2 Mosebok 14:22
Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur til høyre og til venstre for dem.
Israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med vannet som en mur til høyre og til venstre for dem.
Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Og Israels barn gikk inn i havets midte på tørt land; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd.
Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
Israels barn gikk midt gjennom sjøen på tørt land, mens vannet var som en mur på deres høyre og venstre side.
The Israelites went through the sea on dry ground, with the waters forming a wall for them on their right and on their left.
og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
Og Israels Børn gik ind midt i Havet paa det Tørre; og Vandet var dem en Muur paa deres høire og paa deres venstre Side.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn; og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
Og israelittene gikk tørrskodd midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side.
Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
Og israelittene gikk gjennom havet på tørt land, og vannene sto som en mur på deres høyre og venstre side.
And the childern of Israel went in thorow the myddest of the see vppon the drie grounde. And the water was a walle vnto them, both on their righthande ad on their lefte hande.
And the children of Israel wente in thorow the middest of ye see vpon the drye grounde: and ye water was vnto them as a wall, vpon their right hande & vpo their lefte.
Then the children of Israel went through the middes of the Sea vpon the drie ground, and the waters were a wall vnto them on their right hand, and on their left hand.
And the children of Israel went into the middest of the sea vppon the drye grounde, and the waters were a wall vnto them on their ryght hande and on their left hande.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry [ground]: and the waters [were] a wall unto them on their right hand, and on their left.
The children of Israel went into the midst of the sea on the dry ground, and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
and the sons of Israel go into the midst of the sea, on dry land, and the waters `are' to them a wall, on their right and on their left.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
And the children of Israel went through the sea on dry land: and the waters were a wall on their right side and on their left.
The children of Israel went into the midst of the sea on the dry ground, and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
So the Israelites went through the middle of the sea on dry ground, the water forming a wall for them on their right and on their left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i sjøen, alle Faraos hester, vogner og ryttere.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte egypternes leir i forvirring.
25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen. Ikke én av dem ble tilbake.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.
31Israel så den sterke hånd som Herren hadde vist mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»
16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.
22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.
18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.
2Si til israelittene: Dere skal vende om og slå leir ved Pi-Hakirot, mellom Migdol og sjøen. Rett foran Baal-Safon skal dere slå leir ved sjøen.
3Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
8Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Baal-Safon.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.
5Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein.
17Prestene som bar Herrens paktens ark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
6Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
4og det han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene hans: hvordan han lot Sivsjøens vann strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren utryddet dem til denne dag,
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de dro ut til ørkenen Sjur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.
8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk.
7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»
16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:
16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.
11Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.