1 Mosebok 32:16
tretti diegivende kameler med ungene deres, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti eselfoler.
tretti diegivende kameler med ungene deres, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti eselfoler.
Han overlot dem til tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til tjenerne: Gå i forveien, og la det være et mellomrom mellom flokk og flokk.
tretti diegivende kamelhopper med ungene sine, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.
Og han overga dem i sine tjeneres hånd, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Dra i forveien foran meg, og la det være et mellomrom mellom flokk og flokk.
Tretti kameler som dier med deres unger, førti kyr og ti okser, tjue eselhunner og ti eselhingster.
Og han overga dem i hendene på sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Gå foran meg, og legg avstand mellom hver flokk.
Og han delte dem til sine tjenere, hver flokk for seg; og han sa til sine tjenere: Gå foran meg, og lag plass mellom flokkene.
Han overlot dem til tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa: Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.
tretti melkekameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue esler og ti eselhingster.
Og han overga dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til dem: "Dra foran meg, og sett avstand mellom hver flokk."
Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa: «Følg foran meg og sørg for at det er et mellomrom mellom hver flokk.»
Og han overga dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til dem: "Dra foran meg, og sett avstand mellom hver flokk."
tretti ammende kameler med unger, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti eselfoler.
Thirty camels nursing their young, forty cows and ten bulls, twenty female donkeys, and ten male donkeys.
Tretti diende kameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue esler og ti foler.
Og han antvordede dem under sine Tjeneres Haand, hver Hjord især, og sagde til sine Tjenere: Gaaer for mig og gjører Rum imellem hver Hjord.
And he delivered them into the hand of his servants, every drove by themselves; and said unto his servants, Pass over before me, and put a space betwixt drove and drove.
Han overga dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.
And he delivered them into the hand of his servants, every drove by themselves; and said to his servants, Pass over before me, and put a space between drove and drove.
And he delivered them into the hand of his servants, every drove by themselves; and said unto his servants, Pass over before me, and put a space betwixt drove and drove.
Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: "Gå foran meg, og sett avstand mellom hver flokk."
Og han ga dem i hendene på sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: 'Gå foran meg og la det være avstand mellom hver flokk.'
Han overlot dem til sine tjenere, flokk for flokk, og sa til dem: Gå i forveien med det, og legg et mellomrom mellom hver flokk.
Disse ga han sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til dem: Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.
and delyuered them vnto his seruauntes euery drooue by them selues ad sayde vnto them: goo forth before me and put a space betwyxte euery drooue.
and put them in the handes of his seruauntes, euery flock by them selues, & sayde vnto them: Go ye forth before me, & put a space betwixte one flocke after the other,
So he deliuered them into the hande of his seruants, euery droue by themselues, and saide vnto his seruants, Passe before me, & put a space betweene droue and droue.
And deliuered them into the handes of his seruauntes, euery droue by them selues, and sayde vnto his seruauntes: go foorth before me, and put a space betwixt droue and droue.
And he delivered [them] into the hand of his servants, every drove by themselves; and said unto his servants, Pass over before me, and put a space betwixt drove and drove.
He delivered them into the hands of his servants, every herd by itself, and said to his servants, "Pass over before me, and put a space between herd and herd."
and he giveth into the hand of his servants, every drove by itself, and saith unto his servants, `Pass over before me, and a space ye do put between drove and drove.'
And he delivered them into the hand of his servants, every drove by itself, and said unto his servants, Pass over before me, and put a space betwixt drove and drove.
And he delivered them into the hand of his servants, every drove by itself, and said unto his servants, Pass over before me, and put a space betwixt drove and drove.
These he gave to his servants, every herd by itself, and he said to his servants, Go on before me, and let there be a space between one herd and another.
He delivered them into the hands of his servants, every herd by itself, and said to his servants, "Pass over before me, and put a space between herd and herd."
He entrusted them to his servants, who divided them into herds. He told his servants,“Pass over before me, and keep some distance between one herd and the next.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa til dem: «Gå i forveien, og la det være mellomrom mellom flokk og flokk.»
18Han bød den første og sa: «Når Esau, broren min, møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier disse som går foran deg?»
19«da skal du svare: Det er en gave fra din tjener Jakob, sendt til min herre Esau. Og se, han kommer selv etter oss.»
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
21«Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er selv etter oss.» For han sa: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; siden skal jeg møte ham ansikt til ansikt, kanskje vil han ta imot meg.»
22Gaven gikk da i forveien for ham, men selv ble han i leiren den natten.
23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.
13«Men du har sagt: Sannelig, jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
14Han ble der den natten. Av det han hadde for hånden, tok han ut en gave til Esau, broren sin.
15To hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.
13Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.
14Gå du, min herre, foran din tjener; selv vil jeg føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna kan holde, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
35Samme dag skilte han ut bukkene som var stripete og flekkete, og alle geitene som var spraglete og spekkete, alle som hadde hvite felt, og alle de mørke blant lammene. Dem gav han til sine sønner.
36Og han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob gjette Labans øvrige buskap.
40Jakob skilte ut lammene og lot dyrene vende ansiktet mot de stripete og alle de mørke i Labans flokk. Slik skaffet han seg egne hjorder, og han satte dem ikke sammen med Labans flokk.
7Sendebudene kom tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau, og han er også på vei for å møte deg, med fire hundre mann.»
8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.
3Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanaim.
4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.
5Han bød dem og sa: «Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og har blitt der til nå.»
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
32I dag skal jeg gå gjennom hele flokken din og skille ut derfra hver spekkete og flekkete, og alle de mørke blant lammene, og de flekkete og spraglete blant geitene. Det skal være min lønn.
42Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
1Jakob løftet blikket og så – se, Esau kom, og med ham fire hundre menn. Da delte han barna mellom Lea og Rakel og de to trellkvinnene.
2Han satte trellkvinnene og barna deres fremst, Lea og barna hennes bak dem, og Rakel og Josef bakerst.
23Til sin far sendte han dette: ti esler som bar av det beste Egypt hadde, og ti eselhopper som bar korn, brød og mat til faren for reisen.
24Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: «Krangle ikke på veien!»
17Da brøt Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kamelene.
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
27Men dine tjenere skal gå over, alle våpenføre i krigsstyrken, foran Herren til strid, slik min herre sier.
7For de hadde så mye gods at de ikke kunne bo sammen; landet der de bodde, maktet ikke å fø dem begge på grunn av buskapen deres.
35Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler.
17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra av sted, reis til landet Kanaan.