Esekiel 33:5
Han hørte hornets lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, redder livet sitt.
Han hørte hornets lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, redder livet sitt.
Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, berger sin sjel.
Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare. Hans blod kommer over ham. Men den som lar seg advare, berger sitt liv.
Han hørte basunens lyd og lot seg ikke varsle. Hans blod skal være over ham. Men den som lar seg varsle, redder sin sjel.
Han hørte lyden av trompeten men tok ikke advarselen; hans blod skal være over ham selv. Men hvis han tar imot advarselen, vil han redde sitt liv.
Han hørte hornets lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, skal redde sin sjel.
Han hørte trompetens lyd, men tok ikke advarselen; hans blod hviler på ham. Men den som tar advarselen, vil redde sitt liv.
Han hørte lyden av trompeten, men advarte seg ikke, hans blod er på ham selv; men hvis han advarte seg, reddet han sitt liv.
Han hørte basunens lyd men lot seg ikke advare. Hans blod hviler på ham selv. Hadde han latt seg advare, ville han ha berget sitt liv.
Han hørte lyden av trompeten, men tok ikke imot advarselen; hans blod skal komme over ham. Den som derimot tar advarselen til seg, redder sitt liv.
Han hørte hornets lyd og tok ikke varsel, og hans blod skal komme over ham. Men den som tar varsel, frelser sin sjel.
Han hørte lyden av trompeten, men tok ikke imot advarselen; hans blod skal komme over ham. Den som derimot tar advarselen til seg, redder sitt liv.
Han hørte lyden av hornet, men tok ikke advarselen. Hans blod skal være på ham. Hvis han hadde tatt advarselen, ville han ha reddet sitt eget liv.
Since they heard the sound of the trumpet but did not take warning, their blood will be on themselves. If they had taken warning, they would have saved their lives.
Han hørte lyden av hornet, men tok ikke varsel. Hans blod skal være over ham selv. Hadde han tatt varsel, ville han reddet sitt liv.
Han hørte Trompetens Lyd og lod sig ikke advare, hans Blod skal være paa ham; men lod han sig advare, (da) reddede han sit Liv.
He heard the sound of the trumpet, and took not warning; his blood shall be upon him. But he that taketh warning shall deliver his soul.
Han hørte trompetens lyd men tok ikke imot advarselen; hans blod skal være på ham selv. Men den som tar advarselen vil redde sitt liv.
He heard the sound of the trumpet, and did not take warning; his blood shall be upon him. But he who takes warning shall save his soul.
He heard the sound of the trumpet, and took not warning; his blood shall be upon him. But he that taketh warning shall deliver his soul.
Han hørte lyden av trompeten, men tok ikke advarselen; hans blod skal være over ham. Hadde han derimot tatt advarselen, ville han ha reddet livet.
Han hørte lyden av trompeten, men han tok ikke imot advarselen. Hans blod er på ham selv. Men den som har blitt advart, har reddet sin egen sjel.
Han hørte trompetens lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Hadde han latt seg advare, ville han ha reddet sitt liv.
Han hørte lyden av hornet, men tok det ikke til seg; hans blod er hans eget ansvar. Hadde han tatt det til seg, ville livet hans vært berget.
For he herde the soude of the trompet, and wolde not take hede, therfore his bloude be vpon him. But yff he will receaue warnynge, he shal saue his life.
For he heard the sound of the trumpet, and woulde not bee admonished: therefore his blood shall be vpon him: but he that receiueth warning, shall saue his life.
For he heard the sounde of the trumpet, and would not be warned, therefore his blood be vpon him: but he that receaueth warning, he shall saue his lyfe.
He heard the sound of the trumpet, and took not warning; his blood shall be upon him. But he that taketh warning shall deliver his soul.
He heard the sound of the trumpet, and didn't take warning; his blood shall be on him; whereas if he had taken warning, he would have delivered his soul.
The voice of the trumpet he heard, And he hath not taken warning, his blood is on him, And he who took warning his soul hath delivered.
He heard the sound of the trumpet, and took not warning; his blood shall be upon him; whereas if he had taken warning, he would have delivered his soul.
He heard the sound of the trumpet, and took not warning; his blood shall be upon him; whereas if he had taken warning, he would have delivered his soul.
On hearing the sound of the horn, he did not take note; his blood will be on him; for if he had taken note his life would have been safe.
He heard the sound of the trumpet, and didn't take warning; his blood shall be on him; whereas if he had taken warning, he would have delivered his soul.
He heard the sound of the trumpet but did not heed the warning, so he is responsible for himself. If he had heeded the warning, he would have saved his life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, tal til dine landsmenn og si til dem: Når jeg bringer sverd over et land, og folket i landet tar ut en mann blant seg og setter ham til vakt for seg,
3og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket,
4men den som hører hornets lyd, ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod være over hans eget hode.
6Men dersom vakten ser sverdet komme og ikke blåser i hornet så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv blant dem, da blir han tatt bort for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vaktens hånd.
7Og du, menneskesønn, til vakt har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
8Når jeg sier til den urettferdige: «Urettferdige, du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men når du har advart den urettferdige om å vende om fra sin vei, og han ikke vender om fra sin vei, da skal han dø for sin skyld, men du har reddet ditt liv.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
18Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal visselig dø», og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den urettferdige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Men når du advarer den urettferdige og han ikke vender om fra sin urett og fra sin onde vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt eget liv.
20Og når en rettferdig vender seg fra sin rettferd og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og de rettferdige gjerningene han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men når du advarer den rettferdige, så han ikke synder, og han ikke synder, skal han visselig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt eget liv.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
18Derfor, hør, dere folkeslag! Du forsamling, kjenn hva som er hos dem!
1Når noen synder og hører en ed bli påkalt, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke melder fra, skal han bære sin skyld.
14De blåser i horn og gjør alt klart, men ingen går ut til strid; for min brennende vrede er over hele folkemengden.
15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
9Den som har ører, han høre!
31For han har foraktet HERRENS ord og brutt hans bud. Den personen skal utryddes; han bærer sin skyld.
6Blåses det i horn i en by uten at folket skjelver? Hender det en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?
8Og om basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
16Den som holder budet, bevarer sitt liv; den som forakter sin ferd, skal dø.
23Han dør fordi han mangler tukt; i sin store dårskap farer han vill.
13Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal leve», og han stoler på sin rettferd og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
17Hvis noen synder ved å gjøre noe av alt det Herren har forbudt å gjøre, uten å vite det, er han skyldig og skal bære sin skyld.
12Men hvis de ikke hører, går de til grunne ved sverd og dør uten kunnskap.
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag – alt dette gjorde han – men han skal ikke slippe unna.
21Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?
4men ikke bringer det til inngangen til telthelligdommen for å bære fram et offer til Herren foran Herrens bolig, for ham skal det regnes som blodskyld; han har utøst blod. Den mannen skal utryddes fra sitt folk.
19Og den som ikke vil høre på mine ord som han taler i mitt navn, ham vil jeg selv kreve til ansvar.
26Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett og dør på grunn av dem, da dør han for den urett han har gjort.
32Den som avviser tukt, forakter sitt eget liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
21Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.
25Så snart hornet lyder, sier den: «Aha!» På lang avstand lukter den krigen, høvdingenes torden og stridsropet.
11Redd dem som tas bort til døden, og dem som vakler til slakten — vil du holde deg tilbake?
18Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett, skal han dø for dette.
14Se, så får han en sønn som ser alle syndene som faren har gjort; han ser det og gjør ikke likt dem:
6For så sa Herren til meg: Gå og still opp vaktmannen! Det han ser, skal han melde.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mannen som ikke hører på denne paktens ord.
30Blir det lagt bot på ham, skal han betale som løsepenger for sitt liv det som blir pålagt ham.
35Den skal være på Aron når han gjør tjeneste. Lyden av den skal høres når han går inn i helligdommen for Herren og når han går ut, så han ikke dør.
1Blås i horn på Sion, gi alarm på mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, ja, den er nær.
21Lyden av redsel er i hans ører; når han er i fred, kommer en ødelegger over ham.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, øret deres er uomskåret, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de har ingen lyst til det.
9men ikke bringer det til inngangen til telthelligdommen for å bære det fram for Herren, han skal utryddes fra sitt folk.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett og gjør alle de avskyelige ting som den urettferdige gjør – skulle han få leve? Alle de rettferdige gjerningene han har gjort, skal ikke bli husket; for den troløsheten han har begått og for den synd han har gjort, skal han dø.