som profeten sier:
Dog den Høieste boer ikke i Templer, byggede med Hænder, som Propheten siger:
Howbeit the most High dwelleth not in temples made with hands; as saith the prophet,
Men Den Høyeste bor ikke i templer gjort med hender, som profeten sier:
However, the Most High does not dwell in temples made with hands, as the prophet says:
Howbeit the most High dwelleth not in temples made with hands; as saith the prophet,
Men Den Høyeste bor ikke i templer gjort med hender, som profeten sier:
Den Høyeste bor ikke i hus bygd med hender, slik profeten sier:
Men Den Høyeste bor ikke i hus bygd med menneskehender, som profeten sier:
Men Den Høyeste bor ikke i hus laget av mennesker, som profeten sier:
How be it he that is hyest of all dwelleth not in teple made with hondes as saith the Prophete:
Howbeit ye Hyest of all dwelleth not in temples that are made with handes: As he sayeth by the prophete:
Howbeit the most High dwelleth not in temples made with handes, as saith the Prophet,
Howebeit, he that is hyest of al, dwelleth not in teples made with handes, as sayth the prophete:
Howbeit the most High dwelleth not in temples made with hands; as saith the prophet,
However, the Most High doesn't dwell in temples made with hands, as the prophet says,
`But the Most High in sanctuaries made with hands doth not dwell, according as the prophet saith:
Howbeit the Most High dwelleth not in `houses' made with hands; as saith the prophet,
Howbeit the Most High dwelleth not in [houses] made with hands; as saith the prophet,
But still, the Most High has not his resting-place in houses made with hands, as the prophet says,
However, the Most High doesn't dwell in temples made with hands, as the prophet says,
Yet the Most High does not live in houses made by human hands, as the prophet says,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Himmelen er min trone, og jorden er fotskammel for mine føtter. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren. Eller hvor er stedet for min hvile?
50Har ikke min hånd gjort alt dette?
46Han fant nåde for Guds ansikt og ba om å få finne en bolig for Jakobs Gud.
47Men det var Salomo som bygde ham et hus.
24Gud, han som har skapt verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer bygd av menneskehender,
25han lar seg heller ikke tjene av menneskehender, som om han trengte noe, men han er selv den som gir alle liv og ånde og alt.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
1Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er skammel for mine føtter. Hva slags hus er det dere vil bygge for meg, og hvor er stedet for min hvile?
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
5«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
5Men hvem er i stand til å bygge ham et hus? Himmel og himlenes himmel kan jo ikke romme ham! Og hvem er jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne røkelse for hans ansikt?
6Send meg nå en kyndig mann som kan arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpur, karmosin og blått, som kan skjære ut utsmykninger, sammen med de kyndige mennene som er hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David har forberedt.
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
6«For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har vandret omkring i telt og bolig.»
7«Har jeg, i all den tid jeg vandret blant alle Israels folk, noen gang sagt til én av Israels stammer, som jeg satte til å gjete mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted der du kan bo til evig tid.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.
4For hvert hus blir bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.
8De bosatte seg i landet og bygde deg en helligdom for ditt navn der og sa:
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
2Da sa kongen til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står i et telt.»
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
16Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
21Dette huset, som var opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av skrekk over; og han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus så mitt navn skulle være der, og jeg har ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
2En som gjør tjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, det som Herren, og ikke et menneske, har reist.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan og helt til Beersjeba, alle Salomos dager.
34For David steg ikke opp til himlene, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
69Han bygde sin helligdom som himmelens høyder, den grunnla han som jorden for evig.
1Vi vet at om det jordiske huset vårt, teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, en bolig ikke gjort med hender, evig i himmelen.
12Da åpenbarte Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har valgt dette stedet for meg til et hus for slaktoffer.
2Kong David reiste seg og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus, et hvilested for paktkisten, Herrens pakt, og en fotskammel for vår Guds føtter; jeg hadde gjort forberedelser for å bygge.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
9Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
7David sa til Salomo: Min sønn, det lå meg på hjertet å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
7Han sa til meg: Menneske! Dette er stedet for min trone og stedet der jeg setter mine føtters såler, hvor jeg skal bo blant Israels barn for alltid. Israelittene skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, med sitt horeri og med kongenes lik på haugene deres.
16Og hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder? For vi er den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
16Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder, Basans fjell.
8Herre, jeg elsker huset der du bor, stedet der din herlighet har sin bolig.
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
19Men det er ikke du som skal bygge huset. Din sønn, han som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
5Hvem er som Herren, vår Gud, han som troner så høyt?
16Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd—det er ditt, og alt er ditt.
2Men folket ofret fremdeles på offerhaugene, for ennå var det ikke bygd et hus for Herrens navn i de dagene.
3Dessuten ti fete okser og tjue beiteokser og hundre sauer, foruten hjort, gaseller, rådyr og godt gjødd fjørfe.
11Er dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Også jeg – se, jeg har sett det, sier Herren.
2Huset som kong Salomo bygde for Herren, var seksti alen langt, tjue alen bredt og tretti alen høyt.