1 Mosebok 19:38

Norsk lingvistic Aug 2025

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes stamfar til denne dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:19 : 19 Når du kommer nær ammonittenes område, må du ikke angripe dem og ikke provosere dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom. Jeg har gitt det som eiendom til Lots sønner.
  • 5 Mos 23:3 : 3 Ingen uektefødt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i tiende slektsledd skal noen av hans etterkommere komme inn i Herrens forsamling.
  • Dom 10:6-11:40 : 6 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'al-gudene og Astarte-bildene og gudene i Aram, i Sidon og i Moab, gudene hos ammonittene og hos filisterne. De forlot Herren og dyrket ham ikke. 7 Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene. 8 I atten år knuste og mishandlet de israelittene, alle israelittene på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, i Gilead. 9 Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'al-gudene. 11 Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som frelste dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne? 12 Også da sidonerne, Amalek og maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, frelste jeg dere fra deres hånd. 13 Men dere har forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere når dere er i nød. 15 Israelittene sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det som er godt i dine øyne, bare frels oss nå i dag! 16 Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og dyrket Herren. Da orket han ikke lenger å se Israels nød. 17 Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa. 18 Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead. 1 Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta. 2 Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne. 3 Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham. 4 Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel. 5 Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene. 7 Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød? 8 Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead. 9 Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode. 10 Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt. 11 Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land? 13 Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred. 14 Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge 15 og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene. 16 Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj. 17 Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Deretter gikk de gjennom ørkenen, gikk utenom landet Edom og landet Moab, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense. 19 Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, vær så snill, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted. 20 Men Sihon stolte ikke på at Israel kunne gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt, slo leir i Jahas og gikk til angrep på Israel. 21 Da ga Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Israel tok hele landet til amorittene som bodde i det landet. 22 De tok hele amorittenes område fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Og nå, når Herren, Israels Gud, har drevet amorittene bort for sitt folk Israel, skulle du ta det i eie? 24 Er det ikke slik: Det som Kemosj, din gud, lar deg ta i eie, det tar du i besittelse; og alt det Herren, vår Gud, har drevet bort for oss, det tar vi i besittelse. 25 Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens småbyer, i Aroer og dens småbyer og i alle byene langs Arnons bredder i tre hundre år – hvorfor tok dere dem ikke tilbake den gangen? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene. 28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham. 29 Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer. 32 Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer og helt til man kommer til Minnit – tjue byer – og til Avel-Keramim, et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket under israelittene. 34 Da Jefta kom hjem til Mispa, til sitt hus, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans; hun var hans eneste barn. Han hadde verken sønn eller datter uten henne. 35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake. 36 Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene. 37 Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine. 38 Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene. 39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel. 40 År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
  • 1 Sam 11:1-9 : 1 Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg. 2 Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: På dette vil jeg slutte avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på hver av dere og legger skam på hele Israel. 3 Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg. 4 Sendebudene kom til Sauls Gibea og fortalte saken i folkets påhør. Da brast hele folket i gråt. 5 Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt. 6 Da kom Guds ånd over Saul da han hørte disse ordene, og vreden hans flammet kraftig opp. 7 Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels område med sendebud som sa: «Den som ikke drar ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans!» Da falt Herrens redsel over folket, og de dro ut som én mann. 8 Han mønstret dem i Besek. Israelittene var tre hundre tusen, og mennene av Juda tretti tusen. 9 Til sendebudene som kom, sa de: «Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen skal dere få hjelp når solen er på sitt heteste.» Sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabesj, og de gledet seg. 10 Da sa mennene i Jabesj: «I morgen går vi ut til dere, så kan dere gjøre med oss alt som synes godt for dere.» 11 Neste dag delte Saul folket i tre avdelinger. De trengte inn midt i leiren ved morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete. De som var igjen, spredte seg, så det ikke ble igjen to sammen. 12 Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.» 13 Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.» 14 Samuel sa til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der.» 15 Så dro hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herren i Gilgal. Der ofret de fredsoffer for Herren, og der gledet Saul og hele Israel seg stort.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Senere døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanun, ble konge i hans sted. 2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg? 4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne på midten så baken ble blottet, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte det til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake. 6 Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann. 7 Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene i Tob og i Maaka stod for seg ute på marken. 9 Da Joab så at kampfronten var rettet mot ham både forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han i hendene til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Han sa: Om arameerne blir sterkere enn meg, skal du komme meg til hjelp; men om ammonittene blir sterkere enn deg, kommer jeg for å hjelpe deg. 12 Vær modige! La oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Joab rykket fram med folket som var med ham, til kamp mot arameerne; da flyktet de for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Shobak, hærføreren til Hadadeser, dro i spissen for dem. 17 Det ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til strid med ham. 18 Men arameerne flyktet for israelittene, og David slo sju hundre vogner hos arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Shobak, hærføreren deres, og han døde der. 19 Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • Neh 13:1-3 : 1 På den dagen ble det lest opp av Mose bok for folket, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Guds forsamling til evig tid. 2 For de hadde ikke møtt israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbande dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de alle fremmede ut fra Israel.
  • Neh 13:23-28 : 23 I de dagene så jeg også at noen av jødene hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres talte språket fra Asjdod; de kunne ikke snakke judeisk, men hvert sitt folks språk. 25 Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slike at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folk fantes det ingen konge som han; han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede kvinnene også ham til å synde. 27 Skal det da kunne sies om dere at dere gjør all denne store ondskapen, at dere er troløse mot vår Gud ved å ta til dere fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Jeg drev ham bort fra meg.
  • Sal 83:4-8 : 4 Mot ditt folk legger de listige planer, de rådslår mot dem du verner. 5 De sier: Kom, la oss utrydde dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket. 6 For de har rådslått samstemt; mot deg slutter de en pakt. 7 Edoms telt og Ismaelittene, Moab og Hagréer. 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterlandet sammen med dem som bor i Tyros.
  • Jes 11:14 : 14 Sammen skal de slå ned på filistene vest for seg; de skal plyndre folkene i øst. Edom og Moab skal de legge under seg, og Ammon skal høre på dem.
  • Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.
  • 5 Mos 2:9 : 9 Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 19:34-37
    4 vers
    87%

    34Neste dag sa den eldste til den yngste: «Se, i går natt lå jeg med min far. La oss gi ham vin å drikke også i natt. Gå du inn og ligg med ham, så vi kan holde slekten i live gjennom vår far.»

    35Også den natten gav de far sin vin å drikke. Den yngste sto opp og lå med ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.

    36Slik ble Lots to døtre gravide med sin far.

    37Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er moabittenes stamfar til denne dag.

  • 1 Krøn 8:1-2
    2 vers
    72%

    1Benjamin ble far til Bela, den førstefødte, Asjbel den andre og Aharah den tredje.

    2Noha den fjerde og Refa den femte.

  • Jer 25:21
    72%

    21Edom, Moab og ammonittenes folk;

  • Jer 49:1
    71%

    1Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i byene der?

  • Sef 2:8-9
    2 vers
    69%

    8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.

    9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.

  • 1 Mos 46:21
    69%

    21Benjamins sønner: Bela, Beker, Asjbel, Gera, Na'aman, Ehi og Rosj, Muppim, Huppim og Ard.

  • Esek 25:1-2
    2 vers
    69%

    1Herrens ord kom til meg:

    2Menneske, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem.

  • Dom 11:36
    69%

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 1 Mos 19:31
    69%

    31Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ikke en mann i landet som kan gå inn til oss, slik skikken er over hele jorden.

  • Rut 4:19
    69%

    19Hesron ble far til Ram, og Ram ble far til Amminadab.

  • 5 Mos 2:19-20
    2 vers
    69%

    19Når du kommer nær ammonittenes område, må du ikke angripe dem og ikke provosere dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom. Jeg har gitt det som eiendom til Lots sønner.

    20Også dette regnes som refaittenes land; tidligere bodde refaittene der, og ammonittene kaller dem Zamzummitter.

  • 2 Krøn 11:19
    68%

    19Hun fødte ham sønnene Je’usj, Sjemarja og Zaham.

  • 1 Mos 38:4
    68%

    4Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.

  • 4 Mos 26:38
    68%

    38Benjamins sønner etter sine slekter: Bela – belaittenes slekt; Asjbel – asjbelittenes slekt; Ahiram – ahiramittenes slekt.

  • Esek 25:10
    68%

    10til Østens folk, sammen med ammonittene. Jeg gir det til eiendom, for at ammonittene ikke lenger skal nevnes blant folkene.

  • 1 Mos 35:18
    68%

    18Mens livet ebbet ut av henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

  • 4 Mos 26:40
    68%

    40Belas sønner var Ard og Na’aman: ardittenes slekt og naamittenes slekt.

  • 1 Krøn 2:10
    67%

    10Ram ble far til Amminadab, og Amminadab ble far til Nahsjon, leder for Judas ætt.

  • 1 Krøn 19:1
    67%

    1Siden døde Nahasj, ammonittenes konge, og sønnen hans ble konge i hans sted.

  • 5 Mos 23:3
    67%

    3Ingen uektefødt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i tiende slektsledd skal noen av hans etterkommere komme inn i Herrens forsamling.

  • 1 Krøn 1:39-41
    3 vers
    67%

    39Lotans sønner: Hori og Homam. Lotans søster var Timna.

    40Sjobals sønner: Aljan, Manahat, Ebal, Sjefi og Onam. Sibons sønner: Aja og Ana.

    41Anas sønn var Disjon. Disjons sønner: Hamran, Esjban, Jitran og Keran.

  • Hos 1:8
    67%

    8Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun igjen med barn og fødte en sønn.

  • 1 Krøn 4:20
    67%

    20Simeons sønner: Amnon, Rinna, Ben-Hanan og Tilon. Ishis sønner: Sohot og Ben-Sohot.

  • 1 Krøn 2:2
    67%

    2Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

  • Dom 10:9
    67%

    9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.

  • 1 Krøn 1:8
    67%

    8Hams sønner: Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.

  • 1 Mos 9:18
    67%

    18Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.

  • Dom 11:4
    67%

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

  • Dom 10:17
    66%

    17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 1 Krøn 2:45
    66%

    45Sjammajs sønn: Maon. Maon var far til Bet-Sur.

  • Neh 13:1
    66%

    1På den dagen ble det lest opp av Mose bok for folket, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Guds forsamling til evig tid.

  • 2 Sam 3:2
    66%

    2I Hebron fikk David sønner. Hans førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisreel.

  • 2 Krøn 20:1
    66%

    1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

  • Amos 1:13
    66%

    13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos ammonittene, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi de skar opp de gravide i Gilead for å utvide grensene sine.

  • 1 Mos 38:27
    66%

    27Da tiden kom da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.

  • 2 Kong 21:19
    66%

    19Amon var toogtyve år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, datter av Harus, fra Jotba.