Apostlenes gjerninger 8:26
En Herrens engel talte til Filip: Stå opp og gå sørover på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza. Denne veien er øde.
En Herrens engel talte til Filip: Stå opp og gå sørover på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza. Denne veien er øde.
Men Herrens engel sa til Filip: Stå opp og gå sørover, til veien som går ned fra Jerusalem til Gaza, den som ligger øde.
En Herrens engel talte til Filip: Stå opp og dra sørover på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza. Den er øde.
Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra sørover på veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde.
Og Herrens engel talte til Filip og sa: "Stå opp, og gå mot sør til veien som går ned fra Jerusalem til Gaza, som er øde."
Men Herrens engel talte til Filip og sa: "Stå opp og gå mot sør, på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza; det er en øde vei."
Og Herrens Engel talte til Philip og sa: "Reis deg og gå mot sør til veien som går ned fra Jerusalem til Gaza, som er ørken."
Herrens engel talte til Filip og sa: 'Stå opp og gå sørover på veien som går fra Jerusalem til Gaza. Den er øde.'
Men Herrens engel talte til Filip og sa: Reis deg og gå sørover, til veien som går fra Jerusalem til Gaza, den er øde.
Men en Engel fra Herren talte til Filip og sa: «Reis deg og gå sørover på veien som går fra Jerusalem til Gaza, den er øde.»
Og Herrens engel talte til Filip og sa: Stå opp og gå mot sør, til veien som går fra Jerusalem til Gaza, den er ørken.
Så talte Herrens engel til Philip: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem til Gaza, en ørkenvei.»
Men Herrens engel talte til Filip og sa: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem ned til Gaza, den ligger øde.»
Men Herrens engel talte til Filip og sa: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem ned til Gaza, den ligger øde.»
En Herrens engel talte til Filip og sa: 'Stå opp og gå mot sør til veien som går fra Jerusalem til Gaza, en ørkenvei.'
Now an angel of the Lord said to Philip, 'Get up and go south to the road that goes down from Jerusalem to Gaza.' (This is a desert road.)
En Herrens engel talte til Filip og sa: «Reis deg og gå mot sør på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza, den er øde.»
Men Herrens Engel talede til Philippus og sagde: Staa op og gak mod Sønden paa den Vei, som gaaer ned fra Jerusalem til Gaza; den er øde.
And the angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza, which is desert.
En Herrens engel talte til Filip og sa: Reis deg og dra mot sør, til den veien som går ned fra Jerusalem til Gaza, som er en ørkenvei.
Now an angel of the Lord spoke to Philip, saying, Arise and go toward the south along the road which goes down from Jerusalem to Gaza. This is desert.
And the angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza, which is desert.
Men en engel fra Herren talte til Filip og sa: "Stå opp, og gå sørover til veien som går fra Jerusalem til Gaza. Dette er en øde vei."
Og en Herrens engel talte til Filip og sa: 'Stå opp og gå mot sør, på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza,' – dette er en ørken.
Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå opp og gå sørover, langs veien som fører ned fra Jerusalem til Gaza: den er øde.
Men en Herrens engel sa til Filip: Stå opp og gå sørover, til veien som går fra Jerusalem til Gaza, gjennom det øde landet.
Then the angell of the LORde spake vnto Phillip sayinge: aryse and goo towardes mydde daye vnto ye waye yt goeth doune fro Ierusalem vnto Gaza which is in ye desert.
But the angell of the LORDE spake vnto Philippe, and sayde: Aryse, & go towarde the South, vnto the waye that goeth downe from Ierusalem vnto Gaza, which is deserte.
Then the Angel of the Lorde spake vnto Philip, saying, Arise, and goe towarde the South vnto the way that goeth downe from Hierusalem vnto Gaza, which is waste.
And the Angell of the Lorde spake vnto Philip, saying: Aryse, and go towarde the South, vnto the waye that goeth downe from Hierusalem vnto Gaza, which is desert.
¶ And the angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza, which is desert.
But an angel of the Lord spoke to Philip, saying, "Arise, and go toward the south to the way that goes down from Jerusalem to Gaza. This is a desert."
And a messenger of the Lord spake unto Philip, saying, `Arise, and go on toward the south, on the way that is going down from Jerusalem to Gaza,' -- this is desert.
But an angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza: the same is desert.
But an angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza: the same is desert.
But an angel of the Lord said to Philip, Get up, and go to the south, to the road which goes from Jerusalem to Gaza, through the waste land.
But an angel of the Lord spoke to Philip, saying, "Arise, and go toward the south to the way that goes down from Jerusalem to Gaza. This is a desert."
Philip and the Ethiopian Eunuch Then an angel of the Lord said to Philip,“Get up and go south on the road that goes down from Jerusalem to Gaza.”(This is a desert road.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Han brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk mann, en evnukk og mektig embetsmann hos Kandake, dronningen over etioperne, som hadde ansvaret for hele skattkammeret hennes, var kommet til Jerusalem for å tilbe.
28Nå var han på vei hjem igjen; han satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.
29Ånden sa til Filip: Gå bort og hold deg nær denne vognen.
30Filip sprang bort, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, sa han: Forstår du det du leser?
31Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham.
32Dette var det avsnittet i Skriften han leste: Lik en sau som føres bort for å slaktes, og lik et lam som tier for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.
34Da sa evnukken til Filip: Jeg ber deg, hvem taler profeten om her? Om seg selv eller om en annen?
35Da åpnet Filip munnen, og med dette skriftstedet som utgangspunkt forkynte han evangeliet om Jesus for ham.
36Mens de kjørte videre langs veien, kom de til et sted hvor det var vann. Da sa evnukken: Se, vann! Hva hindrer meg i å bli døpt?
37Filip sa: Dersom du tror av hele ditt hjerte, kan det skje. Han svarte: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38Så befalte han at vognen skulle stanse, og de gikk begge ned i vannet, både Filip og evnukken, og han døpte ham.
39Da de steg opp av vannet, rykket Herrens ånd Filip bort; evnukken så ham ikke mer, og han fortsatte sin vei med glede.
40Filip ble siden funnet i Asjdod. Han dro gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea.
4De som var blitt spredt, dro omkring og forkynte ordet.
5Filip kom ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
6Folkemengdene lyttet samstemt til det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
24Simon svarte: Be dere for meg til Herren, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
25Da de hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene. Det gjorde han. Så sa han til ham: Ta kappen din på, og følg meg.
9Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Han fant Filip og sa til ham: Følg meg!
44Filip var fra Betsaida, Andreas og Peters by.
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
26Så gikk Herrens engel lenger fram og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å svinge av, verken til høyre eller venstre.
1Dette ordet kom til profeten Jeremia fra Herren om filisterne, før farao slo Gaza.
3Herren lot meg se fire smeder.
8Neste dag dro vi som var med Paulus, til Cæsarea. Der gikk vi inn i huset til Filip, evangelisten, en av de sju, og ble hos ham.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
14Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
3Fra Sihor, som ligger foran Egypt, og til grensen ved Ekron i nord – det regnes som kanaaneisk – filisternes fem høvdinger: gassittene, asjdodittene, asjkalonittene, gittittene og ekronittene, og dessuten avvittene.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
22Filip gikk og sa det til Andreas; så gikk Andreas og Filip og fortalte det til Jesus.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
4For Gaza skal bli forlatt, Asjkalon ligge øde; Asjdod blir drevet bort ved middagstid, og Ekron blir rykket opp.
26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
8Han sa: Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min husfrue Sarai.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
12Kyrne gikk rett fram på veien mot Bet-Sjemesj; langs hovedveien gikk de fram mens de rautet, uten å vike verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene gikk etter dem helt til grensen av Bet-Sjemesj.
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
8Da kom Herrens ord til ham:
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam sammen med Balaks høvdinger.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
18den andre tok veien til Bet-Horon, og den tredje tok veien mot grensen som vender ned mot Sebo’im-dalen, ut mot ørkenen.
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ende.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»